Lei av luksus: - Ikke mer gris

Det er ikke så rent lite hva en halv gris kan lære deg.

PULL MY LEG: Om man kjøper er halv gris, får man noen lærepenger. For eksempel av pulled pork er veldig godt. Foto: Shutterstock
PULL MY LEG: Om man kjøper er halv gris, får man noen lærepenger. For eksempel av pulled pork er veldig godt. Foto: Shutterstock Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert
Lei av luksus: - Ikke mer gris

Overleveringa kunne vært henta ut fra en hvilken som helst krim:

Det er mørkt og lett regn i lufta da en tungt lasta varebil ruller inn på bensinstasjonen. To skikkelser stiger ut av bilen. Man skimter så vidt et par kjeledresser som åpner presenningen på hengeren. En stor pose lempes opp på skuldra, bæres bort til en bil som nå har rullet opp langs siden av hengeren. Man hører en den plumpe lyden når posen dumpes ned i bagasjerommet, om straks lukkes.

Han med bagasjerommet er meg. Og de med hengeren er grisebønder som har nyslakta kjøtt på slep. Og det er sånn dette foregår, alt helt etter boka, selv om det altså affæren kan framstå som temmelig luguber.

Jeg gjør dette av flere grunner. For det første kjenner jeg han som har alet opp grisene. Det er en kar jeg stoler på. Og dessuten vet jeg at grisene har spist grønnsaker som ellers ville blitt kasta fra den lokale butikken. Kjøpet gjør at det føles litt bedre å spise kjøtt.

Med en halv gris i hus blir det hektiske dager. Jeg lar det gå sport i at minst mulig skal fryses. Så, med den franske naboen som håndlanger, setter vi i gang.

Etter tre dager hadde vi rilletes, leverpostei, paté og middagene ble en eneste lang griseparade: Svinekoteletter, kjøttboller, farsekaker, pulled pork og pai (med paté…).

- Kan vi ikke ha gris til middag i dag, pappa?

Sånn går det når man blir bortskjemt. Luksusen man higer etter blir hverdagslig og kjedelig. Man går lei av alt. Også champagne, trøfler og russisk kaviar, om muligheten, mot all formodning, skulle by seg.

Hva kan man lære av å kjøpe en hel gris?

Jo, i tillegg til å bli godt kjent med franske spesialiteter, så ser man at den største luksusen handler om variasjon.

Luksus er å spise bakt torsk en dag, ostepai den neste - og paté på ristet hvitløkbrød med sylteagurk den tredje.

Luksus dreier seg verken om pris, gris eller (fis) efine retter.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer