STERKT MØTE: Kåre Willoch har lært mye av barnebarnet Philip. Sammen med dattera kjemper den tidligere statsministeren for å forhindre overvekt hos utviklingshemmede. Video: Lars Eivind Bones / Marie Røssland Vis mer Vis mer

Bestefar Kåre Willoch om sitt barnebarn:

Kampen for å gi Philip et best mulig liv

Overvekt, isolasjon og mangel på trening er hverdagen for svært mange utviklingshemmede. Philip Willoch Syse, derimot, har lært noe lurt av bestefar.

(Dagbladet) Mars, 2001: Hele Vinstra lå badet i påskesol. En gang hadde selveste kong Haakon og dronning Maud lært seg å gå på ski på akkurat samme sted, men det var ikke til særlig hjelp for åtteåringen som nå stavret seg avsted ut fra Fefor høyfjellshotell. Han gikk noen meter, så ramla han. Og ramla igjen. Langt om lenge hadde poden og mammaen forsert den slake bakken ned til vannet, de må ha tilbakelagt en kilometer eller så. Det var ved den store steinen de hadde hatt endestasjon også året før.

Som tradisjonen hadde vært tre år på rad, satte de seg til, for de kom seg liksom ikke videre. Midt i appelsinspisingen ble guttungen vâr en kar i kondomdress som passerte dem i stor fart.

"Det der kan jeg også!" sa gutten henvendt til mammaen, tygget ferdig, iførte seg langrennsskiene - og så gikk Philip Willoch Syse sine første fem kilometer på ski, nesten uten å falle en eneste gang.

Det handler om ikke å gi seg.

Kunsten å gripe livets utfordringer

November, 2017: - Mamma, ta i nå! Det blinker i vannet i det Philip (24) og mamma Cecilie Willoch (59) gjør noe av det de liker aller best; å padle ut fra sundet utenfor hjemmet deres på Snarøya i Bærum. Noen ganger har de med seg matpakke og drikke, og blir borte i mange timer. Men ikke denne dagen, når eks-statsminister Kåre Willoch (89) og fru Anne Marie (88) er igjen på stranden og venter. Vel, de er ikke her i offisielt ærend, enda forbipasserende smiler bredt og gjør et andektig lite bukk når de passerer det eldre paret som sitter rett overfor gangstien.

På livets høst er Kåre Willoch blitt et nasjonalikon på linje med Twist-posen; det er akkurat som han er fylt med mange flere mykere biter enn før.

-Nuvel, sier Kåre Willoch, høyaktuell i NRK1-serien «Da vi styrte landet» hvor han søndag denne helgen er hovedpersonen.

«De fleste av mine venner bor i himmelen, men jeg synes det er enda bedre her.» Kåre Willoch

Så ser han på oss, med blanke øyne beskyttet av solide, svarte innfatninger:

- Det er hyggelig hvis folk oppfatter meg som en mykere person, men det er ikke noe jeg går rundt og tenker på. Jeg holder foredrag av og til, men er veldig forsiktig med å reise langt. Og jeg har ikke tenkt å være en syvende far i huset, så derfor får du meg ikke til å kommentere budsjettprosessen, sier Kåre Willoch og løfter hodet fulgt av to tindrende smilehull.

Senere, når vi sitter rundt det rause kjøkkenbordet til datteren Cecilie og barnebarnet Philip, sier han følgende:

- De fleste av mine venner bor i himmelen, men jeg synes det er enda bedre her.

POSITIV KRAFT: Kåre har lært Philip om sin gode erfaring ved å være høflig, grei og vennlig.
POSITIV KRAFT: Kåre har lært Philip om sin gode erfaring ved å være høflig, grei og vennlig. Vis mer

- Hva mener Kåre Willoch er den største misforståelsen folk har av Kåre Willoch?

- Det har jeg ikke tenkt noe særlig igjennom, ei heller at jeg er blitt så myk.

- Men det var først da du trakk deg fra rikspolitikken og ble Fylkesmann i Oslo at du ble de yngstes beskytter og for alvor opptatt av blant annet barnetrygd?

- Det har sin forklaring, forklarer mannen i rutete, blå skjorte.

