LAVKARBOFORSKNING: Å spise for lite karbohydrater kan forkorte livet, fastslår amerikanske forskere i en ny undersøkelse. Foto: Shutterstock
LAVKARBOFORSKNING: Å spise for lite karbohydrater kan forkorte livet, fastslår amerikanske forskere i en ny undersøkelse. Foto: ShutterstockVis mer

Ny studie advarer mot karbokutt:

Mener karbokutt kan forkorte livet med fire år - men ekspertene krangler

Å spise for lite karbohydrater kan bidra til å forkorte livet ditt, konkluderer amerikanske forskere.

Styrer du unna karbohydrater, og baserer heller kostholdet ditt på animalsk fett og proteiner? Nå viser ny forskning at å spise for lite karbohydrater kan forkorte livet med opptil fire år.

Resultatene ble nylig publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

- Funnene våre viser at lavkarbodietter basert på animalske matvarer, dietter som er utbredt i Europa og Nord-Amerika, kan være forbundet med kortere liv, og ikke bør anbefales, sier Sara Seidelmann, en av forskerne bak undersøkelsen, til The Lancet.

LAVKARBO: Den kjente bloggeren Caroline Berg Eriksen, også kjent som «Fotballfrue», er aktuell med kokebok om lavkarbo. Eriksen legger ikke skjul på at også kommende barn vil peiles inn på denne dietten. Video: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

- Entydig konklusjon

Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet anbefaler at nordmenn har et inntak av karbohydrater som utgjør mellom 45 og 60 prosent av energiinntaket:

- Lavkarbo har vært oppe til diskusjon flere ganger. I fjor bad vi Nasjonalt råd for ernæring om å se på dokumentasjonen knyttet til mettet fett og helse, og konklusjonen var entydig: For mye mettet fett er tett knyttet opp til hjerte- og karsykdommer, og har i så måte forsterket vårt eksisterende kostholdsråd: Vi oppfordrer til å ha et balansert inntak av karbohydrater og at man fortrinnsvis går for grove kornprodukter, frukt og grønnsaker.

I rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring går det fram at forbruket av mettet fett i befolkningen bør reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ser du noe positivt ved lavkarbo?

- Det finnes en rekke varianter av lavkarbo, men generelt advarer vi mot kosthold der gunstige karbohydrater blir byttet ut med mettet fett, konstaterer Granlund.

Svarte på spørsmål om kost

De amerikanske forskerne fulgte kostholdet til drøyt 15 400 amerikanere i gjennomsnittlig 25 år. Deltakerne har underveis svart skriftlig på spørsmål om hva og hvor mye de spiste og drakk. Resultatet viser at et moderat inntak av karbohydrater er best for helsa.

LAVKARBO: Sukker og stivelsesrike matvarer er nei-mat for den som går på lavkarbo-diett. Foto: Shutterstock.
LAVKARBO: Sukker og stivelsesrike matvarer er nei-mat for den som går på lavkarbo-diett. Foto: Shutterstock. Vis mer

Høyest dødelighet ble registrert blant de som hadde et kosthold der karbohydrater sto for mindre enn 40 prosent eller mer enn 70 prosent av energiinntaket. Deltakerne som hadde et moderat karbohydratinntak, det vil si en kost der karbohydrater sto for 50 - 55 prosent av det totale energiinntaket, kom bedre ut. I denne gruppa kunne deltakere i aldersgruppen 50 pluss forvente å leve fire år lengre enn de med lavkarbokosthold.

Sentralt i undersøkelsen står også forskjellen på vegetabilske og animalske karbohydrater: De som spiste plantebasert lavkarbo-kost med fett og proteiner fra grønnsaker, belgfrukter og nøtter, hadde lavere dødelighet enn de som spiste lavkarbo-kost med proteiner og fett fra fjøset, for eksempel rødt kjøtt og ost.

Skeptisk til undersøkelsen

Erik Hexeberg, dr. med og spesialist i indremedisin er skeptisk til måten undersøkelsen er gjennomført på. Sammen med ektefellen, Sofie Hexeberg, tilbyr han kostveiledning med vekt på et karbohydratfattig kosthold ved Dr. Hexebergs klinikk. Han er overbevist om at mange livsstilssykdommer er forbundet med høyt inntak av karbohydrater.

KRITISK: Lavkarbo-lege Erik Hexeberg fester ikke lit til resultatene av undersøkelsen Foto: Bjørn Langsem
KRITISK: Lavkarbo-lege Erik Hexeberg fester ikke lit til resultatene av undersøkelsen Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Hexeberg mener undersøkelsen ikke handler om lavkarbokosthold, slik det framstilles fra forskernes side.

- Det er lite sannsynlig at noen av deltakerne fulgte et lavkarbokosthold, siden denne observasjonsstudien ble startet allerede i 1987. Et lavkarbokosthold er definert som et kosthold hvor mindre enn 25 prosent av energien kommer fra karbohydrat, og der reduksjonen i energi fra karbohydrater erstattes med energi fra naturlig og ikke industribearbeidet fett.

Hexeberg påpeker at blant femtedelen av personene i undersøkelsen som spiste minst karbohydrater, fikk bare halvparten av dem i seg mindre enn 37 prosent energi fra karbohydrater.

- Hvor mange som spiste mindre enn 25 prosent går ikke frem av studien, men det kan ikke ha vært mange.

Fett-typer

Han etterlyser også informasjon om hvilke typer fett som erstatter reduksjonen av karbohydrater hos deltakerne.

