Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Sukkeravgift og grensehandel:

Inviterer Siv Jensen på danmarkstur

Norsk bransje fortviler over videreføringen av den omstridte avgiften.

STATSBUDSJETTET: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hva statsbudsjettet betyr for deg. Reporter: Steinar Suvatne. Video: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

Den norske sukkervare- og drikkevarebransjen kunne juble tidligere i dag, da det ble kjent at 350-kronersgrensa for momsfritak skal fjernes.

Men bransjen fortviler likevel over punktet i statsbudsjettet som berører sukkeravgiften. Den blir hverken kuttet eller differensiert - men prisjusteres.

- En stadig økende fysisk grensehandel, drevet av det norske avgiftsnivået, svekker konkurransekraften i norsk mat- og drikkenæring, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, til Dagbladet.

Han viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser en galopperende økning i grensehandelen. Grensehandelen økte med 1,25 milliarder kroner i en tolvmånedersperiode (2. kvartal 2018 til 1. kvartal 2019).

Det betyr at nordmenn nå handler for rundt 16,3 milliarder kroner i året.

- Det er de særnorske høye avgiftene som driver den stadig økende grensehandelen. Kun en reduksjon i det høye avgiftsnivået i Norge kan løse dette.

Inviterer på dansketur

Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) trekker fram Danmark som et lysende eksempel. Vårt naboland hadde tidligere en betydelig handelslekkasje til Tyskland, som politikerne nå har halvert ved å gjøre et par enkle grep.

Erlend Vagnild Fuglum i BROD
Erlend Vagnild Fuglum i BROD Vis mer

Som en del av denne avtalen er avgiftene fjernet eller senket på en rekke varer, som danskene tradisjonelt har kjørt over grensen til Tyskland etter.

For eksempel avskaffes emballasjeavgiften på øl og brus, og den planlagte økningen av en rekke avgifter i 2018 annulleres. I år 2000 handlet dansker mat og drikke i Tyskland for 1.200 kroner i snitt, mens tilsvarende tall for 2018 er 600 kroner.

- Jeg vil gjerne invitere norske politikere på tur til Danmark. Vi må lære av dem!

Den optimale politikeren å ta med på tur må være finansminister Siv Jensen (Frp), men det er mange som har noe å lære her, tror Fuglum.

(Dagbladet har videreformidlet invitasjonen, men Finansministeren har av forståelige grunner ikke rukket å svare på den ennå.)

- Finanspolitikere kan lære av avgiftspolitikken, helsepolitikerne om at grensehandel fører til hamstring, og næringspolitikere kan se at det er bra for industri og produksjon, sier han og poengterer:

- Grensehandel medfører også tap av avgiftsinntekter.

Han er oppgitt over at regjeringen ikke har endret eller kuttet i sukkeravgiften, og er redd for at politikerne nå har gitt opp:

- Politikerne snakker som om, vekst i grensehandelen er en naturlov. Men avgifter har konsekvenser. I praksis betyr dette at regjeringen velger å sponse svenske handelsmenn, og norske drikkevareprodusenter betaler prisen.

Beholder sjokkavgiften

Senterpartiets finanspolitiker Sigbjørn Gjelsvik sier seg ikke uventet enig i kritikken:

MISTER ARBEIDSPLASSER: Sigbjørn Gjelsvik (Sp) etterlyser tiltak fra regjeringen. Foto: Stortinget
MISTER ARBEIDSPLASSER: Sigbjørn Gjelsvik (Sp) etterlyser tiltak fra regjeringen. Foto: Stortinget Vis mer

- Til tross for at grensehandelen og tapet av norske arbeidsplasser som følge av dette er rekordhøyt, nekter regjeringen å legge om avgiftspolitikken som medvirker til denne utviklingen, sier Gjelsvik til Dagbladet.

Han viser til at regjeringen i fjor sa at de ikke ønsket å røre avgiften før de hadde mer kunnskap om konsekvensene.

- Nå står konsekvensene for alle å se, og likevel beholder man sjokkavgiften, sier Gjelsvik.

Han trekker fram brusprodusenten Oscar Sylte som i fjor hadde salgsinntekter på drøyt 83 millioner kroner. Rundt 30 millioner av disse ble spist opp av avgifter.

- Jeg tror alle andre enn høyreregjeringens finanspolitikere skjønner hvor vanskelig dette gjør det å drive småskala brusproduksjon i Norge, sier Gjelsvik, og sparker de konservative partiene der det gjør mest vondt.

- Et samlet næringsliv har oppfordret regjeringen gjennom flere år til å reversere avgiftssjokket fra 2018, men igjen viser regjeringen at den ikke lytter, hverken til folk eller næringsliv, fortsetter Gjelsvik.

- De som betaler den høyeste prisen for regjeringens manglende vilje til å lytte, er alle dem som opplever at arbeidsplassen deres i praksis flyttes til Sverige. Og dem blir det altså stadig flere av, sier Gjelsvik.

- Godt for helsa

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Ingvild Kjerkol er bekymret for helseeffekten dette kan få.

ETTERLYSER HELSEASPEKT: Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet. Foto: Stortinget
ETTERLYSER HELSEASPEKT: Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet. Foto: Stortinget Vis mer

- Hva med at dagens avgiftsprofil som beskatter lettbrus og vanlig brus på samme måte? Vi er for en legitim sukkeravgift som nettopp gjør sukkeret dyrere, altså en avgift som gir god helsegevinst, sier hun til Dagbladet.

- Dagens sukkeravgift ble innført for å skaffe statsinntekter – ikke for å skape noen helsegevinst. Arbeiderpartiet er for avgifter som gjør usunne varer dyrere og dermed fremmer forbruk av sunne varer. Samtidig er vi opptatt av at avgiftene ikke må gi ulemper for norske bedrifter og sette norske arbeidsplasser i fare.

Diabetesforbundet mener det er bra at sukkeravgiften ikke avvikles nå - slik deler av næringen ønsker.

- Vi stusser imidlertid over at det ikke står noe i budsjettet om at departementet vil følge utvalgets anbefaling om å erstatte sukkeravgiften med en ny helsebegrunnet avgift. Det virker som om regjeringen sitter på gjerdet i denne saken, sier generalsekretær Bjørnar Allgot.

- All kunnskap viser at avgifter påvirker folks vaner. Det er uforståelig at regjeringen ikke tør å gjøre nødvendige grep for bedre folkehelse, mener han.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media