- Svekkelsen oppstod i et kompromiss mellom Ap og Krf i 1993, da man satte ned trygden for familier med tre eller flere barn. Deretter kom en periode med en alvorlig svekkelse av barnefamiliers økonomi. Ser man på situasjonen i dag, vil for eksempel en familie med tre barn komme dårligere økonomisk ut enn dem med færre i husholdet. Jeg ville gjerne være med å diskutere hva man ønsker med befolkningsutviklingen. Når fødselstallene går kraftig ned, er det også fordi mange barnefamilier opplever at de er fattige. Uten å forskuttere regner jeg med at det nå blir mer fart i gjenreisingen av barnefamilienes økonomi, sett i forhold til de andre befolkningsgruppene. Det er eiendommelig at familiene med flest barn, ofte også sitter igjen med minst pensjon. Her er det behov for flere tiltak, men - og det understreker jeg - de må komme gradvis. Jeg ser med stor tilfredshet hvordan de fokevalgte tar tak i dette, sier Kåre Willoch.

I videoen øverst i artikkelen forteller Kåre Willoch om hva han skulle ønsket at han visste for 50 år siden, i forholdt hvordan livet ble.

For å understreke at han ikke er noen syvende eller åttende far i huset, gjentar Kåre Willoch nå litt høyere:

- Som sagt: Det må ta tid. Man kan ikke pøse inn tilstrekkelige midler på et blunk.

Til kamp for de funksjonshemmede

MEDALJEVINNER: Philip har sølv og bronse fra Special Olympics, verdens største idrettsarrangement for mennesker med utviklingshemning.
MEDALJEVINNER: Philip har sølv og bronse fra Special Olympics, verdens største idrettsarrangement for mennesker med utviklingshemning. Vis mer

Det er ikke tv-serien eller gjenreisningen av barnetrygden som er årsaken til at tre generasjoner Willoch nå møter Dagbladet . Nei, om vi så hadde spurt om å få intervjue vår tidligere statsminister halvannet år etter at han brått ble kreftoperert i april 2016, ville svaret trolig blitt et høflig nei takk.

Temaet vi skal snakke om, oppleves for statsmannen som noe mye større enn ham selv - nemlig om hvordan barnebarnet Philip og hans likesinnede skal sikres en best mulig framtid.

Datteren Cecilie ble langt fra overrasket da Dagbladet nylig siterte forskning fra Frambu Senter for sjeldne funksjonshemmede som viser at fire av fem utviklingshemmede er overvektige eller fete. Hjertesykdom, diabetes-2, brystkreft, tarmkreft og andre kreftformer knyttet til overvekt rammer denne gruppen som er dobbelt så disponert som andre befolkningsgrupper for overvekt. Hvem skal passe på helsa deres om de ikke klarer det selv, spør professor i ernæring, Svein Olav Kolset, i artikkelen som ble publisert i begynnelsen av måneden.

SPIS OG DRIKK: Mat-journalister Lars Gulbrandsen og Christopher Sjuve tar deg gjennom de viktigste mat- og drikkesakene denne uka. Video: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

Etter 24 intense år som mamma til Philip, vet Cecilie Willoch så altfor godt svaret på professorens retoriske spørsmål. Og at nok er nok. At gutten hennes er en solskinnshistorie, vitner medaljedrysset fra Special Olympics i Sør-Korea og Los Angeles om. Philip Willoch Syse er ikke overvektig, isolert eller dårlig trent - slik veldig mange andre i samme situasjon er - men det er fordi en samlet familie har bidratt.

- Hva med alle dem som ikke har mulighet til å kjøre barnet deres på trening, eller har nettverket som kan støtte dem? spør Cecilie.

«Historisk superbaby i vente», skrev VG over hele forsiden i 1992. Den kommende babyen hadde jo to tidligere statsministere som bestefedre, Kåre Willoch og Jan P Syse. Samme dag måtte Cecilie Willoch innom en butikk.

- Ække du hu som venter superbaby da? utbrøt ekspeditrisen da hun så den vordende mammaen på vei inn i prøverommet.

Kunsten å håndtere det uventede

I dag er Cecilie glad for at hun ikke visste noe om hva som skulle komme. Hun har ofte tenkt på hva kusinen hennes fortalte i dåpen: Det med å motta noe som er annerledes, er godt beskrevet i litteraturen, men uansett tar det tid å lære seg å håndtere det. Det er som Matteus sier i Bibelen: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» I bunn og grunn handler det om å håndtere det uventede, resonnerer Cecilie.

