Grønn bølge:

Kiwi åpner superbutikken: Slik ser den ut

Dagligvarekjedens nye butikk skal bane vei for nye, miljøvennlige bygg.

TAR TAK FOR MILJØET: Taket på butikken er dekket av mose, blomstereng og 12 humlekasser.
TAR TAK FOR MILJØET: Taket på butikken er dekket av mose, blomstereng og 12 humlekasser.Vis mer

- Med byggingen av denne butikken grep vi sjansen. Vi har tatt i bruk alt vi har lært i de andre miljøbutikkene, sier en stolt Jan Eilif Johansen, som er butikkutviklingssjef i Kiwi-kjeden.

STOLT: Butikkutviklingssjef i Kiwi Jan Eilif Johansen er stolt av nysatsningen.
STOLT: Butikkutviklingssjef i Kiwi Jan Eilif Johansen er stolt av nysatsningen. Vis mer

Torsdag åpnet Kiwi dørene til deres nye superbutikk i Hokksund med brask og bram. Målet med prosjektet er at bygget skal være et flaggskip for alle gode, bærekraftige løsninger for hele kjeden.

- Det er ekstra artig at vi faktisk gjør dette i Hokksund, her hvor Kiwi åpnet sin aller første butikk for 40 år siden, forteller Johansen som mener det er viktig å ha høye mål:

- Framover vil vi plukke elementer fra dette bygget når vi skal bygge nye butikker. Vi ser også på muligheten til å gjøre om på eksisterende bygg.

Massiv satsing

- Dere kaller det et miljøbygg. Hva er det som gjør dette bygget så miljøvennlig?

- Det er mange ting. Som ett eksempel er materialene i gulvet laget av såkalt lavkarbon-betong. Resten av materialene er laget av massivtre. Det skaper et godt innemiljø og krever mindre oppvarming på vinteren og mindre nedkjøling på sommeren.

GRØNN BØLGE: Kiwi satser på miljøvennlige byggematerialer i sine nye butikker.
GRØNN BØLGE: Kiwi satser på miljøvennlige byggematerialer i sine nye butikker. Vis mer

- Massivtre er vinden om dagen?

- Ja, massivtre er svært interessant som materiale med mange fordeler. Vi skulle gjerne brukt norsk tre, men det var ikke tilgjengelig da vi startet prosessen. Vi vet at det nå kommer norske produsenter av massivtre og vil selvsagt vurdere dem framover, sier Johansen.

- I tillegg til tiltak som etter hvert har blitt standard i Kiwi, som lokk på kjøl og frys, bruker vi nye kuldemedium som ikke forurenser. Dette har vært et problem i eldre anlegg, og vi jobber nå for å fase ut disse HKF-anleggene i alle våre 673 butikker. Vi er godt over halvveis med det, forteller han.

- Hvorfor valgte dere akkurat dette bygget?

TAR TAK FOR MILJØET: Taket på butikken er dekket av mose, blomstereng og 12 humlekasser.
TAR TAK FOR MILJØET: Taket på butikken er dekket av mose, blomstereng og 12 humlekasser. Vis mer

- Dette bygget var faktisk et av bidragene da vi arrangerte en arkitektkonkurranse i 2015. Dette konseptet vant ikke konkurransen fordi vi var ute etter et konsept som var tilpasset mindre butikker. Men, vi klarte likevel ikke å legge bort denne ideen. Den var rett og slett så interessant og spennende at vi måtte gjennomføre den, avslører Johansen.

Har humler på taket

- Hva var det som fascinerte?

- Det vi syntes var spesielt med forslaget var fasongen på bygget, uttrykket med trekonstruksjon og glass, og sedumtaket (en lett type tak dekket av planter, red anm.). Det er altså dekket av en slags mose som holder på vann og som ikke vokser seg særlig høyt. I tillegg har vi laget en krans av en blomstereng rundt hele taket som er godt å ha for humlene.

- Humler?

HUMLESUS: På taket av den nye butikken er det 12 humlekasser.
HUMLESUS: På taket av den nye butikken er det 12 humlekasser. Vis mer

- He-he ... Ja, vi har samarbeidet med «La humla suse» og nå er det faktisk 12 humlekasser på taket her.

- Hva med Kiwi-butikker som allerede eksisterer?

- I tillegg til å bygge nye miljøbutikker, oppgraderer vi de eksisterende butikkene ut ifra erfaringene vi gjør i miljøbutikkene. Det gir stor effekt og bidrar til vårt mål om å bli klimanøytrale.

- Er det flere grep som er verdt å merke seg?

- Jada. For eksempel brukes nå overskuddsvarmen til oppvarming av lokaler. Vi regner med at et bygg som dette bruker rundt 50 prosent mindre strøm enn konvensjonelle bygg. Det er nok et eksempel på at bærekraft og bunnlinje mange ganger går hånd i hånd.

- Kommer dere til å bygge flere slike superbutikker?

- Dette er bare begynnelsen. Vi kommer kanskje til å bygge fem-seks tilsvarende bygg.

- Det er faktisk kjempemoro. Og det går fort sport i å gjøre byggene mest mulig klimavennlige. Vi er hele tiden på jakt etter ting vi kan gjøre bedre.

- En jobb å gjøre

- Det er et spennende prosjekt som Kiwi her har bygget. Det er spesielt bra at de har redusert klimafotavtrykket fra materialene i bygget, sier Guro Hauge i Zero som er spesialist på miljøvennlig materialbruk.

Kiwi åpner superbutikken: Slik ser den ut

- Jeg håper dette gir inspirasjon til at mange andre følger etter. Det som blir viktig fremover er at det ikke stopper med dette ene utstillingsvinduet, men at det setter en standard for alle de nye butikkene som skal bygges, sier hun til Dagbladet.

- Det store løftet som dagligvarehandelen må gjøre er å se på alle de eksisterende butikkene. Her trengs det å gjøres en jobb for å redusere energibruken, og se på om det mulig å bruke eksisterende lokaler i stedet for å bygge nye, legger Hauge til.

Rema og Coop også på ballen

Også de andre dagligvarekjedene har jobbet med ulike miljø- og bærekraftsstrategier i en rekke år.

Rema 1000 har samarbeidet med blant annet SINTEF og Snøhetta for å skape framtidas miljøbutikker. De har utviklet fire typer: Fjell, land, by og fjord, tilpasset ulike miljøer.

- Vår nye standardbutikk har opptil 50 prosent lavere energiforbruk. I tillegg til at vi har åpnet nærmere 30 slike butikker, har vi gjort tiltak i eksisterende butikker for å redusere vår totale miljøpåvirkning, kunne Kaia Østbye Andresen, sjef for miljø og samfunnsansvar i Rema 1000 fortelle til Dagbladet tidligere i år.

Rema 1000s miljøtiltak har redusert utslippene per butikk med 59 prosent i snitt siden 2013 da også kom med sin første miljøbutikk i 2013.

- Coop lanserte sin første miljøstrategi i 1990. Et av målene var at vi skal ha de mest miljøvennlige butikkene, og vi har jobbet systematisk med dette siden, sier Knut Lutnæs, miljøsjef i Coop.

I en periode var alle Coops Extra-butikker Svanemerket, en nordisk miljøsertifiseringsordning. Meny har valgt en annen ordning, og alle kjedens butikker er miljøfyrtårnsertifisert - det vil si at de bruker dette styringsverktøyet i alle miljøspørsmål.

Det er rett og slett litt vanskelig å få oversikt.

- Det er kanskje ikke så viktig hvem som er først og størst, men at alle gjør noe, sier Fossbakken.