Kiwi-skole roses opp i skyene: - Ble sjokka

- Skal aldri gjør noe annet enn å jobbe i butikken.

EVIGGRØNN: Hanne Høivik følte mye gikk galt i rød russedress, men da hun byttet til grønn uniform snudde alt. Foto: Kiwi
EVIGGRØNN: Hanne Høivik følte mye gikk galt i rød russedress, men da hun byttet til grønn uniform snudde alt. Foto: KiwiVis mer

- Jeg skal aldri slutte i Kiwi, sier Hanne Høivik.

Hun er nå 33 år gammel, men har bestemt seg. Allerede som 21-åring ble hun sjef for alle i butikken. Det hadde hun ikke trodd da hun satt i russedressen, hadde strøket i fag og følte at alt på videregående hadde gått skeis.

- Jeg klarte det fint. Fikk femmere og seksere, forteller Hanne. Skolen var noe hun behersket. Og karakterene på ungdomsskolen tilsa at hun skulle ta en lang utdannelse.

Slik gikk det ikke.

Etter ungdomsskolen kom Hanne inn på Forus Videregående Skole utenfor Stavanger.

- Jeg bestemte meg for å ta media og kommunikasjon. Men, når vi skulle gå andre året, var det bare plass til halvparten av oss. Det førte til at snittet ble kjempehøyt. Så da kom jeg ikke inn.

- Hva gjorde du da?

- Da ble det grafisk.

- Grafisk?

- Ja. Jeg måtte bytte skole til Randaberg. Og der kom vi inn i et maskinrom hvor vi lærte om tromler, maler og blekk. De hadde visst printere også, men faget føltes utrolig utdatert. Læreren ba alle som hadde valgt seg til faget om å rekke hånda i været. Det kom en hånd, sier Hanne.

RUSS: Hanne følte mye gikk på tverke på videregående. Nå er det meste på skinner igjen. Foto: Privat
RUSS: Hanne følte mye gikk på tverke på videregående. Nå er det meste på skinner igjen. Foto: Privat Vis mer

- Det verste var at jeg måtte ta tre busser, fram og tilbake, for å gå på denne skolen. Bare for å ta en utdanning jeg ikke følte jeg kunne bruke. Dette føltes fullstendig bortkasta, forteller Hanne.

- Jeg klarte ikke å fullføre allmenn. For meg var det helt umulig å sitte stille og analysere dikt da jeg var 18 år.

Ved siden av skolen tok Hanne flere jobber. Den ene var å jobbe med en multihandicappet gutt.

- Det lærte jeg mye av og tenkte at jeg gjerne ville jobbe med, sier Hanne. Når jeg kan hjelpe noen i vansker med en jobb i butikk, så er det veldig givende.

Plutselig sa sjefen opp

Hanne hadde også en jobb på Europris.

- Sjefen min var veldig god. Og da han begynte i Kiwi fulgte jeg med ham dit. Det beste med butikkjobben var at de var så gode til å lære oss opp. De trodde på oss, rett og slett, sier Hanne som nesten virker frelst.

Plutselig fikk hun også spørsmålet om hun kunne være assisterende sjef.

- Plutselig sa sjefen opp. Jeg hadde bare vært der i åtte måneder, men butikken måtte ha en ny sjef, forteller den blide rogalendingen.

- Vi var jo mange der. Men, noen sa jeg skulle søke. Det gjorde jeg. Og jeg fikk jobben. Jeg ble sjokka. Jeg var jo bare 21 år. For ett og halvt år siden hadde jeg sittet i russedressen uten en plan, sier hun og kommer med en klar oppfordring til alle unge:

- Jeg sier til alle som kommer til meg i praksis, om du er fra NAV eller er nyansatt: Gjør det beste du kan hver dag! Hvem vet, plutselig trenger du meg som referanse. Tenk bare om jeg hadde gjort en dårlig jobb på Europris? Var jeg dårlig der, hadde ikke sjefen min tatt meg videre.

Hanne er et eksempel på en som ikke fikk spesielt relevant utdannelse fra det offentlige, men har klart å skaffe seg verdifull kompetanse gjennom arbeidslivet. Nå presser organisasjosen Virke på for at Hanne og andre i hennes situasjon skal få et håndfast bevis på hva de kan - og dermed samme anerkjennelse.

