DEN ENSOMME MAKRELLEN: Innhyllet i røyk, henger den ene makrellen som bet på Viestads krok. Det er en kunst å få fyr i den gamle ovnen, men snart ligger hele bukta, samt den ensomme makrellen, røyklagt. Foto: METTE RANDEM
DEN ENSOMME MAKRELLEN: Innhyllet i røyk, henger den ene makrellen som bet på Viestads krok. Det er en kunst å få fyr i den gamle ovnen, men snart ligger hele bukta, samt den ensomme makrellen, røyklagt. Foto: METTE RANDEMVis mer

Livet på landet: Viestads røkte makrell

Hvordan én makrell mettet en hel familie.

(LIVET PÅ LANDET): Hele sommeren skriver Dagbladets skribent, Andreas Viestad fra sitt småbruk i Farsund på Sørlandet.

ROLIG SKJÆRGÅRD: Viestad fisker makrellen mellom Mandal og Lista. Foto: METTE RANDEM
ROLIG SKJÆRGÅRD: Viestad fisker makrellen mellom Mandal og Lista. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Fjorden ligger blank og nesten ubrukt. Kyststripa mellom Mandal og Lista har ikke egentlig noe navn – ikke er det Sørlandet, men ikke er det Sørvestlandet heller – og det er som om navnemangelen gjør at speedbåter og daycruisere ikke finner fram. Det er skjærgårdens utgave av perrong 9 3/4 – et sted bare noen få utvalgte har adgang til.

Vi kan være på fjorden i timevis og ikke møte mer enn en håndfull andre båter.

Det er en idyll. Men det hjelper ikke på fiskelykken.

To harper, 12 kroker. Én makrell!

Den første dagen vi prøver fiskelykken får vi ingenting. Den andre gangen får vi én makrell. Én makrell! Og så ikke noe mer. Vi har to harper ute, til sammen 12 kroker, og vi dorger langsomt på kryss og tvers i området der vi fikk fisken. Men ikke ingen flere av de stålblanke, blåmønstrede fiskene lar seg lokke.

Én makrell? Hva er det for en idiot? Har den ikke skjønt at den et sosialt vesen? Har han brutt med millioner av års evolusjon, som har kondisjonert fisken til å søke trygghet i stimens indre? Var den på vei til å bosette seg Bjørn Gabrielsen-stil, langt fra sine stammefeller, i en strålende isolasjon?

INNHYLLET: Løsningen blir røyk. Viestad henger makrellen over ovnen. Foto: METTE RANDEM
INNHYLLET: Løsningen blir røyk. Viestad henger makrellen over ovnen. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Uansett: Nå ligger han i bøtta.

Men hva gjør man med én makrell? Makrellen er jo vanligvis slik at den enten ikke er der, eller er der i så stort omfang at man overfloden kan bli et problem. Men nå skal en hel familie få en smak av en eneste liten makrell. Feire at sommeren er komplett. Om enn bare en munnfull av den.

Sjømat på grillen.

Alle får en bit

Løsningen blir røyk. Etter noen minutter med salt, henger jeg fisken i en liten kvist, og tenner i den rustne gamle ovnen som står nede ved sjøbua. Det er en kunst å få skikkelig fyr i det gamle ovnen. Men det krever ikke stortå få den til å ryke så mye at hele bukta – inkludert den ensomme makrellen – blir innhyllet i røyk.

Vi røyker og røyker, til det er for mye av det gode. Den intense røyksmaken gjør at en liten bit er deilig, to og tre også er det. Men fire blir for mye. Slik får vi makrellen til å vare, så alle får en bit og føler at man har fått en full porsjon.

KREVER IKKE MYE: Den sprøstekte makrellen er Viestads favoritt, og oppskriften har han fra sin bestemor. Pass godt på at du har kontroll på temperaturen! Foto: METTE RANDEM
KREVER IKKE MYE: Den sprøstekte makrellen er Viestads favoritt, og oppskriften har han fra sin bestemor. Pass godt på at du har kontroll på temperaturen! Foto: METTE RANDEM Vis mer

Livet på landet går videre. I innhegningen graver grisen Salami seg dypere og dypere ned i gjørma. Hønene begynner å gjemme unna egg. Tomater og fersken får rødfarge i kinnene. Agurk og squash vokser, på et tidspunkt klarer de å opparbeide et overtak på ugresset.

UNGENES FISKELYKKE: Viestads barn satte garn ved båthuset, da ble det plutselig overflod av makrell. Foto: METTE RANDEM
UNGENES FISKELYKKE: Viestads barn satte garn ved båthuset, da ble det plutselig overflod av makrell. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Plutselig overflod

Men havet gir ikke. I flere uker bare ligger det bare der, gjerrig, blankt. Det er ”pungkrympende” og ”snørrgrønt” som James Joyce beskrev det. Så åpner det seg, i all sin sjenerøsitet.

Vi skjønner det først en morgen ungene har satt garn i bukta like ved båthuset. I tillegg til den sedvanlige fangsten av lyr og torsk, blinker det stålblått og grønt av makrellens ubeskjedne festkledning. (På fransk er makrell kallenavnet på halliker.)

Og når vi hiver ut snøret, er det makrell på annenhver krok. Om og om igjen. Jeg prøver å stoppe i tide, men selv når jeg møysommelig nøster inn snøret, biter de på.

Det er en plutselig overflod. Med en halv bøtte fisk for hånden kan man gjøre hva man vil. Filetere, skjære ut den beinfrie loinen, lage ceviche, dyppe i tempurablanding, lage en ram og sydende marseillesiskinspirert fiskesuppe.

ENDELIG OVERFLOD: Viestad fikk endelig tak i mer enn den ene makrellen. Foto: METTE RANDEM
ENDELIG OVERFLOD: Viestad fikk endelig tak i mer enn den ene makrellen. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Men nei. Første gang – og gjerne andre og tredje gang – man har fanget nok makrell til å mette seg, er det bare én ting som gjelder:

Sprøstekt makrell med agurksalat.