Oslofjorden kollapser:

Kollapser: Full forvirring

Fiskerne i Oslofjorden hevder at de har bærekraftig miljøsertifisering. Når Dagbladet spør DNV om fisket i Oslofjorden er miljøsertifisert, blir det full forvirring.

TRÅLER: Er trålfiske i Oslofjorden sertifisert som bærekraftig? Det spørsmålet skulle det vise seg å være vrient å svare på. Foto: Scanpix/Samfoto/Helge Sunde
TRÅLER: Er trålfiske i Oslofjorden sertifisert som bærekraftig? Det spørsmålet skulle det vise seg å være vrient å svare på. Foto: Scanpix/Samfoto/Helge Sunde Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Om det fortsatt skal være lov å fiske i den døende Oslofjorden, er det Fiskeridirektoratet og fiskeriministeren som bestemmer. Andreas Haugstvedt i reguleringsseksjonen i direktoratet har tidligere uttalt til Dagbladet at i Oslofjorden er «Trålaktivitet forenlig med en bærekraftig ressursforvaltning».

Fiskeridirektoratet har imidlertid ingenting med bærekraft-sertifisering å gjøre. Sertifisering gjøres av private institusjoner hvor Marine Stuardship Council (MSC) er den toneangivende i Norge.

For å gjøre det enda mer komplisert: MSC overlater godkjenningsjobben til Det Norske Veritas - DNV. Dermed er det til syvende og sist DNV som må svare på om trålfisket i Oslofjorden er bærekraftig.

I dag fiskes det bare reker - fordi fjorden er så tømt for annen fisk at det ikke kan drives lønnsomt. Når annen fisk fra Oslofjorden selges, er dette stort sett bifangst som havner i reketrålene.

Fiskerne i Oslofjorden har alltid hevdet at rekefisket er sertifisert. Og via e-post henviser daglig leder i Fiskerlaget Sør, Erlend Grimsrud, til deres MSC-sertifikat.

Men gjelder sertifikatet også Oslofjorden? Eller bare lenger ut i Skagerrak? En kjapp titt på selve sertifikatet gir oppsiktsvekkende nok ingen opplagte svar.

Dagbladet tar kontakt med DNVs representant (som er oppført i sertifikatet og har tittel Head of Global Fisheries Unit, DNV Business Assurance) og spør om sertifikatet også gjelder Oslofjorden:

- Dersom vi snakker om (sertifikatet om rekefiskeri, red.anm.) foregår dette i Skagerrak og ikke i Indre Oslofjord.

Men dette stemmer ikke helt. Da Dagbladet tar kontakt med Fiskeridirektoratet, får vi rapporter som viser rekefangst fra både indre (innenfor Drøbak) og ytre Oslofjord. Og det foregår utvilsomt trålfiske etter reker i hele Oslofjorden: For 2020 er det snakk om 646 000 kilo reker i ytre del av fjorden, mot 229 kilo i indre Oslofjord - altså fra Drøbak og inn til Rådhuskaia.

OSLOFJORDEN: Dette synet er ifølge marinbiolog Fredrik Myhre helt unikt. Reporter: Emilie Rydning: Video: Myhre / WWF Vis mer

Store bifangster

Tallene fra direktoratet viser også at bifangsten (det som tilfeldigvis havner i trålen) er påfallende stor. Når det gjelder trålfisket i indre Oslofjord utgjorde bifangsten 37 prosent. Bifangsten er mindre i prosent ytterst i fjorden, men utgjør større volum. Hele 45 000 kilo - blant dem 5000 kilo vernet torsk og et tonn med haien pigghå (som også er fredet).

Betyr informasjonen fra DNV at rekene som fanges i Oslofjorden likevel ikke er sertifiserte? Mailen fra DNV kan tyde på det. For å være på den sikre siden, henvender Dagbladet seg igjen til DNV for å få bekreftet at sertifiseringen ikke gjelder Oslofjorden.

I svaret heter det at sertifikatet gjelder for «ICES Divisions IIIa West and IVa East (Skagerrak and Norwegian Deep)». Heldigvis får vi også oversendt en presisering med tilhørende kart - som burde gi oss svaret på hvilket område sertifikatet gjelder, men selv ikke kartet bidrar til å avklare spørsmålet:

Kollapser: Full forvirring

I e-posten heter det at «det i noen få tilfeller så kan de fiske opp til Drøbak, men det er ingen fiske i indre Oslofjord».

Dagbladet sender så en tredje e-post med følgende spørsmål:

- Betyr dette at fisket i Oslofjorden ikke er MSC-sertifisert?