PÅ STRAK ARM: - Joa, det går sa Hanne og tok over butikken på Joa utenfor Stavanger.
PÅ STRAK ARM: - Joa, det går sa Hanne og tok over butikken på Joa utenfor Stavanger. Vis mer

I dag ser Hanne mange som kommer innom og jobber i butikken i en periode. Og mange får god opplæring internt i bedriften, særlig gjennom Kiwi-skolen. Her lærer man det aller meste om butikkdrift, men det er likevel lite å slå i bordet med når man skal søke andre jobber.

- Det som er synd, er at det man lærer her, ikke er verdt mye når du skal søke en annen jobb. For meg er det ikke noe problem, for jeg skal aldri bytte jobb. Men, det er jo mange her som sitter på mye og solid kompetanse de ikke har papirer på.

Virke: på høyde med offentlig skole

- Kiwi-skolen er nå så bra, at dersom man sammenlikner dette med en fagbrev i salg, så har Kiwi-skolens elever den samme kompetansen. Men, problemet er at de ikke anerkjennes for kompetansen de faktisk har, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

- Tar ikke bransjen seg av dette selv ved å vurdere realkompetanse?

- Jo, men dersom vi ser framover, vil endringstakten øke. Og våre prognoser viser at antallet sysselsatte i varehandelen vil synke med hele 40.000 jobber fram mot 2030. Derfor blir det ekstra viktig at vi skaper et system med et formelt kompetansebevis.

40.000 JOBBER FORSVINNER: Ivar Horneland Kristensen er bekymret for hva som skjer med de som jobber med varehandel i årene som kommer.
40.000 JOBBER FORSVINNER: Ivar Horneland Kristensen er bekymret for hva som skjer med de som jobber med varehandel i årene som kommer. Vis mer

- Hvordan skal dette foregå i praksis?

- Vi ønsker oss en en ordning hvor man kan veksle inn denne kompetansen i formell utdanning.

- Vi ser at utdanningssystemet lett blir hengende etter. Hannes historie forteller oss jo nettopp at det hun lærer på Kiwi, er mer relevant enn det hun har lært på skolen. Når jeg hører hva studentene sier, vil de har mer praksis for å holde tritt med hva som faktisk skjer, sier Horneland Kristensen til Dagbladet.

- Digitalisering innenfor handel blir viktigere, også inne i butikken. Kombinasjon mellom nett og butikk blir helt sentralt framover. Det er sammenliknbart med hva som skjer i bilbransjen: Dersom alle på skolen bare lærer om bensinmotorer nå, er de kanskje ikke skolert for en framtid hvor bilene er elektriske.

Sanner: Næringslivet må ta ansvar

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) ser poenget med denne type kunnskapsdokumentering:

- Jeg er enig i at man bør få en sterkere anerkjennelse av realkompetanse. Dette er først og fremst et ansvar for næringslivet selv, sier han.

VIL EVALUERE: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner vil nå evaluere balansekunstmodellen.
VIL EVALUERE: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner vil nå evaluere balansekunstmodellen. Vis mer

- Det samme gjelder det å dokumentere denne kompetansen, slik Kiwi er flinke til - gjennom Kiwi-skolen.

Virke har i samarbeid med Kiwi, Meny og IKEA utviklet den såkalte balansekunstmodellen. Ideen er å bli enige om en måte å beskrive realkompetanse som kan brukes på lik linje med formell utdanning.

- Kunnskapsdepartementet er med å finansiere evalueringen av denne modellen. Jeg er åpen for å prøve ut ulike modeller slik at man får en dokumentasjon som anerkjenner realkompetansen, fastholder Sanner.

- At Kiwi-skolen overhode eksisterer, er ikke det et signal om at noe bør justeres i utdanningssystemet?

- Vi endrer det formelle utdanningssystemet. Vi fornyer hele skolen med nye læreplaner fra 2020. Og vi gjennomfører et yrkesfagsløft hvor vi tilpasser fagene mer til behovet i næringslivet, sier Sanner.

- Vi har allerede fått på plass ordningen «fagbrev på jobb». Det vi vil se mye av framover, er fleksible ordninger og mer læring i arbeidslivet. Nøkkelen for næringslivet ligger i å dokumentere denne kompetansen, framholder Sanner.

FLOM: Flere steder på østlandet er rammet av stigende vannstander. En Kiwi-butikk i Elverum ser vannet komme nærmere og nærmere. Video/reporter: Emilie Rydning / Redigering: Ørjan Ryland / Foto: Lars Eivind Bones Vis mer