Kjemikalier i mat: - E-stoffer har et ufortjent dårlig rykte

Landbruk- og ernæringsforsker mener folk må bli mer positive til moderne matkultur.

SPISELIG?: E101, E160a, E300, E307, E330 og E440. Kanskje ikke noe du forbinder med et naturprodukt som appelsin? Det er rett og slett riboflavin, betakaroten, vitamin C, vitamin E, sitronsyre og pektin, og er helt ufarlig. Fotomontasje: NTB SCANPIX / SHUTTERSTOCK / ELISE TOBIASSON
SPISELIG?: E101, E160a, E300, E307, E330 og E440. Kanskje ikke noe du forbinder med et naturprodukt som appelsin? Det er rett og slett riboflavin, betakaroten, vitamin C, vitamin E, sitronsyre og pektin, og er helt ufarlig. Fotomontasje: NTB SCANPIX / SHUTTERSTOCK / ELISE TOBIASSON Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Kjemikalier i mat, som E-stoffer, har ifølge landbruk- og ernæringsforsker Birger Svihus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet et ufortjent dårlig rykte.

- Det er et stort problem at folk roter sammen begrepene og har en fiendtlig innstilling, uten at de egentlig vet hva kjemikaliene er, sier Svihus.

Godkjente stoffer

E101, E160a, E300, E307, E330 og E440, er dette noe du ville ha spist?

Det kan det godt hende du har, opptil flere ganger. En vanlig appelsin inneholder nemlig disse E-stoffene, som oversatt blir riboflavin, betakaroten, vitamin C, vitamin E, sitronsyre og pektin.

Trendforsker tror vi går mot enklere mat i fremtiden.

Kjemikaliene Svihus mener vi er fiendtlige til er godkjente stoffer som bevisst er tilsatt maten for å oppnå en spesiell effekt, slik som E-stoffer.

Kultur, ikke natur

- Mye av fiendskapet til kjemikalier i mat stammer fra journalister og kokker, de forteller folk at de heller burde spise det de mener er naturlig mat, sier Svihus.

Som i denne Dagblad-artikkelen fra 2012, som fortsatt spres i sosiale medier:Matbløffen som vekket mattilsynet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer