MELK: I Mattilsynets rapport fremgår det ikke hvilke leverandører som har begått flest feil med merkingen på kartongene, men avvik ble funnet på over halvparten av alle de undersøkte melkeproduktene som ble testet. Foto: NTB SCANPIX
MELK: I Mattilsynets rapport fremgår det ikke hvilke leverandører som har begått flest feil med merkingen på kartongene, men avvik ble funnet på over halvparten av alle de undersøkte melkeproduktene som ble testet. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Zero betyr ikke null sukker

Mattilsynet: Fant feil på halvparten av melkeproduktene

Over halvparten av melkeproduktene du finner i kjøledisken er feilmerket - og mange bryter med obligatoriske merkekrav.

(Dagbladet) Da Mattilsynet for tre år siden undersøkte melk- og melkeprodukter du finner i nærbutikken din, oppdaget de feilmerking på ett av tre produkter.

De nye tallene som fremkommer i en rapport som offentliggjøres i dag, viser at mangelfull merking på over halvparten av produktene! Av de 74 ulike varene ekspertene fra Mattilsynet plukket frem fra kjøledisken, fant de mangler ved 38 produkter. Ca to tredjedeler av disse hadde brudd på obligatoriske merkekrav.

I rapporten fremkommer det også at ett av tre avvik besto i mer vesentlige feil som kan være egnet til å villede forbruker med hensyn til hva som kjennetegner næringsmidlenes egenskaper og sammensetning.

Sjekket hverdagsprodukter

Merkesjekk-rapporten viser at man flest feil i næringsdeklarasjonen (13 av 74 produkter), betegnelse på produktene (11 av 53 produkter), ingredienslisten (11 av 74 produkter) og god opplysningspraksis (8 av 74 produkter). Hos tre virksomheter ble det ikke funnet feil ved merkingen av produktene.

KOMMENTERER: Seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet
KOMMENTERER: Seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet Vis mer

- Våre resultater viser at de fleste utvalgte virksomhetene i årets merkesjekk har mangelfull kjennskap til alle kravene i regelverket, noe som igjen gir utfordringer med å merke korrekt. Selv om ingen av feilene vi fant var alvorlige, er korrekt merking viktig for at forbrukerne skal få de opplysningene de har krav på slik at de kan gjøre velbegrunnede valg. Det er virksomhetens ansvar å sørge for korrekt merking etter næringsmiddellovgivningen, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årets merkekampanje omfattet melk, syrnede melkedrikker, rømme, yoghurt, ost og iskrem. Det ble valgt produkter fra virksomheter der distribusjonen skjer nasjonalt, og via de fleste store dagligvarekjedene.

- I hvilken grad kjenner dere til at forbrukerne blir forvirret av den mangelfulle merkingen?

- Det vet vi ikke så mye om, for vi har ikke spurt forbrukerne om dette i forbindelse med årets merkesjekk. Men vi vet forbrukerne blir stadig mer bevisste om betydningen av ernæring og helse. Det viktige for oss er at forbrukerne ut fra den informasjon de får fra merkingen kan ta et bevisst valg om hva de legger i handlekurven, sier Merethe Steen til Dagbladet.

- Hvordan opplever dere at noen produsenter bruker ordet Zero, til tross for at det er naturlig sukker i produktet?

- Dersom en virksomhet ønsker å bruke «zero» i markedsføringen av et produkt for å framheve fravær av energi, fett eller sukker, må de også angi hvilket næringsstoff dette gjelder. Hvis produktet inneholder sukker, vil både «zero energi »og «zero fett» være feil merking.

- Dere har nå avdekket enda flere feil enn i merkesjekken for tre år siden. Hva tenker du om det?

- Det er ikke bra. Selv om vi ikke har undersøkt akkurat de samme produktene i de to merkesjekkene, forteller det oss at produsentene fortsatt gjør for mange feil. Det er virksomhetens ansvar å sørge for korrekt merking etter næringsmiddellovgivningen, fremholder Steen.

«Merkingen av «ikke tilsatt sukker» må bli strengere.» Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet

I valg av produkter ble det vektlagt å vurdere merkingen av hverdagsprodukter, spesielt der det brukes merking som går ut over de obligatoriske opplysningene. Produktene og virksomhetene som ble kontrollert var norske produsenter eller importører i Norge. I kampanjen har Mattilsynets inspektører sett på generelle krav som beskrivende betegnelse, ingrediensliste, mengdeangivelse, allergenmerking, samt at merkingen ikke skal være villedende. Dessuten er det sett på frivillig merking med påstander som for eksempel «lett».

- De vurderte produktene er en relativt liten del av antall produkter som finnes på markedet i samme kategori. Vi har valgt ut hverdagsprodukter som har stort salgsvolum. Vi er ikke kjent med at feilmerkingen har kunnet medføre helsefare for forbruker. Flere av feilene er mindre vesentlige, og skyldes blant annet at tidligere regelverk fortsatt benyttes, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet.

Det er funnet relativt få feil på de tre sjekkpunktene for ernærings-påstander. Det er for eksempel ikke funnet bruk av gradsangivelser av ordet «lett», som blant« så lett», «lettere » eller« ekstra lett».

Mattilsynet har ikke funnet noen avvik rundt iskrem.

Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet, mener at alle feilene Mattilsynet nå har avdekket, vekker bekymring:

KOMMENTERER: Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet
KOMMENTERER: Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet Vis mer

- Dette må tas på alvor. Så mange feil tyder på at Mattilsynet bør sjekke enda flere produkter, sier Instefjord til Dagbladet.

Reagerer på bruk av ordet zero

- Hva reagerer du mest på?

- At mer enn 15 prosent av produktene er merket på en måte som kan villede forbrukerne er alvorlig. Dette gjelder ikke minst at Zero-begrepet brukes så lett. Zero stammer fra lettbrus med null kalorier, og bør kun brukes om kalorifrie produkter. Produktene fremstilles som mye sunnere enn de er, sier Instefjord.

Han mener også at merkingen av «ikke tilsatt sukker» må bli strengere.

- Her er det behov for klargjøring og opprydding. Når det brukes bærpuré eller fruktkonsentrat i et produkt, er det ikke lenger sukkerfritt.

- Hvordan kan jeg som forbruker stole på zero-merkingen?

- Zero-merking på melkeprodukter bør vekk, da dette gir et misvisende inntrykk av produktet, mener Instefjord.

Instefjord forventer at produsentene som som har fått en varsel om feilmerking rydder opp i dette.

- Og vi forventer at andre produsenter som følger samme praksis også endrer seg, sier han, fremholder fagdirektøren for handel i Forbrukerrådet.

I mars i år sjekket Matkontrollen på TV 2 produkter som kaller seg «zero».

- Zero betyr null. Men i disse produktene er det ikke null av noen ting. Her det både sukker og kalorier, sa Christine Gørbitz, klinisk ernæringsfysiolog ved Ahus, etter å ha sett på zeroprodukter som vaniljesaus, nugatti, yoghurt og iskaffe. Hun påpekte at dette riktignok ikke var tilsatt noe ekstra sukker, men at det var mye sukker i dem likevel. Blant annet kom det fram at man kun sparer fem kalorier ved å velge Nugatti Zero framfor vanlig Nugatti på brødskiva.

FORSKJELL: I Danmark skal Coop teste ut en butikk «helt» uten ansatte. Kommunikasjonssjef i Coop Norge, Harald Kristiansen, forklarer hvorfor det er lettere for danskene enn oss. Video: Marie Røssland / Dagbladet / Alle foto: Coop Danmark Vis mer

- Det er det naturlige sukkeret fra melk og frukt som er i produktene. Når dette sukkeret kommer i kroppen ser ikke kroppen forskjell på om det kommer fra naturlige kilder som melkesukker eller om det kommer fra sukkerbiter, sa Gørbitz til Matkontrollen.

Mattilsynet har gitt de virksomhetene som hadde avvik i merkingen frist for å rette feilene.

- Vi vil følge opp at virksomhetene korrigerer merkingen innen fristen for utbedring, enten ved at merkingen på emballasjen endres, eller at produktet tas ut av omsetning i de tilfellene hvor virksomhetene ønsker å gjøre dette, sier seksjonssjef Merethe Steen.