Kjemikalier i mat, som E-stoffer, har ifølge landbruk- og ernæringsforsker Birger Svihus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet et ufortjent dårlig rykte.

- Det er et stort problem at folk roter sammen begrepene og har en fiendtlig innstilling, uten at de egentlig vet hva kjemikaliene er, sier Svihus.

Godkjente stoffer

E101, E160a, E300, E307, E330 og E440, er dette noe du ville ha spist?

Det kan det godt hende du har, opptil flere ganger. En vanlig appelsin inneholder nemlig disse E-stoffene, som oversatt blir riboflavin, betakaroten, vitamin C, vitamin E, sitronsyre og pektin.

Trendforsker tror vi går mot enklere mat i fremtiden.

Kjemikaliene Svihus mener vi er fiendtlige til er godkjente stoffer som bevisst er tilsatt maten for å oppnå en spesiell effekt, slik som E-stoffer.

Kultur, ikke natur

- Mye av fiendskapet til kjemikalier i mat stammer fra journalister og kokker, de forteller folk at de heller burde spise det de mener er naturlig mat, sier Svihus.

Som i denne Dagblad-artikkelen fra 2012, som fortsatt spres i sosiale medier:
Matbløffen som vekket mattilsynet.

- Natur defineres ulikt, derfor er det egentlig et lite fruktbart begrep, men mange vil sikkert si at det som er naturlig mat, er det vi kan gå ut i naturen, hente og spise med en gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed er det altså ytterst lite av det vi spiser til daglig som er naturlig.

- Vår siviliserte mat er ikke naturlig. Den inneholder tilsetningsstoffer. Vi har brukt preserveringsmidler og forskjellige tilsetninger i maten i århundrer allerede, sier Svihus.

Tilsetningsstoffene han snakker om kan være for eksempel bakepulver, syltepulver eller sukkerkulør.

Slik lager du syltetøy som holder seg lenge.

- Den moderne maten er ikke kun et produkt av naturen, men av kultur og mennesket. Det er på tide å akseptere mat som en del av den moderne livsstilen, fastslår professoren.

Naturlige E-stoffer

Svihus forklarer at ulike E-stoffer er ment som en fortsettelse av maten, at tilsetningsstoffene fungerer som hjelpemidler.

- De fleste E-stoffer finnes allerede i naturen. De blir rendyrket og fremstilt syntetisk i et labratorium, men det betyr ikke at de er farlige, forklarer Svihus.

Et godt eksempel mener han, er E-stoffet benzosyre, som blir brukt for preservering. Et stoff som er hentet fra tyttebær.

- Bruken av E-stoffer kan være alt fra bærekraftig til helsefrembringende. Vi kan bevare maten lengre så vi ikke behøver å kaste så mye, og vi kan tilsette vitaminer vi mangler, for å nevne noe sier Svihus.

Konservative forbrukere

Men hvorfor skyr folk likevel unna bokstaven E, listet på innholdsfortegnelsen og oppfatter det som kunstig?

- Frykten for E-stoffer er konservativt og gammeldags, folk har for lite kunnskap, sier Svihus og etterlyser noen som kan ta ansvar for bedre opplæring.

Forsker: - Jeg vil heller gi barna mine godterier med E-stoffer

- Vi har opplevd at forbrukere klaget over at navnet og nummeret ikke sa dem så mye, og at det i seg selv gjorde dem usikre, sier Ingvild Tømmerberg Sletta, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Tømmerberg Sletta forklarer at noen også lurer på om tilsetningsstoffer er nødvendige, om det er trygt, hvor mye de kan spise før det er farlig eller om de kan ha reagert på noe.

- Derfor har vi mye informasjon om tilsetningsstoffer og fremmedstoffer på www.matportalen.no, sier hun.

Strenge rutiner

Selv om Svihus mener at det er galt å være i mot kjemikaler, understreker han at det er viktig å være kritisk, og at ikke alle kjemikalier er bra for oss.

- Vi må skille mellom tilsatte stoffer, og stoffer som finner veien til maten vår gjennom produksjon eller miljø, det er der myndighetene kommer inn i bildet, sier han.

- Vår oppgave gjennom tilsyn og regelverk å sikre at maten som omsettes er trygg. Frukt og grønnsaker undersøkes strengt for innhold av plantevernmiddelrester, sier Tømmerberg Sletta.

Dersom man reagerer på et tilsetningsstoff i maten bør kontakte legen sin understreker hun. Det kan være på grunn av allergi eller intoleranse.

- Vi har egne merkekrav for tilsetningsstoffer og det gjør at forbrukere som ønsker å unngå et eller flere tilsetningsstoffer, kan gjøre det ved å lese på merkingen eller spørre der de har kjøpt produktet, sier seniorrådgiveren.