Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Forbud mot engangsplast

Mener plastforbudet er bomskudd: - Monner ikke

Guro Hauge i miljøorganisasjonen Zero mener at det nye plastforbudet ikke er nok.

FORBYS: Miljødirektoratet har nå lagt fram et forslag om å forby en lang rekke engangsprodukter i plast. Nå får regjeringen kritikk for å ikke ta tak i det som virkelig monner. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
FORBYS: Miljødirektoratet har nå lagt fram et forslag om å forby en lang rekke engangsprodukter i plast. Nå får regjeringen kritikk for å ikke ta tak i det som virkelig monner. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer

I forrige uke la Miljødirektoratet fram et forslag om å forby en lang rekke engangsprodukter i plast.

I tråd med EUs eget direktiv om plastprodukter innebærer forslaget at bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner, ballongpinner og bomullspinner, i tillegg til take away-matbeholdere og drikkebegre laget av isopor, forbys.

Målet er å bidra til at mindre plast havner på avveie og at færre dyr får i seg, eller skader seg, på engangsproduktene eller mikroplast fra disse, heter det på hjemmesidene til direktoratet.

MINISTEREN PÅ FACEBOOK: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) hyller forslaget om engangsplast på Facebook.
MINISTEREN PÅ FACEBOOK: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) hyller forslaget om engangsplast på Facebook. Vis mer

På sin egen Facebookside hilser klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) forbudet velkommen og skriver at tiltaket kan redusere bruken av engangsplast med 3600 tonn årlig.

Får kritikk: - Høres mye ut

Men, selv om tiltaket omtales som positivt, får regjeringen nå likevel kritikk for ikke ta grep som virkelig monner. Guro Hauge i miljøorganisasjonen Zero mener at selv om 3600 tonn kan høres mye ut, utgjør det forsvinnende lite i den store sammenhengen:

- Miljødirektoratet opererer med omtrent 220 000 tonn plastemballasje, sier Hauge. Hun understreker at hun støtter forbudet som nå er på trappene, og viser samtidig til europeisk statistikk som sier at plastemballasje i Europa utgjør om lag 40% av all plastforbruk:

FORSVINNENE LITE: Guro Hauge i miljøorganisasjonen Zero mener regjeringens forslag vil ha lite å si for plastforbruk i Norge.
FORSVINNENE LITE: Guro Hauge i miljøorganisasjonen Zero mener regjeringens forslag vil ha lite å si for plastforbruk i Norge. Vis mer

- Hvis tilsvarende er gjeldende for Norge, er totalvolumet mellom 500 000 og 550 000 tonn plast. Da blir de 3600 tonnene forsvinnende lite. Ja, det utgjør godt under én prosent av totalt plastforbruk i Norge, sier Hauge til Dagbladet.

- Dette tiltaket er vel først og fremst rettet mot plast som ender opp i naturen?

- Ja, det er bra å forby unødvendige produkter som fort havner på avveie. Det er imidlertid viktig å rette innsatsen mot de områdene som monner, både når det gjelder klimagassutslipp og forsøpling, sier Hauge og peker på at forbudet ikke omfatter de største kildene til plastforsøpling og heller ikke de områdene med høyest klimagassutslipp.

I en rapport utarbeidet på vegne av Miljødirektoratet står det at de største kildene til marin forsøpling fra engangsplast kommer fra plastposer, sanitærartikler og drikkevareemballasje.

- Plastproblemene er omfattende. Det handler blant annet om at mange produkter ikke kan gjenvinnes og at sorteringsanleggene ikke er gode nok.

- Det viktigste regjeringen kan gjøre nå er å skape marked for resirkulert plast. Da vil det være et kommersielt insentiv for å hindre at plast havner på avveie og heller blir brukt i nye produkter, sier Hauge og har tre forslag til regjeringen:




Elvestuen svarer på kritikken: - Tydelig signal

- Zero påpeker at det å forby plastbestikk ikke vil monne. Hva tenker du om det?

- Det finnes ikke ett enkelt tiltak som løser plastproblemet. Forbud mot engangsplast er derfor bare ett av mange tiltak vi gjennomfører for å stanse forsøplingen av naturen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) og understreker at tiltaket er rettet mot plasten som havner på avveie:

MANGE TILTAK: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) påpeker at det er mange tiltak som må gjennomføres for å få bukt med plastproblemet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
MANGE TILTAK: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) påpeker at det er mange tiltak som må gjennomføres for å få bukt med plastproblemet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

- I Norge blir det meste av engangsplasten samlet inn og gjenvunnet. Samtidig havner fremdeles altfor mye plast i naturen, og det er denne plasten jeg har bedt Miljødirektoratet foreslå forbud mot.

- Et forbud er også viktig fordi det sender et tydelig signal til alle bransjer om at vi vil bli kvitt den unødvendige plasten, sier Elvestuen.

- Avventer råd

Zero foreslår også en bransjeavtale om fossilfri plast. En slik avtale ville være i tråd med liknende bransjeavtaler som regjeringen har gått i bresjen for (som avtalen om matsvinn og initiativet for å redusere salt).

- Fossilfri plast er bra for klimaet, men det løser ikke søppelproblemet. Også fossilfri plast gjør skade hvis det havner i naturen. Det viktigste er derfor å redusere bruken av plast generelt, og sørge for at den plasten som brukes og samles inn er av en type som kan gjenvinnes, sier Elvestuen, men understreker at han her avventer råd fra Miljødirektoratet:

- Miljødirektoratet har fått i oppdrag å vurdere hvordan dagens produsentansvar for plastemballasje fungerer, og jeg vil vurdere justeringer i produktansvaret når jeg får deres råd, sier han og fortsetter:

- I Granavolden-erklæringen står det at regjeringen vil ta initiativ til en bransjeavtale for omlegging til fossilfri plast. Det vil jeg følge opp, og jeg har allerede satt i gang andre initiativ på plastområdet.

- Hvilke initiativ dreier det seg om?

- Jeg har blant annet satt ned en arbeidsgruppe fra nærings-, arbeidstaker- og miljøorganisasjoner som skal se på hvordan vi kan redusere miljøkonsekvensene av engangsartikler av plast. De kommer med sin rapport 1. mars 2020, og skal blant annet gi innspill til hvordan en bransjeavtale om redusert bruk av engangsplast kan utformes.

- Mitt mål er å få en sterk avtale og redusere bruken av engangsplast i Norge betydelig innen kort tid. Det opplever jeg at også næringslivet er interessert i, så her har jeg tro på raske resultater, sier Elvestuen til Dagbladet.

Elvestuen spiller ballen over til Siv Jensen

- En materialavgift på drikkevareemballasje kan være ett virkemiddel for å få mer biobasert plast. Det løser som sagt ikke søppelproblemet knyttet til plast, men kan bidra til at mer plast lages av biologiske kilder, sier Elvestuen.

Han understreker at det er finansministeren som eventuelt må innføre en slik avgift.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media