Professor Birger Svihus er ukens matspaltist i Dagbladet

Matprofessor roper varsku: Kostholdsrådene du må passe deg for

- Det er svært få av matvaregruppene som kategorisk kan defineres som sunne eller usunne, skriver professor Birger Svihus.

PASS PÅ - DU BØR IKKE FØLGE ALLE KOSTHOLDSRÅDENE: Det mener i alle fall matprofessor Birger Svihus. Banan og druer er for eksempel noe slanke personer har godt av å spise mye av, men som overvektige som vil ned i vekt bør være forsiktige med, mener han. Foto: NTB Scanpix
PASS PÅ - DU BØR IKKE FØLGE ALLE KOSTHOLDSRÅDENE: Det mener i alle fall matprofessor Birger Svihus. Banan og druer er for eksempel noe slanke personer har godt av å spise mye av, men som overvektige som vil ned i vekt bør være forsiktige med, mener han. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KOMMENTAR: Det er komplisert å danne seg en full oversikt over den matrisen som består av over 30 næringsstoffer som vi må ha tilført og som kan komme fra de rundt 3000 matvarene vi kan velge mellom i de fleste butikker.

Likevel er det ingen tvil om at det kan lønne seg å ta seg bryet med å lære seg maten og ernæringens kronglete, underlige og fascinerende landskap å kjenne. Alternativet er at vi overlater det komplekse spørsmålet om hva vi skal spise til ekspertisen.

Det er for det første krevende å sette seg inn i ernæringsfaget, og det vil for det annet uansett være mange i samfunnet som enten ikke klarer eller ikke vil ta på seg denne oppgaven. Myndighetene i de fleste land har skjønt nettopp dette, og har derfor opprettet offentlige ernæringsråd for å gi oss moderlige råd om hva vi skal spise. Norge var faktisk et foregangsland her, og opprettet som ett av de første land i verden et statlig ernæringsråd allerede i 1946.

Syk av kostholdsråd

Det er ingen lett oppgave å lage konkrete og praktiske råd for en hel befolkning.

Ett problem er at spesielt energibehovet varierer svært mye fra person til person. Om vi i tillegg tar forskjeller i fysisk aktivitetsnivå med i betraktningen, kan energibehovet fort variere mellom 1500 kalorier og 5000 kalorier per dag.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer