(Dagbladet): - Hun der skal hjelpe meg med den her, sier Kristin Augdahl (25), mens hun peker mot PT Ingrid Elise Nilsen og klapper seg på magen.

Boksing og tredemølle

Kinnene hennes har fått fin farge etter sju runder boksing og motbakketrening på tredemølle.

Fire av fem utviklingshemmede overvektige eller fete: - Tabuet ingen vil snakke om

I over et halvt år har Kristin og personlig trener Ingrid Elise møttes ukentlig i treningssenteret på Fornebu utenfor Oslo. Et mottrekk mot medfødt lavt stoffskifte og søtsakene Kristin ofte blir tilbudt der hun kommer.

Inne i hodet er Kristin nesten like sterk som Al Pacino og Sylvester Stallone.
- Jeg kan alle slagene, jeg liker å trene tøft, sier hun.

Uvanlig

Mellom apparatene befinner det seg ytterligere en utviklingshemmet, et innslag som ikke er vanlig på norske treningssentre.

Mange sitter hjemme og spiser seg inn i statistikken. Den forteller at åtte av ti utviklingshemmede er overvektige eller fete. Fordi diagnosen gjør dem disponert for det, fordi de har hjertefeil og ikke kan trene hardt, fordi de ikke kjenner metthetsfølelse eller rett og slett spiser for mye.

Juleøltest: - Vinneren er til å bli i godt humør av

Dagbladet Pluss

Nå slår både fagfolk og pårørende alarm og etterlyser nasjonale tiltak mot utviklingen, slik Dagbladet har skrevet om.

Spørsmålet er: Skal utviklingshemmede få spise uhemmet eller bør noen sette en stopper før kiloene går på helsa løs? Og hvor går grensa, ved ti kilo overvekt eller tretti?

Frokost med sjokosmak og potetgull

- Nå vil jeg trene, ikke snakke om mat. Jeg skal vise hva jeg liker i butikken. Da skal jeg også fortelle om avtalen med mamma, sier Kristin og nikker mot inngangen der moren kommer inn.

En halv time seinere leder Kristin oss mot matbutikken. Moren, Johanne Alhaug, får klar beskjed om å holde seg unna.

Den store trillebagen fylles med go' og mager pølser, ekstra lett melk, jus og servelat, deretter med det mamma ikke vil hun skal spise; tre pakker frokostblanding med sjokosmak og potetgull med løk og crème fraîche.

- Veldig, veldig godt. Og fetende, sier Kristin.

Overbeskyttende

Hun synes det er plagsomt at mamma er klinisk ernæringsfysiolog.

- Hun er overbeskyttende. Jeg vil bestemme selv, sier Kristin.

- Men jeg vil jo til New York også. Se musicals og tenk om jeg treffer Lea Michelle, hun som spiller i Glee.

I hele oppveksten var utfordringen å få Kristin til å spise nok. Så kom stoffskifteproblemene, Kristin ble daffere og daffere og kiloene rant på.

- Vi var veldig glade da vi fant ut hva som var feil, sier Johanne Alhaug.

Chips eller New York

Med medisiner går det bedre. Avtalen er USA-tur dersom hun fortsetter den gode jobben på treningssenteret og klarer å gå ned ti kilo.

Der betyr null frokostblanding med sjokosmak og nesten ikke potetgull. Er det virkelig verdt det? Kristin synes New York kan vente litt til.

Der Kristin bor spiser de middag sammen nesten hver dag. Sunn mat, som Kristin liker. Problemet er det som skjer etterpå, mener Johanne, moren hennes.

Se topplista: - Kinderegg-grillen er julens gavefarsott

- Kristin overspiser ikke, men frokostblandingen hun spiser til kvelds og snacksen i egen leilighet gir ikke færre kilo. New York er fortsatt gulroten, men jeg vet ikke om vi kommer dit på grunn av vektreduksjon, sier hun.

- De gir oss kaloribomber

- Jeg kan masse om mat. For eksempel at C-vitaminer hjelper mot forkjølelse, at A-vitamin er bra for synet og at egg har masse protein, sier Line Kaland (28).