Kåre Willochs datter er i dag lærer ved Forsvarets høyskole. Hun har brukt mye av sin fritid til å holde foredrag om sine personlige erfaringer, skrevet kronikker, sendt leserbrev og stilt til debatt - og er glad for å ha valgt åpenhet om sønnen. I 2006 fikk hun Livsvernprisen.

- Jeg mener at alle mennesker har samme verdi, også om man er født med en funksjonshemning. Og at vi må reflektere grundig over hvordan vi, som samfunn, forholder oss når det skal komme nye barn som har en funksjonshemning, sier Willoch.

Over oss ved det avlange kjøkkenbordet henger en italiensk lampe. Skjermen er full av lapper med oppmuntrende meldinger. Det samme er Kåre Willoch og kona Anne-Marie som sitter i enden, også de glødende opptatt av hvordan samfunnet skal ta vare de funksjonshemmede.

- Hvordan tok dere imot Phillips ankomst til verden?

Kåre Willoch svarer prompte:

- Det gikk overraskende greit, synes jeg. Avgjørende i så måte var det at vår datter tok situasjonen så fint. Vi var slett ikke ukjent med problemstilllingen, kan du si. Forloveren min hadde også fått et slikt barn, så derfor kjente jeg godt til en del av utfordringene som ventet. Når jeg tenker tilbake, har de funksjonshemmedes situasjon alltid vært en problemstilling som har engasjert meg. Også her gjaldt det å se på oppgavene og mulighetene.

- På hvilken måte?

- Ja, i tillegg til de personlige, er de psykisk utviklingshemmede i en utfordrende situasjon over hele verden. Slikt stiller alle samfunn overfor viktige oppgaver, fremholder 89-åringen.

«Bestefar sier at det går bra.» Philip Willoch Syse om hvorfor han ikke er redd før konkurranser

I en av episodene i TV 2-serien «Suverene helter» fra 2015 blir Philip spurt om han er nervøs før konkurranser. Da svarer han at nei, det blir han ikke: «For bestefar sier at det går bra.»

Overfor Dagbladet Magasinet utdyper Kåre Willoch:

- Det jeg har forsøkt å fortelle Philip, er at det viktigste ikke er å vinne, men å delta. Det var alminnelige godord da jeg var yngre. Jeg har oppriktig tro på gleden over å gjøre det beste ut av dagen, og at det helst vil gå bra. Hvis noe av det har hjulpet ham, er jeg takknemlig, sier bestefaren, det siste med stemmevolum på nesten nederste styrke.

MED BESTEMOR OG BESTEFAR: - Philip tar alt på beste måte, ja, alt som er å glede seg over, sier Kåre Willoch og kona Anne Marie.
MED BESTEMOR OG BESTEFAR: - Philip tar alt på beste måte, ja, alt som er å glede seg over, sier Kåre Willoch og kona Anne Marie. Vis mer

Datteren Cecilie ser kjærlig bort på den samme mannen.

- Far har lært Philip mye om å være høflig, grei og vennlig. Av og til, når gutten min er fristet til å gå over streken, kan jeg si: Ville bestefar ha gjort dette? NEI! roper Philip, så stanser han og ler...

- Det var da veldig hyggelig sagt, sier Kåre Willoch, og føler behov for å kvittere tilbake:

- Jeg setter sånn pris på Philips optimisme og positive innstilling til livet generelt. Han tar alt på beste måte, ja alt som er å glede seg over - og lar seg ikke deprimere. Der har vi alle meget å få med oss, sier han.

- Husker du hva Philip - eller Philippos - betyr på gresk? Den som elsker hester, supplerer Cecilie Willoch når hun skjenker oss kaffe.

Hennes Philip elsker slalom og padling - og stadig drømmer om å komme til Special Olympics for tredje gang. Han har sølv fra 200 meter padling under lekene i Los Angeles og bronse fra slalom i Sør-Korea.

- Philip har ikke det samme konkurranseinstinktet som mange andre, men at han fikk være med på Special Olympics sporet til stor innsats og var veldig motiverende for å trene, erindrer mamma Cecilie.

I BEVEGELSE: Philip Willoch Syse og mamma Cecilie lever et aktivt liv. Noen ganger har de med seg matpakke og drikke på padleturen, og er avgårde i mange timer.
I BEVEGELSE: Philip Willoch Syse og mamma Cecilie lever et aktivt liv. Noen ganger har de med seg matpakke og drikke på padleturen, og er avgårde i mange timer. Vis mer

Bestefar Kåre lar smilet danse over ansiktet når barnebarnet stolt viser fram alle premiene som er blitt ham til del.

- Hjemme hos oss er det Anne Marie som er flinkest. Hun tar ti minutter morgengymnastikk hver dag, så tar jeg en tredjedel av den. Men vi går absolutt hver dag, oppsummerer nestoren i Willoch-familien.

Så legger han skyndsomt til:

- Ja, så er det husarbeid. Men jeg må tilstå at det gjelder ikke meg...

- Det virker som dere har et godt liv? innskyter Magasinets fotograf.

- Ja, tror det. Et sunt og godt liv, sier Kåre med øynene henført på fruen.

Et godt liv er familien også enige om at Philip har. Bærum kommune har lagt til rette, slik at 24-åringen kan være kantineassistent i personalkantina hver dag.

- Jeg er imponert over hvordan gode krefter drar sammen på denne arbeidsplassen, sier Kåre Willoch.

- Vår tids omsorgssvikt

Cecilie Willoch er også takknemlig for tilbudet som sønnen har fått, men etter å ha fulgt i Philips fotspor - og enda oftere gått foran - har hun oppdaget mange mangler rundt samfunnets behandling av de utviklingshemmede:

- Enten det har vært i barnehagen, på skolen og andre steder, er det forbløffende mange ansatte som ikke ser hvor viktig samspillet mellom mat, mosjon og helse er. Det har vi tatt noen runder på, sier hun.

- Åh, mamma, du bestemmer alt! sier Philip, men han virker ikke spor irritert av den grunn.

Under samtalen vår blir 24-åringen ekstra interessert når moren forteller om hvordan løfte-i-flokk-mentaliteten på Risøya folkehøyskole og senere Valdres folkehøyskole ga Philip to veldig fine år.

- Der fikk han være en del av gjengen, sier Cecilie.

Philip samtykker, og fyller ut:

- Jeg hadde det fantastisk på folkehøyskolen!

Allerede i begynnelsen fikk Cecilie Willoch kjenne på at det ville bli en evigvarende utfordring å sørge for at Philip skulle få en tilstrekkelig sunn og god oppvekst.

- I den første tiden var noe veldig bra på sykehuset, men det som tok tid var å få spesialisthjelp: Det er så viktig for alle barn i denne situasjonen å begynne opptrening med fysioterapeut og logoped så tidlig som overhodet mulig. Jeg tør knapt å tenke på hvor mye tid jeg har brukt til å fylle ut søknadsskjemaer for å få hjelp. Det meste er blitt mye bedre i løpet av en generasjon..., sier Cecilie.

De siste 11 ordene kommer langsomt, som om de er i en gruppe bak de andre.

Men så er det bare for at den driftige mammaen skal ta sats og snakke hva som opprører henne inn til sjelen:

- Det er altfor mange utviklingshemmede som er passivisert, som overspiser og er ensomme. Den uhelsen som kommer av dette er vår tids omsorgssvikt.

- Hvor oppstår det største problemet?

- Det blir altfor mye kos, for lite vekt på aktivitet og kosthold. Da Philip gikk på barneskolen, hadde de skikurs innenfor skolefritidsordningen (SFO), men da fikk jeg vite at han skulle sendes på et eget kurs - og det kurset skulle jeg nok finne opp selv. Da var ikke mor særlig blid, kan du tro! Mange blir fort overvektige når de flytter for seg selv og ikke lenger spiser med familien; da sklir det ut. I avveiingen mellom selvbestemmelse kontra faste rammer passer selvbestemmelse innenfor faste rammer best for min sønn.

For tre år siden flyttet Philip inn i en borettsleilighet, hvor han bor fra mandag til fredag. Da spiser han middag sammen med andre som også bor i sameiet, laget under ledelse av kommunens ansatte.

- Philip bor hos meg i helgene , når han ikke er på besøk hos faren sin som han ser veldig opp til og er svært glad i, forteller Cecilie Willoch om eks-mannen Christian Syse, ambassadør i Stockholm.

- Hvordan gikk overgangen da Philip flyttet hjemmefra?

