Fersk rapport:

Krabber sørover:
- Kan ikke utryddes

- Blir ikke overraska om de kommer til Trondheimsfjorden snart, sier forsker.

KONGE PÅ BUNN: Kongekrabba vandrer stadig sørover på jakt etter mat. Nå har forskerne funnet store kolonier utenfor Tromsø. Foto: Stein Johnsen / Samfoto
KONGE PÅ BUNN: Kongekrabba vandrer stadig sørover på jakt etter mat. Nå har forskerne funnet store kolonier utenfor Tromsø. Foto: Stein Johnsen / SamfotoVis mer

Kongekrabbene har vandret mye lenger sørover langs norskekysten enn tidligere antatt, viser en ny rapport fra Akvaplan-niva.

Det var Fiskeribladet som først omtalte saken.

Akvaplan-niva har kartlagt fangstutvikling og geografisk spredning i kongekrabbefiske fra oppstarten av kongekrabbefiske i 2000 til og med 2018.

MER ATTRAKTIVT: Magnus Aune har vært med på å skrive rapporten som viser at kongekrabba har etablert store kolonier lengre sør enn tidligere antatt. Prosjektet er finansiert av Regionale forskningsfond Nord-Norge og støttet av flere kystfiskerederier som driver med krabbefiske. Foto: Akvaplan.
MER ATTRAKTIVT: Magnus Aune har vært med på å skrive rapporten som viser at kongekrabba har etablert store kolonier lengre sør enn tidligere antatt. Prosjektet er finansiert av Regionale forskningsfond Nord-Norge og støttet av flere kystfiskerederier som driver med krabbefiske. Foto: Akvaplan. Vis mer

- Kongekrabba beveger seg stadig lenger vestover og sørover langs kysten av Finnmark og Troms. Det nye som rapporten viser, er at kongekrabba nå har etablert seg i store bestander lenger vest og sør enn tidligere, sier Magnus Aune som har vært med på å utarbeide rapporten sammen med Kåre Tormod Nilsen i K-TO-9 AS i Hammerfest.

- Det betyr at det blir mer attraktivt å drive kommersielt fiske i andre områder enn tidligere, og rapporten viser at det de siste åra er blitt gjort noen relativt gode fangster Nord-Troms. Med spredte bestander er det ikke interessant nok for fiskerne, men nå ser dette ut til å endre seg.

Aune bor i Tromsø og er selv en ivrig sportsdykker. Selv så han kongekrabbe i Tromsøs farvann for første gang i 2013. Nå forteller han at den ikke er vanskelig å finne.

- Nå ser vi relativt betydelige fangster i Nord-Troms. Det er verdt å med i betraktningen.

VIRALT: Videoen av denne krabben som spiser har skapt kraftige reaksjoner. Video: ViralHog Vis mer

En halv million egg

Forskningen viser altså at kongekrabba har etablert seg i Balsfjord. Og alt tyder på at kongekrabbene også reproduseres her.

Men, kongekrabbas vandring sørover er langt ifra over.

- Dette skjer litt fortere enn mange hadde forventa. Den vandrer over temmelig lange avstander - og gjerne flere kilometer om dagen, forteller Sten Siikavuopio ved Nofima som har forska på kongekrabbe siden 90-tallet.

- Ei hunnkrabbe bærer på mellom 250 000-500 000 egg og er ei veldig god mor, forteller Siikavuopio, og legger til at kongekrabba er følsom for vanntemperaturen:

- Den ideelle temperaturen er tre grader. Men, den kan godt klare seg i vann som er både 8 og 12 grader.

FORTERE ENN FORVENTA: Seniorforsker Sten Siikavuopio ved Nofima har forsket på kongekrabbe siden 90-tallet.
FORTERE ENN FORVENTA: Seniorforsker Sten Siikavuopio ved Nofima har forsket på kongekrabbe siden 90-tallet. Vis mer

- Vil den etablere seg i store bestander lenger sør, tror du?

- Jeg blir ikke overraska om vi vil se kongekrabbefiske i Trondheimsfjorden i vår levetid.

- Kan den klare seg i Oslofjorden?

- I prinsippet kan den leve i dype fjorder hvor vannet ikke blir mer enn omtrent 12 grader. Men, da er det litt usikkert om den vil klare å reprodusere seg.

Mange har bitt seg merke i de høye prisene på kongekrabbekjøtt. Ofte ligger prisene på over 700 kroner kiloen.

- Markedet for kongekrabbe er ikke Norge primært. Prisene bestemmes faktisk av bemidlede mennesker i Asia og USA mer enn noe annet. I tillegg har vi sett at kvotene i USA går ned – og det er også med på å drive prisene i været.

- Vi har gjort noen beregninger på at kongekrabbe-bestanden i Norge på under 800 gram spiser sju tonn bunnorganismer hver eneste dag. Det er et estimat, men det forteller noe om omfanget.

Forskjell på øst og vest

Jan Sundet, forsker ved Havforskningsinstituttet, forteller at de ikke driver målrettede undersøkelser som overvåker hele kongekrabbebestanden i Norge og at de må belage seg på mer sporadisk informasjon:

GÅR I BØLGER: Jan Sundet fra Havforskningsinsituttet forklarer hvordan Norge har delt kongekrabbefisket inn i to soner. Foto: Havforskningsinsituttet
GÅR I BØLGER: Jan Sundet fra Havforskningsinsituttet forklarer hvordan Norge har delt kongekrabbefisket inn i to soner. Foto: Havforskningsinsituttet Vis mer

- Vi har riktignok et prosjekt som omhandler overvåking og spredning, men det begrenser seg til området like vest for Nordkapp.