Som Kristin har hun Downs syndrom – og klare meninger om mat.

- Hjemme spiser jeg sunt. Ute får jeg fett og sukker. Vafler for eksempel. Det er kaloribomber. Jeg liker grove pannekaker med frukt eller bare frukt bedre, sier Line.

Moren, Gunn Wenche Andersgaard, har passet på vekta til Line fra hun var liten. Servert gulrotstaver i stedet for chips, vært «kakepoliti» når søtsakene har tatt overhånd ved sosiale anledninger.

Line har fulgt opp med å spise sunt og trene regelmessig, og har i motsetning til andre utviklingshemmede som flytter for seg selv, gått ned i vekt, ikke opp. Hun passer på kjæresten sin også, så han ikke blir tyngre. Han er aktiv, men koser seg veldig mye veldig ofte.

Line vil ikke snakke om hvor glad hun er i kaffe latte og de lyse cookiesene hun unner seg på hytta. Hun vil snakke om torsk og laks, lyst kjøtt og grønnsaker.

- Fisk er favorittmaten min. Og så elsker jeg kyllingsalat. Det skal vi ha i dag.

Klarer ikke stoppe

Hun liker fellesmiddagene, der alle har kjøkkentjeneste etter tur. De elleve beboerne i alderen 26–30 år flyttet inn samtidig da huset var nytt.

- Det tok litt tid å finne formen. Ketchupbudsjettet var for eksempel skyhøyt til å begynne med, forteller lederen ved boligen, Mette Furu.

- Tolv pølser og tilsvarende ketchup til en person går ikke.

Nå aksepterer alle at de får hver sin porsjon. Og at de må velge mellom grønnsaker, ikke mellom grønnsaker og noe annet. Og at det er blomkålbiter i potetstappa.

Takket være mye fisk og grønt og minst tre ganger fysisk aktivitet i uka, er ingen overvektige.

- Utfordringen er det de kjøper selv. Grandis til kvelds i leiligheten er populært. Og mange nyter for første gang å kunne kjøpe godteri uten at foreldrene ser det, sier Furu.

Furu og kollega Adina Frigstad bekrefter det kostholdsekspertene kaller «vaffelpedagogikk» overfor utviklingshemmede.

- Når våre beboere kommer andre steder går det i pizza, pølser, popkorn, kaker og vafler. Alle vil være snille mot dem. Alle vil at de skal kose seg. Det går ikke i lengden, sier Frigstad.

Begge advarer mot spesialdietter, som lavkarbo, for utviklingshemmede.

- Mange med Downs har medfødt hjertefeil. Da er det viktig å ikke få i seg for mye fett, sier Furu.

Lærer bort telting og mat i friluft

Marianne Nordstrøm, som har skrevet doktoravhandling om vektproblematikk hos tre grupper utviklingshemmede, etterlyser nasjonale tiltak mot fedme for denne gruppen.

Samtidig minner hun om at utviklingshemmede lever lenger enn for få år siden og at livsstilssykdommer er nytt blant dem. Et aktivt miljø er ønskelig for å oppleve utfordring og mestring.

Nå skjer det noe. Kommuner tar tak i problematikken, Den Norske Turistforening (DNT) jobber for at denne gruppen får være mer i aktivitet og «Himmeljegerne», kjent fra flere ekspedisjoner med utviklingshemmede, lager akkurat nå et aktivitetskonsept for ansatte og beboere i boliger.

Gjennom ekspedisjonshistorier er målet å motivere ansatte og brukere til aktivitet i nærområdet.

- Vi vil lære dem det som trengs for at de kan lage mat ute, drive med turorientering, fiske og overnatte i telt, sier Lars-Martin Tannæs Fjeld i Himmeljegerne.

- Utviklingshemmede har behov for gode opplevelser i naturen. Det gir enormt mye glede, det har jeg selv sett. Min drøm er at de får krav på et visst antall timer aktivitet i uka.