- Jeg hadde hørt at kvaliteten på maten var svært omdiskutert, både fordi kunnskap om mat og helse er mangelvare – og fordi kommunen hadde lagt så stor vekt på egenbestemmelse. Fordommene ble oppfylt da Philip i den første perioden ble servert gratinerte poteter med fløte og ost. Punktum! Da vi skulle lage det individuelle vedtaket, insisterte jeg på at bistanden han skulle få til å lage mat, måtte gjelde mat i henhold til en plan vi satte opp. Men det finnes ikke ernæringsfysiologer i kommunen som kan hjelpe til med dette - så derfor måtte jeg finne en privatpraktiserende. Så skal det gjennomføres... Jeg skjønner veldig godt at ikke alle foreldre orker å holde på slik, og det er derfor jeg snakker om dette, sier Cecilie.

- Hvorfor måtte du bruke ernæringsfysiolog til dette?

- Jo, fordi jeg i starten opplevde at de ansatte himlet med øynene og liksom ikke tok meg på alvor, bare fordi jeg kom som mor. For å få det skriftlig og strukturert at Philip skulle få sunne og varierte måltider, og fra en autorativ kilde, trengte jeg derfor et papir med stempel på.

Under samtalen rundt kjøkkenbordet hjemme hos Kåre Willochs datter kommenterer hovedpersonen selv stadig temaene vi snakker om.

- Jeg spiser av og til sunt og av og til usunt. Jeg liker salat, masse grønnsaker og fisk - men også chips og brus, sier han.

Har utfordring til helseministeren

Hver lørdag morgen tar han bussen til Oslo for å trene. Mamma Cecilie kjenner til flere av Philips likesinnede som bor for seg selv og kan ligge i sengen til klokken 12 i helgene, før de lager muffins til formiddagsmat og sitter inne resten av dagen.

- Hvordan ordner dere fritiden?

- For de fleste andre er organisert idrett noe man tenker på som barn og i ungdomstiden. Men for Philip må dette også gjelde i voksenlivet, for hvis ikke kan han veldig fort bli sittende for seg selv. Jeg skulle ønske at Idrettsforbundet klarer å se hvor viktig det er å satse mer på dette - og ikke så mye på toppen. For alle pengene de bruker på en dopingtatt utøver eller en middag kunne de ha sendt et helt lag til Special Olympics! kvitterer Cecilie Willoch.

Selv har mor og sønn laget seg sitt eget lille idrettsforbund, med trening på Friskis & Svettis tirsdag, padling med Bærum Kajakk Klubb onsdag, trening med idrettslaget Heming i Oslo lørdag og felles tur i marka søndag. Så kommer slalomen med Vivil om vinteren.

- Det er veldig få idrettsklubber i Norge som har et greit tilbud til mennesker med utviklingshemninger, så jeg er veldig takknemlig for det Vivil, Heming, BKK og Friskis har fått til, sier hun.

- Pappa er kjempeflink med sport, supplerer Philip.

- Hva ønsker du som mamma at helse- og omsorgsminister Bent Høie bør gjøre, dersom han leser dette?

«Vi kan ikke ha det sånn at det bare er de som har aktivistforeldre som kan holde seg sunne.» Cecilie Willoch

- At vi får en folkeopplysning overfor alle som jobber med barn og unge med spesielle behov og mye bedre utdanning og ordninger. Vi kan ikke ha det sånn at det bare er de som har aktivistforeldre som kan holde seg sunne.Vi må inkludere dem som ikke har foreldre som orker å kjøre over alt og holder på tidlig og sent. Eser man ut, kommer følgesykdommene fort. Man blir dysfunksjonell, og det er svært krevende å starte trening når man er så tung. Tidligst mulig må alle forstå behovet for sunn mat, sosial omgang og aktivitet. Bedre ordninger for organisert trening er avgjørende. Nå får jeg nesten dårlig samvittighet, for vi møter hver eneste dag veldig flinke og kompetente mennesker som gjør sitt aller beste, sier hun.

I en tekstmelding noen dager senere tilføyer Cecilie følgende:

En siste lille ting: det dreier seg jo ikke bare om hva Bent Høie skal gjøre - det er jobb for utdanningsministeren, idrettsministeren, arbeidsministeren, kommunalministeren, kommune-Norge - og egentlig - litt deg og meg, dvs lokalsamfunnene og frivillig-Norge. Helseministeren kan ikke ordne en slik utfordring alene. :)

Takknemlig for støtten

Cecilie Willoch føler stor takknemlighet overfor sine foreldre og måten de hele tiden har stilt opp.

