Alle foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Alle foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Nye Nodee på Barcode

Luksusrestaurant skuffer: - Bare én bit imponerer

Nodee Barcode virker rik på råvarer, men fattig på sjel.

(Dagbladet): Hvor mange retter er det mulig å jåle til med litt foie gras?

BARCODE: Nodee Barcode er restaurantens avdeling i første etasje. Den andre er i 13. etasje.
BARCODE: Nodee Barcode er restaurantens avdeling i første etasje. Den andre er i 13. etasje. Vis mer

Fredag lot blikket gli gjennom menyen på restauranten Nodee i Barcode, avdeling første etasje.

Luksusrestaurant skuffer: - Bare én bit imponerer

- Nigiri sushi med stekt foie gras, makiruller med grillet foie gras og kongekrabbe, fritert foie gras i shisoblader. Her er det åpenbart ikke så viktig å være politisk korrekt.

- Men kanskje heller luksuriøs? lurte Robinson, og påpekte at også hummer, kaviar, trøfler og wagyubiff forekom hyppig.

- Topp hvis du jobber i finans og vil imponere forretningsforbindelser?

- Muligens. Men imponerer foie gras-sushi to mat-entusiaster i en by der andre topprestauranter overgår hverandre i å servere de enkleste råvarer, som purre og kålrabi, tilberedt til perfeksjon?

KLASSISK LUKSUS: Nodee satser på klassisk luksus med gåselever, kaviar og trøfler.
KLASSISK LUKSUS: Nodee satser på klassisk luksus med gåselever, kaviar og trøfler. Vis mer

Tidligere hadde de spist på den asiatiske restaurantens filial i toppetasjen, Nodee Sky, der kokken strødde bladgull i maten. Uten å erfare at smaksopplevelsen levde opp til utsikten.

Nå ble tastingmenyen til 658 kroner per snute, supplert med et par tilleggsretter – og en unnskyldende tanke til all verdens tvansgfôrede gjess – bestilt.

- Det er noe nyrikt over selv toalettbesøket, mente Fredag, som hadde vasket hendene sine midt inne i lokalets hovedattraksjon, et gigantisk vinskap fylt med flasker i flere tusen kroners-klassen, ispedd «billige» unntak til 800 kroner.

Robinson og Fredag nippet til en tysk Riesling og kunne absolutt like sashimi av hvit fisk med yuzu-mojito-saus, trøffelolje og basilikum, mens flambert laks i ponzusaus var mer anonym.

- Det samme gjelder flere av sushibitene. Hvorfor smaker sjøkreps og villreke så lite? undret Robinson, mens Fredag var mer positiv og seinere skulle utpeke sushibiten med grillet hummer og yuzu-avokadokrem som kveldens høydepunkt.

Og så kom den: En råflott bit sushi med foie gras liggende på rosastekt andebryst. Robinson sukket.

- Det der er en smakskombinasjon som forbløffer. Søtlig, feit lever mot den syrlige risen ... Nydelig.

Innsigelsen om forglemmelige smaker skulle dessverre prege resten av måltidet. Effektive, engelsktalende servitører bar fram den ene retten etter den andre uten å utløse flere «wow».

FAVORITTENE: I denne snutten finner du anmelderenes favoritter.Vis mer Vis mer Vis mer

Maki med grillet foie gras og kongekrabbe var mildt og greit. Tempurasalat med scampi smakte lite av skalldyr og desto mer av mangotrøffelsaus. Mens de to variantene av dim sum framsto til forveksling like, på tross av at dumplingene inneholdt henholdsvis «hvit fisk og trøffelolje» og «kreps og koriander» ifølge servitøren.

- Hvor er sjela? Hvor er snerten? Kanskje all denne trøffeloljen er noe av problemet, hvisket Robinson.

- Den asiatiske sitrusfrukten yuzu går også i overkant ofte igjen, mente Fredag.

Med spansk Tempranillo i glasset ble grillet indrefilet av okse en liten opptur, med tilbehør av woket sopp, gresskarpure og hvitløkssaus. Den andre hovedretten, klassikeren crispy duck med pannekaker, vårløk, agurk og hoisinsaus, bidro til en solid metthetsfølelse, men igjen uten å feste seg i det gastronomiske langtidsminnet.

Etter en søt avslutning med litt for kompakt yuzu-ostekake og frisk kokossorbé, sto de utenfor 2750 kroner lettere i lommeboka.

- Tross fancy lokaler og en åpenbar appell til bemidlede mennesker, vil jeg påstå at Oslo har atskillig bedre asiatisk å by på, oppsummerte Robinson.

- Men: Lar to vanlige lønnsmottakere og matmonser seg imponere av foie gras-sushi? spurte Fredag.

Robinsons munnviker krummet seg i et skyldbetynget smil.

- Dekadent og politisk ukorrekt så det holder, ja visst. Men fra hele måltidet er det den ene munnfullen jeg kommer til å gå og smatte og tenke tilbake på.