Matsvinnet forsvinner

Majonesgigant halverte matsvinn:
- Men potetsalaten gir hodepine

Resten av bransjen henger langt etter.

SMØRBLID: Knut K. Heje i Mills mener at det er viktig å jobbe for bærekraft for sakens skyld, men det er også viktig for å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft. Foto: Privat
SMØRBLID: Knut K. Heje i Mills mener at det er viktig å jobbe for bærekraft for sakens skyld, men det er også viktig for å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft. Foto: PrivatVis mer

- Vi har fått det til! Og det gikk fortere enn vi trodde.

Det sier en veldig fornøyd Knut K. Heje som er toppsjef i Mills. I dag er han i Arendal for å fortelle hvordan de har lyktes med å redusere matsvinnet i produksjonen av majones, potetsalat, kaviar og alt det andre som lages på fabrikken.

I forrige uke slo FNs Klimapanel fast at mellom 25 og 30 prosent av all mat som produseres, blir ødelagt eller kastet. Matsvinn står for opp mot ti prosent av de globale klimagassutslippene. Dette fører til at vi bruker langt større landområder enn nødvendig til å produsere mat.

I 2017 tok norske myndigheter initiativ overfor en samlet matbransje for å redusere matsvinnet. Det endte med en bransjeavtale hvor målsettingen er å redusere svinnet med 50 prosent innen 2030.

Foreløpige tall fra 2018 viser at dette går tregt. Det kastes fortsatt omtrent 400 000 tonn mat i Norge. Av dette står matindustrien for 22 prosent.

- Vi har fokusert på dette i en årrekke og jobbet systematisk. Da myndighetene tok matsvinn-initiativet, så ble det en ekstra boost for oss, sier Heje til Dagbladet.

Med disse tallene viser Mills at de ligger et godt hestehode foran resten av bransjen. Tall fra Matvett viser at matsvinnet i matbransjen sett under ett er redusert med ti prosent fra 2015 til 2018. For matindustrien isolert er tallet bare seks prosent.

- Hvordan har dere fått det til?

IKKE ETT FETT: - Vi har jobbet på mange ulike måter med matsvinn, sier Knut K. Heje i Mills. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
IKKE ETT FETT: - Vi har jobbet på mange ulike måter med matsvinn, sier Knut K. Heje i Mills. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer

- Vi har jobbet på mange ulike måter med matsvinn. Med planlegging, målstyringsverktøy, teknologi, opplæring og med god kontroll på matvarer gjennom hele verdikjeden.

- Hva er det beste grepet dere har gjort?

- Hva som er det beste grepet finnes det ikke ett enkelt svar på. Å jobbe med matsvinn handler om å sette det på agendaen og å gjøre det til en del av bedriftskulturen. Og Ikke minst handler det om at folk i bedriften får eierskap og mulighet til å ta beslutninger der hvor det skjer. Det er først da det blir fart i sakene!

- Hva er den største utfordringen om dere vil redusere ytterligere?

- Der det er mest svinn, er der det er kortest holdbarhet. Og særlig der hvor etterspørselen svinger. Og i Norge henger dette veldig nøye sammen med været og sesonger.

- Hvordan da?

DELIKAT PROBLEM: Salget av potetsalat varier i takt med været. Derfor byr den på matsvinn-problemer. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
DELIKAT PROBLEM: Salget av potetsalat varier i takt med været. Derfor byr den på matsvinn-problemer. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Potetsalat, for eksempel. Når sola skinner, så tidobler etterspørselen seg. Og vi må produsere for å imøtekomme etterspørselen. Men, så bor vi i Norge, og plutselig kan det komme regn.

- Et logistisk mareritt?

- He-he … Det er komplekst. Men, nettopp det gjør det også morsomt og spennende å jobbe med.

- Hvordan måler dere matsvinnet?

- Vi har jobbet tett med Østfoldforskning. De har vært en nøytral part som har hjulpet oss med arbeidet og å verifisere at vi har gjort ting riktig – og at vi måler korrekt.

Heje forteller også at bærekraft gir god lønnsomhet. Han mener at de to tingene henger forbløffende ofte sammen, i motsetning til hva som ofte hevdes:

- Som bedrift må vi ta bærekraft på alvor. Både fordi det er vårt ansvar, fordi det forventes av forbrukerne og fordi vi ønsker å være en attraktiv arbeidsplass der det gir mening å jobbe. På den måten er det rett og slett god business over tid også.

- Blir dere mer attraktive som arbeidsgiver også, tror du?

- Absolutt! Det er viktig at jobben gir mening i større perspektiv, sier Heje og peker på at arbeid med bærekraft er spesielt viktig å vise til når det gjelder å tiltrekke seg de unge på arbeidsmarkedet.

Kan gjøre langt mer

Anne Marie Schrøder berømmer Mills for sin resultater, men mener det er langt mer som kan gjøres for å redusere svinnet:

- Hva kan Mills gjøre enda bedre?

- Vi ser at matsvinnet hos forbruker står på stedet hvil. Her må vi få til atferdsendring. Det gjelder det å få mange aktører på banen. Mills, og andre produsenter, kan bli enda flinkere med tilleggsmerking – altså slik som ofte god etter og ikke dårlig etter etc. Denne type merking overfor forbruker har effekt. Her kan man også bruke sosiale medier og markedsføring for å informere bredt.

FOR TREGT: Anne Marie Schrøder i Matvett gratulerer Mills med framgangen, men peker på at det samlet sett går altfor tregt. Foto: Matvett
FOR TREGT: Anne Marie Schrøder i Matvett gratulerer Mills med framgangen, men peker på at det samlet sett går altfor tregt. Foto: Matvett Vis mer

- Men, Mills er i en klasse for seg?

- Ja, faktisk. Vi har ikke fått dokumentasjon fra noen andre bedrifter som kan vise at de har halvert matsvinnet. Her må andre bedrifter se og lære.

- Hvorfor henger resten av bransjen etter?

- Det foregår mye bra i bransjen. Dagligvarekjedene er flinke, særlig med nedprising og bedre vareflyt og kontroll på holdbarhetsdatoer. Det har også blitt etablert alternative salgskanaler for mat som er i ferd med å ut på dato eller av andre årsaker ikke kan selges på ordinært vis (feilmerket, lanseringer som slår feil osv.). Men, det store bildet er at det går for tregt.

- Hvor trykker skoen mest nå?

- De store volumområdene er fersk frukt og grønt samt bakervarer. Her ligger det en kjempestor utfordring. Det er dette vi vil jobbe med framover, sier Schrøder til Dagbladet. Hun viser til tallene (se grafikk nedenfor) som er tydelige på at forbrukernes volum står for over halvparten av matsvinnet i Norge.

STØRSTE SYNDEREN: Tallene fra Matvett viser at det faktisk er forbrukerne som står for største volum at mat som kastes.
STØRSTE SYNDEREN: Tallene fra Matvett viser at det faktisk er forbrukerne som står for største volum at mat som kastes. Vis mer