PRESSET: Stortinget har nå pålagt statsråd Jon Georg Dale å utforme en lov om matsvinn - mot hans egen vilje. Foto: Øistein Norum Monsen
PRESSET: Stortinget har nå pålagt statsråd Jon Georg Dale å utforme en lov om matsvinn - mot hans egen vilje. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Drama rundt ny matkastelov

KrFs frekke grep presser matministeren i kne: Nå slår han tilbake

Nå må matministeren lage loven han selv er imot: - En dårlig idé, sier han selv.

(Dagbladet): I forrige uke ba Stortinget landbruks- og matministeren om å lage en matkastelov. Det spesielle med saken er at Jon Georg Dale (FrP) selv ikke vil ha en slik lov.

Det er en samlet opposisjon som nå pålegger ministeren å utforme loven om matsvinn. SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG har sammen med KrF flertall og tvinger derfor ministeren til å lage loven han selv er imot.

- Matkasteloven er en dårlig idé. Men, en mindretallsregjering forholder seg til stortingsflertallet, også når de har det jeg vil kalle mindre gode ideer, sier Dale til Dagbladet.

Han viser til den store bransjeavtalen som ble inngått i høst. En samlet matbransje og norske myndigheter skrev under på å jobbe for å halvere matsvinnet innen 2030. Statsråder fra fem departement og 12 organisasjoner ble også enige om å måle og rapportere eget matsvinn til myndighetene.

- Matsvinnet har økt

Denne avtalen er ikke juridisk bindende. Med en matkastelov på trappene kan det bli slutt på det frivillige opplegget. Tore Storehaug (KrF) mener regjeringa allerede har brutt den omtalte bransjeavtalen:

- Har ikke bransjeavtalen fungert godt nok?

BRØT AVTALEN: Tore Storehaug (KrF) mener regjeringen allerede har brutt bransjeavtalen og at en matkastelov er nødvendig. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
BRØT AVTALEN: Tore Storehaug (KrF) mener regjeringen allerede har brutt bransjeavtalen og at en matkastelov er nødvendig. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix Vis mer

- Så seint som i høst brøt regjeringa en del av bransjeavtalen da de kuttet støtten til matsentraler i statsbudsjettet. Loven skal være et supplement og en forsterkning - og ikke et motstykke til de tiltaka som blir gjort i dag, sier Storehaug til Dagbladet.

- Hva er det viktigste med den nye loven?

- Mer omfattende redistribusjon er det viktigste. Altså at mer av maten som er spisbar blir redistribuert til dem som trenger det istedenfor at den kastes, mener Storehaug.

Arbeiderpartiet peker på at matsvinnet øker:

ØKER: Tone Merete Hansen er bekymret for at Matsvinnet øker. Foto: Ap
ØKER: Tone Merete Hansen er bekymret for at Matsvinnet øker. Foto: Ap Vis mer

- Det som er bekymringsfullt er at næringsmiddelindustrien har økt sitt matsvinn. De siste årene har det vært fokus på svinn i dagligvarebutikkene, men der har det vært en vesentlig nedgang i matsvinn, sier Tone Merete Hansen (Ap) som sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet.

- Bransjeavtalen om redusert matsvinn er en bra begynnelse, men den forplikter ikke myndighetene til å sette i gang tiltak. Den legger hele ansvaret på bransjen. Matsvinn er et alvorlig miljøproblem, sier Hansen til Dagbladet og fortsetter:

- Vi mener at en matkastelov vil forplikte myndighetene, sier hun og får støtte av Miljøpartiet de Grønne.

IKKE NÅDD MÅLET: Selv om dagligvarebransjen har kuttet svinnet, er det en lang vei å gå til målet, mener Per Espen Stoknes i MDG. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
IKKE NÅDD MÅLET: Selv om dagligvarebransjen har kuttet svinnet, er det en lang vei å gå til målet, mener Per Espen Stoknes i MDG. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

- Dagligvarebransjen fortjener ros for en god bransjeavtale, men målet om å kutte svinnet med 25 prosent innen 2015 ble ikke nådd. En lov gir større forutsigbarhet, den stiller samme krav til alle aktører og den inneholder sanksjonsmuligheter for dem som i dag kan opptre som «gratispassasjerer» i bransjen, sier Per Espen Stoknes (MDG) og utdyper:

- Det viktigste for oss er at folk får spise den gode maten vi lager. Da unngår vi unødvendig sløsing, og unødvendig lidelse. Det er et tankekors at vi kaster tonnevis av mat i året, samtidig som folk går sultne. Hvis loven skal fungere må den være praktisk, og gi bedre lønnsomhet ved å kutte sløsingen.

Matministeren slår tilbake

Selv svarer landbruks- og matministeren slik på Dagbladets spørsmål:

- Hvordan har bransjeavtalen fungert så langt?

- Gjennom bransjeavtalen har vi hittil sett gode resultater. Det har skjedd på et selvstendig grunnlag der alle har følt at de har hatt en oppside og som gjør at de har vært med på å ta et viktig ansvar. Vi opplever at vi har hatt en veldig god dialog med bransjen.

- Hvorfor har ikke regjeringen laget en matkastelov tidligere?

- Flere av aktørene har vært motstandere av en slik matkastelov. Det har vi tatt på alvor. Når vi får til gode prosesser på frivillig basis, er det dumt å tre et regelverk nedover hodene på de involverte aktørene. Vi kan oppnå det samme uten.

- Du vil helst vært foruten en matkastelov?

- Ikke alt blir bedre om det blir lovregulert. Jeg er opptatt av resultat og mener fortsatt at bransjeavtalen er måten å gjøre dette på.

- Hva tenker du om at du nå må lage en slik lov?

- Vi prøve å gjøre det slik at vi involverer dagligvarehandelen og aktørene i kjedene på en måte som bygger tillit. Det må være vårt viktigste bidrag her. Jeg er også redd for at et for strengt regelverk vil bidra til at vi oppnår dårligere resultat enn vi gjorde gjennom bransjeavtalen, sier Dale og legger til:

- Vi må også huske på at 60 prosent av matsvinnet skjer på kjøkkenet til den vanlige forbrukeren, og det får vi jo ikke regulert gjennom en matkastelov. Derfor er det å tro at en lovregulering løser alle problemene ganske naivt.

- Når kan en slik lov være klar og tre i kraft?

- Dette vedtaket er nettopp kommet, så vi må få lov til å områ oss før vi signaliserer noe om dette.