SMAK AV VINTER: Ta skogen til kjøkkenet, og trekk en varmende vinterdrikk på einer og tyttebær - sunn er den også. 
SMAK AV VINTER: Ta skogen til kjøkkenet, og trekk en varmende vinterdrikk på einer og tyttebær - sunn er den også. Vis mer

Det beste jeg vet, gløgg:

- Jeg ville heller drukket wunderbaum-trær kokt i sirup og dau cola enn tomtegløgg

Heldigvis har Andreas Viestad oppskrift på noe mye bedre. 

Det er ikke slik at man blir snobbete av å jobbe med mat.

Det er ofte motsatt, det kan de fleste kokker, servitører, mat-bloggere og kokebokforfattere fortelle deg.

Grunnen til at vi begynte å jobbe med mat, er at vi elsker mat. Jo mer vi jobber, jo flere nye smaker, jo flere ting er det å elske.

Mer kresen, men liker mer

Man blir kanskje litt mer kresen. Merker forskjellen på helårsasparges fra Peru og aspargesene som kommer fra Hvasser noen uker hver sommer.

På kamskjell som er fanget med slemme trålere før de fryses, og håndfangede kamskjell fra Frøya.

Er ikke det egentlig en bra ting?

Jeg opplever først og fremst at jeg liker langt flere ting i dag enn jeg gjorde før.

Før mat ble min jobb, visste jeg ikke at bottarga (speket rogn), blekksprutpasta, sekkjepåse fra Visdalen, tørrhengt kjøtt eller kaldpresset rapsolje fantes.

Alt sammen deilige ting som gjør at verden smaker bedre.

Djevelens verk

Men så er det noen ting man ikke liker.

Og på samme måte som kjærligheten til den gode maten blir dypere, blir forakten og uviljen mot den riktig dårlige maten større.

Det som før var kjedelig på en forsiktig, nesten umerkelig måte, blir uutholdelig.

Som bake-off-brød med svampkonsistens, altfor søte sauser og baconost. Jeg likte det ikke før, men det plaget meg ikke. Nå kjenner jeg avsky og hvitglødende hat.

Aller verst er tomtegløgg. Det er ikke nissens, men djevelens verk.

Jeg ville heller drukket wunderbaum-trær kokt i sirup og dau cola enn tomtegløgg.

Nei, vent, det ville jeg ikke. Er det ikke nettopp slik tomtegløgg lages? Liker ikke! Det holder!

Derfor er det med et ikke ubetydelig element av gru jeg går inn i adventstida.

Jeg håper tomten ikke kommer. Men så er han allerede der, når jeg kommer inn døra på et ellers hyggelig juleselskap, får jeg en kopp i hånda.

Vi er et kaldt folk i et kaldt land, og vi blir stadig dårligere til å kle oss fornuftig. Derfor trenger vi noe å varme oss på.

Men kan vi ikke bare finne noe bedre?

Smak av skog, høst, vinter - og jul

Nylig lagde jeg en slags te — en infusjon — som var det motsatte av tomtegløgg.

Den besto av einekvister, med barnåler og ennå ikke modne einebær. Og ikke minst av tyttebær, både ferske (eller fryste, det spiller liten forskjell med tyttebær) og tørkede, pluss et par blåbær som også hadde forvillet seg inn.

Resultatet var syrlig, friskt og varmende, med smak av norsk skog, høst og vinter.

Den var det motsatte av tomtegløgg — hadde alt tomtegløggen mangler.

En liten klatt honning kan gjøre den søt, men det er ikke egentlig meningen.

Og hvis det er absolutt nødvendig å servere gløgg, er det bedre å kaste tomten på døra og i stedet helle ei flaske av sin mest ordinære rødvin i gryta sammen med kanelstang og andre krydder.

Det lukter og smaker jul, ikke wunderbaum, og det blir garantert tomt på et blunk.

Les også:

Andreas Viestads spiselige julegaver
Viestads gløggbase
Andreas Viestads ribbevariasjoner