Spørsmålet burde enkelt kunne besvares med et ja eller nei. Likevel tar det nå over to uker før svaret fra DNV kommer. Og nå har kommunikasjonsavdelingen i DNV blitt koblet inn:

- Sertifikatets omfang inkluderer Skagerrak og The Norwegian Deep. Dette inkluderer også mindre fiskefelt i Indre og Ytre Oslofjord. Men det er ikke her primærfisket foregår, skriver Cecilie Løne som er Global Communication Manager.

DNV innrømmer likevel at det ikke har vært tilstrekkelig klart hvilket område sertifikatet gjelder:

- Dette har ikke vært tydelig nok spesifisert på sertifikatet eller i sertifiseringsrapporten. For å unngå misforståelser og grunnlag for uriktig tolkning, vil dette bli presisert i den pågående revisjonen som kommer i løpet at høsten 2021, skriver Løne.

Hun vil for øvrig ikke si noe om hvorvidt sertifikatet fortsatt vil gjelde for Oslofjorden i den oppdaterte versjonen. Den kommer i løpet av høsten.

Konklusjonen er at DNV, med eller uten overlegg, har sertifisert trålfiske i hele Oslofjorden. Med andre ord går DNV god for at det pågående trålfisket er «bærekraftig». Dermed er de på kollisjonskurs med Havforskningsinstituttets (HIs) anbefalinger. I rapporten «Krafttak for kysttorsken» tilråder HI å opprette større trålfrie områder i Oslofjorden.

Spørsmålene som nå melder seg med full tyngde er: Hvordan kan DNV konkludere med at det er bærekraftig å tråle i Oslofjorden? Og er rekebestanden god nok?

DNV skriver:

- Tillatelser til trålfiske av reker i Indre Oslofjord utstedes av norske myndigheter. DNV vil i henhold til kravene i MSC-standarden revidere samsvar mellom bestandens størrelse og fiskerienes omfang i hele området Skagerrak og Norwegian Deep Sea og vi konkluderer dette arbeidet i desember i år.

Utover dette går ikke DNV mer inn på hvorvidt trålfiske som sådan påvirker resten av økosystemet i Oslofjorden.

DAGENS HELT: Erik Holm (30) ante at denne sjeldne fuglen var i fare. Se den spesielle lomviens ferd ut i Oslofjorden her. Video: Erik Holm Vis mer

- Grov miljøkriminalitet

Seniorrådgiver Fredrik Myhre fra WWF Verdens naturfond mener DNV har et ansvar for å se trålfisket i en større sammenheng.

- Sertifisering skal inkludere miljøavtrykket fra de ulike fiskeriene, sier han og peker særlig på to forhold utover å ta vare på rekebestanden: Trålingens potensielle skadevirkning på leveområder og arter som tas som bifangst:

- Næringen selv har vært åpne på at de tidligere har underrapportert bifangst av den truede haiarten pigghå. Det er ikke bra i det hele tatt, og faktisk grov miljøkriminalitet, sier Myhre før han peker på flere problematiske sider ved tråling.

TRÅLFRIE SONER: Fredrik Myhre i WWF viser til forskerne som mener Oslofjorden trenger større trålfrie soner. Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond
TRÅLFRIE SONER: Fredrik Myhre i WWF viser til forskerne som mener Oslofjorden trenger større trålfrie soner. Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond Vis mer

- Det er avgjørende å få på plass trålfrie soner over større områder i Oslofjorden, mener havforskerne. Det samme gjelder indre Skagerrak. Den direkte påvirkningen på bunnlevende dyr og deres leveområder kan vær betydelig, understreker Myhre og legger til et moment som forskerne nylig har blitt mer opptatt av:

- Framover vil tråldebatten handle mye om karbon som ligger lagret på havbunnen. Bunntrålingen skraper opp sjøbunnen og bidrar til å virvle karbonet opp i vannsøylen. Dette fører i sin tur til økende havforsuring. Gjennom ny kunnskap om bunntrålingens skadelige påvirkning, fattet også EU i juni et vedtak som betegnes som et stort skritt i retning av å forby bunntråling, sier Myhre.

- Forskningen viser at Norge høyst sannsynlig er den 8. største nasjonen når det gjelder å virvle opp karbonlagre på havbunnen. Kanskje må vi øke våre norske rapporteringer av klimagassutslipp med så mye som 50 prosent. Utslippene fra trålvirksomhet kan utgjøre like store utslipp som norsk industri, veitrafikk og innenlands luftfart kombinert, sier han og viser til en rapport i Nature fra tidligere i år.

- Det setter trålingen av Oslofjorden og andre steder i havet i et helt nytt lys.

Rekebestand: - Ikke god forfatning

Den betente debatten om tråling etter reker i Oslofjorden handler også om hvorvidt selve rekebestanden er i god forfatning. Guldborg Søvik ved Havforskningsinsituttet regnes som den fremste forskeren på reker i Norge.

- Hva vet vi om rekebestanden i Oslofjorden?