KAN GI MAGEPROBLEMER: : Emma Elisabeth Vennesland i Europeiske Reiseforsikring forteller om hva du ikke bør å spise på feire, dersom du vil unngå magetrøbbel. https://www.dagbladet.no/mat/klart-for-rekordutbetaling-ferie-drommen-endte-i-mareritt-for-titusener-av-nordmenn/68856025 Video: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

- Jeg har fått fullservice fra mor og far, og det har vært helt nødvendig. Hvis jeg har måttet jobbe sent eller vært på tjenestereise, har jo Philip måtte være et sted. Mine foreldre har vært mye barnevakter og hjulpet til ved sykdom. Det har vært så viktig, og de har aldri sagt nei! konstaterer hun.

- Hvordan vil du som mamma beskrive Philip?

«De som mener at vi skal selektere babyer ut fra matematikk-kunnskaper, har misforstått.» Cecilie Willoch

-Han er først og fremst seg selv, så er han del av vår familie og av Syse-familien. Så er du norsk, fra Oslo, og først langt nedi der kommer diagnosen, sier Cecilie og ser kjærlig mot sin sønn.

Hun retter rette ryggen hvis noen kommer med en sleivbemerkning om 24-åringen, men det skjer sjelden.

- Tvert imot, jeg opplever at Philip er velkommen over alt!

- Men vi er ikke helt ferdige med diskrimineringen?

- Nei, det har vært noen episoder. Da han var i skolealder, kom jeg med Philip på kommunens fritidsordning om sommeren, og da jeg skal hente får høre: «Det er ikke nødvendig at han kommer i morgen, vi har egne ordninger for ham.»

- Du har sterke meninger om sorteringssamfunnet?

- Gjett om! responderer Cecilie.

Fort kommer det:

- Menneskeslekten har lyktes godt her på jorden, fordi vi har hatt evnen til å løfte i flokk - og evnen til å se hverandre som samfunn fordi vi er forskjellige, ikke på tross av at vi er forskjellige. Mennesket er født med stor evne til omsorg og til å danne grupper - søke mening. De som mener at vi skal selektere babyer ut fra matematikk-kunnskaper, har misforstått. Hvis det bare er plass til de pene og flinke, vil i neste omgang dem med store neser ryke ut. Alle opplever en krise i løpet av livet, og den må vi håndtere. Å tro at vi kan sortere bort at livet har utfordringer, er en tåpelig idè, fremholder hun.

Cecilie Willoch har alltid hatt stor stans for Kristin Halvorsen, bortsett fra den gangen SV-toppen raste mot alle som hadde praktikanter og mente man måtte vaske møkka si selv.

- Hvis du lever i en A4-familie er det sikkert greit, men det er ikke greit når du er alene og er sosionom, pedagog, lobbyist, sekretær, transportbyrå og i full jobb samtidig. Da blir det for mye, og derfor var avlasterne redningen for meg - og jeg brukte dem vel egentlig som praktikant og betalte litt for det. En gang måtte jeg stå skolerett i kommunen for dette. Jeg ba avlasteren gjøre litt husarbeid i stedet for å gå på kino med Philip. Men for meg var den beste avlastingen å få litt hjelp i huset.

- Hva har Philip gjort med livet ditt?

- Det blir et litt annet liv, og et ganske interessant liv. Min opplevelse er at det er morsommere hvis man griper fatt i det som kommer.

Så reiser hun seg, tar farvel med foreldrene som skal hjem til huset på Ullern i Oslo. Tilbake igjen på kjøkkenet, ser 59-åringen lenge på sønnen sin som fortsatt har alle medaljene i en haug på bordet foran seg:

- Det er noe med Philip jeg så sterkt beundrer. Han er så flink til å ta ting som skjer på en god måte og har en fabelaktig evne til ikke å bli fornærmet. Sånt bare flyr rett over hodet hans. Jeg klarer ikke det, men jeg øver. Også har vi det veldig morsomt sammen. Vi har det rett og slett veldig ålreit, og det er vel i bunn og grunn det livet handler om. Egentlig, når jeg tenker etter, føler jeg at jeg fikk en super baby...