Sundet forklarer at man i Norge så langt har delt kongekrabbefisket inn i to soner; vest og øst for Nordkapp (26 grader øst). I øst er det kvoteregulert, mens det i vest er fritt fiske.

- Hensikten med de to sonene er begrunnet med at man vil opprettholde et langsiktig fiskeri i øst samtidig med at en begrenser utbredelsen vestover. Det frie fisket vil ikke stanse spredningen av krabba vestover, men holder bestanden nede slik at effektene på havbunnen blir minimale, sier han og legger til:

- Om en fisker får en kongekrabbe i garnet vest for Nordkapp, er han faktisk forplikta til å ta livet av den.

Kan ikke utryddes

Måten man regulerer fiske av kongekrabbe strekker seg tilbake til 2004 da de første tiltakene kom:

- Alle skjønte at man aldri ville kunne utrydde kongekrabba. Dersom man gikk inn for fritt fiske i hele norsk sone, skjønte en at det raskt ville oppstå et Klondyke-fiske de første par åra, og at bestandene ville synke drastisk, forklarer Sundet.

- Etterpå ville det bli sykluser på omtrent fire-fem år mellom slike toppår – særlig fordi det er de store hanndyra som er mest verdifulle, og de trenger tid for å vokse.

Det ble raskt klart den gang at produsenter og marked måtte ha en jevn tilgang på krabbe. Derfor kom det kvoteordninger på plass for å regulere fisket og betjene markedet bedre.

- Det er nå relativt bred enighet om at dette er en god måte å utnytte ressursen på.

- Høye kvoter!

Mange reagerer på at kvotene er så lave og at det burde vært mer og billig kongekrabbe?

- Kvotene er høye! Hadde man hatt samme beskatning for torsken som på kongekrabbe ville dette torskefiskeriet ha vært stoppet for lenge siden. Kvotene blir bestemt årlig og den høye beskatningsgraden bidrar til usikkerhet om neste års fangstutbytte, altså en regulering som balanserer på en knivsegg. Det er vanskelig, men man har lyktes relativt godt, synes jeg.

- Kongekrabba har rykte på seg for å spise alt den kommer over og å etterlate seg «død havbunn». Hva spiser kongekrabba?

- Den er ingen kostforakter! Den er ikke kresen, for å si det sånn. Når vi har undersøkt mageinnholdet finner vi børstemark, kråkeboller, åtsel, alger, tang, tare og muslinger. Kort sagt, det aller meste.

- Det vi ser er at i områder med mye kongekrabber påvirkes bunnfaunaen ved at den blant annet fjerner alle store dyr og at den endrer bunnsedimentene.

- Det er klart at kongekrabba bidrar til litt mindre biodiversitet, det er klart. Men, det er feil å hevde at den renser havet, er Siikavuopios kommentar til samme spørsmål.

- Om vi kunne lukte under vann, ville vi kjent det godt. Dyr som lever i sedimentene tilfører oksygen til havbunnen via frisk sjøvann. Når de fjernes av krabba blir det et anaerobt miljø som lukter – litt som fjærelukta som mange kjenner godt, forklarer Sundet.

- Får dette følger for oss?

- Vel, det er ingenting som tyder på at dette har konsekvenser for fisken vi mennesker spiser.

- Hvor langt sør har man nå observert kongekrabbe?

- Vi har fått meldinger om at kongekrabba er observert utenfor Bergen, i Kristiansund og Rørvik. Men, vi antar at de nok har fått mye hjelp for å komme hit!, sier han og mer enn antyder at noen har satt dem ut.

Sundet er mer forsiktig enn Siikavuopio i synet på om kongekrabba vil fortsette sin vandring sørover:

- Det er lenge siden sist vi hørte noe nå. Vi tror neppe de kommer til å etablere seg så mye lenger sør enn Troms, men det blir å spekulere. Uansett er det vanntemperatur og reproduseringsevnen som avgjør.

Lukrativt marked

- I 2015 var det en kjempetopp i vestområdet. Det var faktisk litt «Klondyke-aktig», forteller Ton Ola Rudi, seniorrådgiver ved Fiskeridirektoratet, region Nord.

- Det fortsatte i 2016, men bare fram til mai. Da kollapsa det. Og det har ligget lavt siden.

- Hvorfor det?

- Det er nok en kombinasjon av mindre bestander og mindre fiske. I vest vil det nok gå litt mer i bølger enn i øst, sier han og henviser til systemet med kvoter i øst og fritt fiske i vest.

- Vi har også fått tips om at noen oppgir kvotekrabbe som fri fangst, noe som gi litt usikkerhet i forhold til tallene, sier han og legger til:

- Omfanget av dette vil variere og er vanskelig å vurdere. I år gjør vi flere tiltak for å ha bedre kontroll med fisket.

- Gjøres det tiltak for å begrense spredning av kongekrabbe?

- Ja, vi har for eksempel en tilskuddspott hvor departementet deler ut noen ekstra kroner på kiloprisen på kongekrabbe som fiskes i vest. Den var sist på 600 000 kroner. Det betyr at fiskere som fisker kongekrabbe her, kan få fra 10-25 kroner kiloen ekstra, forklarer Rudi.

Han forteller også om et svært lukrativt fiske:

- Det er voldsom interesse for dette fiske - både innenfor og utenfor kvoteområdet. Prisene har økt radikalt. Lønnsomheten har skutt i været.

- Dette kommer særlig av at næringa har lyktes med å eksportere levende kongekrabbe. Så mye som 70 prosent av kongekrabba selges nå levende til de store markedene.