IRRITERT: - Å bake brød er veldig enkelt, men da må leksa utformes enkelt også, sier Wenche Andersen. Foto: Nina Hansen
IRRITERT: - Å bake brød er veldig enkelt, men da må leksa utformes enkelt også, sier Wenche Andersen. Foto: Nina HansenVis mer

Elever fikk matlekse på over tusen ord:

Kokke-Wenche oppgitt over elevenes monsterlekse: - Må ikke skremme barna

- Bør være overkommelig for alle 9.-klassinger, kontrer professor.

Leksedebatten og norsk utdanningspolitikk fikk det til koke hos mange, etter at Dagbladet i går fortalte om en lekse utdelt elever ved Kannik ungdomsskole i Stavanger. Elevene måtte gjennom en mat og helse-lekse på over tusen ord for å løse oppgaven med å bake et eget grovbrød hjemme. En venninne av en av 9.-klassingenes mammaer kom i helga med et flammende innlegg der hennes beskjed er: «Det er nok nå!»

TV 2s populære kokk Wenche Andersen har i åras løp laget hundrevis av brød for seerne av «God morgen, Norge» - og hun er lite imponert over hvordan skoleleksa er utformet.

- Å bruke over tusen ord for å beskrive en brødoppgave er å skremme vettet av elevene. Barn liker å jobbe med hendene, klisse og bake - men da må man ikke starte med å utforme lekser som er altfor innviklet. Å bake brød er ikke vanskelig å få til. Man må bare tørre! framholder Andersen overfor Dagbladet.

Øvelse gjør mester

- Har det hendt at du har vurdert å jobbe som lærer selv?

- He-he. Mitt yrke er kokk i «God Morgen Norge». Men, når jeg ser på oppgaven som elevene fikk med hjem her, kunne det være fristende å gi noen innspill. På en vanskelighetsskala fra 1 til 10 havner brødbaking på tre, kanskje fire, med tanke på at dette er førstegangsbakere. Men det er viktig å ikke gjøre det så omfattende at barn blir skremt! Øvelse gjør mesterbaker, og om det første brødet ikke står til gull, smaker det sikkert fordi det er noe de unge har bakt selv, konstaterer den avholdte TV-kokken.

- Enkleste i verden

Professor og navnesøster Wenche Frølich - som er Norges fremste brødekspert - er langt mer positiv til hjemmeleksa elevene ved Kannik ungdomsskole hadde fått.

- Jeg synes det var en veldig fin oppgave å følge prosessen med å bake et brød fra start til slutt. Dette bør være overkommelig for alle 9.-klassinger, men jeg har et stort NB: Mange er ikke vant til å lage brød hjemme, og derfor burde man nok ha gjort den mye mindre omfattende enn å måtte bruke minimum tre ulike melsorter, slik det framgår av leksa. Gjør det enkelt! tenker jeg, for jeg skjønner at noen 13-åringer blir skremt. Et brød er enkelt å evaluere, og det er også nyttig å lære seg hva det man spiser inneholder av ingredienser, konstaterer den anerkjente professoren i mat- og ernæringsvitenskap.

POSITIV: Professor Wenche Frølich likte utgangspunktet for leksa.
POSITIV: Professor Wenche Frølich likte utgangspunktet for leksa. Vis mer

Frølich synes at skolen her har fått urettmessig kritikk, og hun har følgende råd til foreldre som sliter med tidsklemma hjemme:

- Å bake brød er så enkelt og morsomt, og resultatet blir vellykket uansett. Faktisk går det raskere å røre sammen et brød enn å gå til butikken og kjøpe et ferdiglaget, med forbehold om at du ikke sitter og ser på deigen hever og at det skal bli stekt ferdig. Men, start med noe enkelt, og ta det derfra: Alle ting i livet har en start, konstaterer brødprofessoren.

Arnt Steffensen, Leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, synes det er uproblematisk at en 9.-klassing får i hjemmelekse å lage et grovbrød. Han stusser imidlertid på oppgaven, først og fremst betegnelsen «kreativt brød» - altså finne opp et nytt brød.

- Det virker som en oppgave som hører mer hjemme på baker- og konditorlinjen, enn for en 14-åring, eller hva 9.-klassinger er om dagen. Det vanlige i yrkeslivet er jo at man lærer grunnprinsippene i et fag først, før man begynner med produktutvikling.

Steffensen ønsker også å forsvare skolen, og at oppgaven gjenspeiler læreplanen for Mat og helse.

- Midt oppi det hele må vi ikke glemme hvorfor vi har dette faget. Det er for å lære elevene hvordan de skal overleve ved kjøkkenbenken, når de flytter hjemmefra. Blant annet for å unngå livsstilssykdommer, som følge av dårlige matvalg, fordi man ikke vet bedre. Det handler om at elevene skal lære grunnleggende matlagingsprinsipper og teknikker, litt om råvarekunnskap, mattradisjoner, ernæring. Jeg mener det er riktig og viktig at elevene lærer å lage sunn mat fra bunnen av, som baking av grovt brød, også kan man selvsagt diskutere hvor stor del den teoretiske biten skal ha

Ikke enestående

Sosialantropolog Irene Dahle - som sto bak innlegget som startet den heftige leksedebatten i helga - understreker at oppgaven fra Kannik bare er ment som et eksempel, og hun tror ikke oppgaven er enestående for den skolen.

- Dette er bare ett konkret eksempel i et praktisk fag, men det er slike lekser i mange fag. Man skal dokumentere hele prosessen med mål og delmål. Jeg har flere venner som har barn som får store problemer med dette. Vi kan ikke ha det sånn og må gi beskjed, sier Dahle til Dagbladet.

Rektor Finn Lea ved Kannik skole i Stavanger fastholder at oppgaven er god, men at den er tatt ut av sammenhengen:

- Jeg forstår at få 11 sider med seg hjem for å lage et brød, kan virke veldig omfattende, men det er viktig å få alle fakta på bordet: Selve oppgaven er på to setninger. Resten er vedlegg. Elevene har en måned på seg til å løse dette, og denne varierte undervisningen har vi gjort med stort hell gjennom mange år, sier Finn Lea til Dagbladet.

- Er dette første gangen dere får en reaksjon?

- Nei, men det er første gang at noen reagerer såpass skarpt. Vi synes det er flott at foreldre tar opp problemstillinger av ulik art. Mat og helsefaget byr på viktig kompetanse og kunnskap. Har man en elev som ikke fikser å løse oppgaven, kan vi legge til rette for tilpasset opplæring, understreker rektoren.