- Det finnes ikke tall for Oslofjorden, sier Søvig og forklarer at Havforskningsinstituttets reketokt ikke dekker Oslofjorden eller andre fjorder. Analysene tar utgangspunkt i en samlet rekebestand for et større område.

FINNES IKKE TALL: Guldbord Søvik ved Havforskningsinstituttet (HI) forteller at det ikke finnes egne tall for rekebestanden i selv Oslofjorden. Foto: Havforskningsinstituttet
FINNES IKKE TALL: Guldbord Søvik ved Havforskningsinstituttet (HI) forteller at det ikke finnes egne tall for rekebestanden i selv Oslofjorden. Foto: Havforskningsinstituttet Vis mer

Søvik støtter for øvrig Myhres syn på hva som avgjøre om et fiske er bærekraftig:

- Om et fiske er bærekraftig eller ikke, bør ikke avgjøres bare ved å måle bestandsnivået. Det må også sees i et større perspektiv og hvordan fisket påvirker andre deler av økosystemet, sier Søvik og fortsetter:

- At rekefisket sertifiseres av MSC/DNV betyr ikke at rekebestanden er i veldig god forfatning. Rekebestanden var større tidligere. På 1990-tallet og et stykke inn på 2000-tallet var bestanden utbredt i hele Norskerenna nord til Austevoll. På vårt årlige tokt finner vi knapt reker på de gamle feltene her.

- Hva kan du si om bestanden i dag?

- ICES opererer med to nivåer for å vurdere tilstanden til en bestand, et føre-var-nivå og et kritisk-lavt nivå. Nå ligger rekebestanden midt mellom disse nivåene, forteller Søvik og forteller om en dyster framtid for denne rekebestanden:

- I flere år nå har det vært få ettårige reker i bestanden – altså er rekrutteringen er lav.

- Varmere hav kan være ugunstig for rekelarvene, kanskje larvene i større grad spises eller de finner ikke nok mat, forteller Søvik, men understreker at man ikke vet nok om bakgrunnen for utviklingen.

- SKUMMELT: Det var et trist syn som møtte dykkerne da de tok turen ned til havbunnen i Oslofjorden. Video: Marie Røssland / Dagbladet TV Vis mer

- Helt psykedelisk

- Om det virkelig stemmer at det er snakk om 220 kilo reker og 37* prosent bifangst, så er det helt psykedelisk at Fiskeridirektoratet og Fiskeriministeren ikke automatisk stenger dette fisket øyeblikkelig.

*Det sto opprinnelig 60 prosent i saken, men det viser seg å være feil. Hansson opprettholder likevel sitatet, han ser at «nesten 40 prosent åpenbart forstatt er altfor høyt».

Rasmus Hansson (MDG) er selv utdannet marinbiolog. Han er tydelig på han mener om tråling i Oslofjorden:

- Vi vet at tråling hærper livet på sjøbunnen. Da holder det ikke å bare peke på at det er nok reker.

- VERN HELE FJORDEN: Rasmuss Hansson (MDG) mener det eneste rette er å verne hele Oslofjorden. Foto: MDG
- VERN HELE FJORDEN: Rasmuss Hansson (MDG) mener det eneste rette er å verne hele Oslofjorden. Foto: MDG Vis mer

- Det kan godt være at DNV følger MSC-kriteriene, men for meg er det vanskelig å se hvordan man kan miljøsertifisere trålfiske i et økosystem som vi vet er i ferd med å klappe sammen, sier Hansson som selv har jobbet med å utforme MSC-kriterier i andre sammenhenger.,

Hansson vil understreke at han ikke er mot fiske:

- Jeg er ikke mot fiskerier. Tvert imot. Jeg er opptatt av å gjenreise Oslofjorden. Jeg ønsker meg en fjord full av fisk med yrende fiskeri, sier han. Samtidig er Hansson klar hva som må til:

- Nå er reke den eneste arten som er igjen å drive kommersielt fiske på i hele Oslofjorden. Det er fordi myndighetene har latt art etter art gå under - uten å se helheten. Nå er vi pokka nødt til å begynne å se helheten, og verne hele fjorden, ellers er også rekefisket ganske raskt borte.

Når Hansson får høre om tilstanden til rekene, kommer denne bredsiden:

- Dette blir jeg rett og slett sint av å høre. Vi blir tutet ørene fulle av at norsk fiskeriforvaltning er så kunnskapsbasert. Men etter at rubb og rake av andre fangstbare arter er utryddet fra Oslofjorden, og bare reka er igjen, så tillater Fiskeridepartementet fortsatt tråling uten fnugg av faglig grunnlag? Og attpåtil indikerer Havforskningsinstituttets generelle data at rekebestanden er i dårlig og nedadgående form. Et stjerneeksempel på hvor viktig det er å begynne å ta ansvar for alt livet i havet, ikke bare det vi tjener penger på nå.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer