- Italiensk salat er ikke til å kjenne igjen

Er den strippet for all verdighet?

IKKE ITALIENSK: I italia heter italiensk salat russisk salat. Det er litt mer presist, men den er ikke til å kjenne igjen. Foto: Shutterstock
IKKE ITALIENSK: I italia heter italiensk salat russisk salat. Det er litt mer presist, men den er ikke til å kjenne igjen. Foto: ShutterstockVis mer
- Italiensk salat er ikke til å kjenne igjen

La oss slå det fast med en gang: Italiensk salt er ikke fra Italia. Det som likner mest, kalles «insalata russa» - russisk sala - i Italia.

Og i Russland?

Vel, der går den under navnet «Olivier». Og det er nemlig i tykkeste Moskva vi finner forløperen til dette pålegget.

Den belgiske kokken Lucien Olivier startet på 1860 tallet opp restauranten Hermitage på Trubnaya-plassen. Den dyktige kokken fikk raskt mange stamkunder. Og det kunne han blant annet takke sin salat-oppfinnelse for.

Opprinnelig kalte han det for «fuglemajones». Og det besto av en møysommelig presentert rett hvor pent oppskårede rypebryst og rapphøns lå sirlig dandert med aspikkterninger av fuglekraft. Det var også krepsehaler og kalvetunger smaksatt med provençalsaus.

Og i midten? Jo, her hadde Olivier stolt tårnet opp kokte poteter, franske sylteagurker og hardkokte egg - og majones.

De bemidlede stamgjestene i den russiske hovedstaden gledet seg over den mektige staseligheten. Men, til kokkens grenseløse forferdelse ble han vitne til hvordan gjestene blandet alle herlighetene til en grøtete majoneslapskaus før du fornøyd gikk og satte seg.

Dagen etter bestemte han seg, i pur forakt, for å droppe det tidkrevende opplegget og blandet alt i en diger røre. Vær så god! Gjestenes begeistring var enda større, skulle det vise seg. - Ah! Ferdigblanda!

En av kokkene, Ivan Ivanov, viste seg å være en utro tjener. En dag stjal han oppskriften og litt seinere åpnet han sin egen restaurant. Han gjorde også penger på å selge den sagnomsuste oppskriften til flere forleggere - som gjorde salaten berømt.

Formodentlig var det for å bøte på egen, dårlig samvittighet at han ga salaten navn etter oppfinneren, nemlig Olivier. Og den er fast inventar hver nyttårsaften i de russiske hjem.

Så var det den boksen i kjøleskapet, da. Jo, dette er historien om hvor langt ned man kunne strippe den opprinnelige salaten.

Så er spørsmålet. Har man æren i behold(er)?

Verken Italia eller Russland vil påberope seg denne salaten - som i dag stort sett består av majones, kål og gulrot.

Italiensk salat er ikke til å kjenne igjen.