- Spiste de flerumettet, enumettet, mettet fett, eller kanskje transfett? Dersom et lavt karbohydratinntak er synonymt med et høyt inntak av fastfood og industrimat, vil inntaket av transfett være høyt. Undersøkelser viser at bare en liten økning i inntaket av transfett gir en markant økning i risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, sier Hexeberg.

Han mener nordmenn som lever på lavkarbo-kost ikke trenger å bekymre seg.

- Et lavkarbokosthold bestående av naturlige råvarer og et høyt inntak av naturlig fett gir et stabilt blodsukker og naturlig metthet. Det gir et lavere insulinnivå og gjør det lettere å redusere vekten uten å være sulten hele tiden. I tillegg gir det stabil energi og virker betennelsesdempende.

FRARÅDER Å SPISE BRØD: - Å spise grove kornprodukter når en har diabetes, er det samme som å spise sukker, mener lege Erik Hexeberg. Foto: NPK
FRARÅDER Å SPISE BRØD: - Å spise grove kornprodukter når en har diabetes, er det samme som å spise sukker, mener lege Erik Hexeberg. Foto: NPK Vis mer

Hexeberg anbefaler et høyt inntak av grønnsaker og bær som vokser over jorda, som en del av en lavkarbodiett. Brødmat bør man derimot styre unna, mener legen:

- INTERESSANT: Ernæringsfysiolog ved Norges Idrettshøyskole, Therese Fostervold Mathisen, mener undersøkelsen gir en viktig pekepinn på forhold rundt helse og karbohydrater. Foto: NIH
- INTERESSANT: Ernæringsfysiolog ved Norges Idrettshøyskole, Therese Fostervold Mathisen, mener undersøkelsen gir en viktig pekepinn på forhold rundt helse og karbohydrater. Foto: NIH Vis mer

- Den store synderen er brødmaten, som våre myndigheter ønsker å øke forbruket av. Det gjennomsnittlige blodsukkeret to timer etter inntak av 50 gram karbohydrat i form av grovt brød eller rørsukker, viser samme økning. Å spise grove kornprodukter når en har diabetes er det samme som å spise sukker.

- Troverdig og interessant

Ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøyskole, Therese Fostervold Mathisen, mener den amerikanske undersøkelsen virker troverdig, og at resultatene sammenfaller med eksisterende forskning.

Hun avviser Hexebergs kritikk av metoden, og minner om at det er snakk om en observasjonsstudie. Den brukes til å forstå store sammenhenger, men ikke nødvendigvis som kilde til detaljerte funn.

- Dette er likevel interessante og spennende funn, ikke minst fordi undersøkelsen har vært så omfattende. Mange mennesker har deltatt over lang tid, og resultatene gir oss en god pekepinn på sammenhengen mellom kosthold og helse. Ingen av resultatene er kontroversielle for oss som følger med på dette området, sier Fostervold Mathisen.

Hun er uenig i Hexeberg i at det er lite sannsynlig at noen av deltakerne levde på et lavkarbokosthold.

- Studien deler opp deltakerne etter hvor mye karbohydrater de spiser, og sier også noe konkret om type matvarer de har inntatt. De har nok ikke fulgt en beskrevet lavkarbodiett, men har absolutt spist et lavkarbokosthold.

Hun påpeker at alle Hexebergs uttalelser om helsefordeler som skal følge en lavkarbodiett, er nøyaktig de samme fordelene som man får ved å følge Helsedirektoratets 12 kostholdsråd.

- Ja, grovt brød inntatt alene gir blodsukkerøkning, men om man følger de generelle kostholdsrådene, for eksempel tallerkenmodellen med fordeling av matvaregrupper, så vil fiber, fett og proteiner i måltidet dempe denne blodsukkerstigningen. Derfor er ikke brød noe problem, selv for diabetikere, sier Fostervold Mathisen.

Anstrengt forhold til karbohydrater

Hun mener mange nordmenn har et unødvendig anstrengt forhold til karbohydrater.

- Karbohydrater er en av de grunnleggende, energigivende næringsstoffene i maten. Det er svært leit at mange velger bort brød, ris, poteter, pasta og frukt. Dette er matvarer med stort bidrag av andre næringsstoffer også, og dessuten en del biologisk aktive plantestoffer som samspiller med vårt immunsystem. Disse går du glipp av dersom du ikke spiser de nevnte matvarene.

Ernæringsfysiologen anser det som lite gunstig for helsa i det lange løp å gå på en lavkarbodiett.

- Istedenfor å konsentrere seg utelukkende om å redusere inntaket av karbohydrater for å oppnå vektnedgang, bør man jevnt redusere inntaket av kalorier; helst med fokus på både fett og karbohydrater. Næringsfattige matvarer, som brus, chips og kaker, samt unødvendig småspising, bør lukes vekk først.

Mangler kunnskaper

Mange mangler elementære og grunnleggende kunnskaper om kosthold og næringsstoffer, mener Fostervold Mathisen, som etterlyser en sterkere satsing på kost og helse i grunnskolen.

- Det er viktig å være klar over at å kutte ut viktige matvaregrupper, for eksempel å fjerne frukt, grønnsaker og korn fra kostholdet over en lengre periode, kan føre til ugunstige, helsemessige konsekvenser senere i livet. Man merker det ikke her og nå, men i et 10 eller 20-årsperspektiv kan et slikt kosthold være en utløsende faktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer og kreft, påpeker Fostervold Mathisen.