VINERIA VENTIDUE: På den italienske restauranten på Frogner finner du mange av dine favoritter, men et besøk vil ikke ta fra deg lysten til å kjøpe billetter til Roma. Foto: Anita Arntzen
VINERIA VENTIDUE: På den italienske restauranten på Frogner finner du mange av dine favoritter, men et besøk vil ikke ta fra deg lysten til å kjøpe billetter til Roma. Foto: Anita ArntzenVis mer

Anmeldelse av Vineria Ventidue

Litt Roma midt i Oslo: - Mange vil finne favorittene sine her

Hvis du ikke har mulighet til å dra til Italia, kan Frogner være et rimelig alternativ.

(Dagbladet): Da Robinson og Fredag gikk inn på Vineria Ventidue på Frogner i Oslo, var det med en følelse av Italia. Livlige samtaler, små bord på fortauet, og her og der en enslig sjel som bladde i ei bok og nøt et glass vin, og enkel pasta.

- Noen har til og med parkert en Vespa-skuter og en Fiat 500 like foran inngangen, observerte Fredag.

Robinson, som nylig var tilbake fra et to uker langt ete­gilde på Sicilia, studerte menyen og konstaterte at de holder det som loves på hjemmesiden: Rustikk og tradisjonell italiensk mat til hyggelige priser.

Til tross for at Robinson hadde bestilt bord for to, ble de henvist til et valg mellom å sitte i baren eller ved benken langs vinduet.

ITALIENSKE FØLELSER: På Vineria Ventidue får du italienske følelser. Foto: Anita Arntzen
ITALIENSKE FØLELSER: På Vineria Ventidue får du italienske følelser. Foto: Anita Arntzen Vis mer

- Det kunne de ha informert om på telefon, påpekte Robinson, som raskt ble i bedre humør av at alle viner på den fyldige vinlista var mulig å få på glass.

Avhengig av topp råvarer

Til å begynne det hele, valgte de to småretter, og et glass musserende fra produsenten Solleccio i Toscana.

- Proseccoen er frisk, men jeg har smakt langt bedre versjoner av caprese enn dette, sa Robinson.

PÅ GLASS: Vineria imponerer med å ha mange viner de serverer på glass. Foto: Anita Arntzen
PÅ GLASS: Vineria imponerer med å ha mange viner de serverer på glass. Foto: Anita Arntzen Vis mer

Den klassiske tomatsalaten med mozzarella, basilikum og olivenolje kan være en stor smaksopplevelse i all sin enkel­het, men er helt avhengige av topp råvarer. Her var tomatene verken særlig søte eller smaksrike, og umulig å skille fra helt vanlige tomater du kjøper i en hvilken som helst dagligvarebutikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er mulig det er en smakssak, men jeg foretrekker også den rikere smaken i bøffelmozzarella foran denne litt rimeligere kumelk-varianten, sa Fredag.

Men skålen med marinerte biter San Daniele-skinke, servert med focaccia og aioli, falt i smak.

Litt Roma midt i Oslo: - Mange vil finne favorittene sine her

- God skinke, luftig aioli og utrolig saftig focaccia, mente Fredag.

Robinson valgte klassikeren linguine con vongole – pasta med hjerteskjell – til hovedrett. Skjellene var friske og pastaen deilig krydret med hvitløk og chili.

- De har vært litt vel sparsomme med skjellene, sa ­Robinson og kikket misunnelig over til en gjest like bortenfor som så ut til å ha fått litt flere skjell.

Den vinkyndige servitøren hadde anbefalt en Pietro Rinaldi Langhe Arneis fra 2014, en ypperlig hvitvin med akkurat den kompleksitet og tyngde Robinson ba om.

- Men når du ber om et nytt glass og det kommer på bordet først etter at maten er tatt vekk, tar det for lang tid, sa Robinson.

GODE ANBEFALINGER: Vinene som ble anbefalt falt i god smak. Foto: Anita Arntzen
GODE ANBEFALINGER: Vinene som ble anbefalt falt i god smak. Foto: Anita Arntzen Vis mer

Fredag var enig. Da det lille lokalet og bordene på for­tauet fyltes opp, virket det som servitørene fikk i overkant mye å gjøre.

- Og det hadde vært fint med en i alle fall kort presentasjon av rettene når de kom, sa Fredag.

Fredags hovedrett, grillet entrecôte på en seng av rucola, med rosmarin, Grana Padano-ost, potetbåter og søte cherry­tomater, var en god kombinasjon. Kjøttet var mørt, smakfullt og hadde et fint grillsting.

- Olivenoljen de bruker fortjener all mulig skryt, sa Fredag.

God avslutning

I glasset fikk Fredag en dyp og fyldig Brunello som sto godt til det grillede kjøttet.

Av de tre dessertene, var både Robinson og Fredag for mette til å gå løs på en tiramisu, så Robinson valgte ostefatet mens Fredag gikk for et lite stykke torta caprese, en sjokoladekake med mandler, opprinnelig fra øya Capri utenfor Napoli.

- Dette er en ostetallerken etter min smak, sa Robinson fornøyd og kikket ned på tallerkenen med blant annet parme­san og to typer pecorino, hvorav en var smaksatt med trøffel.

Sjokoladekaka var sånn en sjokolade-kake skal være: Passe mektig, med god smak av ekte sjokolade.

- Føler du fortsatt at du er på ferie i Italia, spurte ­Fredag.

Robinson var nølende.

- Både ja og nei. Mange vil finne igjen de italienske favorittrettene sine her, men selv om kjøkkenet er bra og prisene er hyggelige, er det et stykke opp til de beste italienske i Oslo.  Likevel, hvis jeg var i nærheten og fikk lyst på et glass vin og en matbit, ville jeg ikke nølt med å ta turen innom.