«Verdens sunneste kosthold»:

Middelhavsdietten er død - over 40 prosent av barn har et vektproblem

Plutselig har landene rundt Middelhavet de mest overvektige barna i Europa. Norge kommer godt ut i forhold, ifølge WHO.

I FERD MED Å FORSVINNE: Middelhavsdietten har lenge vært ansett som en av de beste diettene for å sikre god helse og inntak av alle nødvendige næringsstoffer - og minner på flere områder om de offisielle kostrådene til Helsedirektoratet. Nå trues den med å dø ut, ifølge WHO. Foto: Scanpix
I FERD MED Å FORSVINNE: Middelhavsdietten har lenge vært ansett som en av de beste diettene for å sikre god helse og inntak av alle nødvendige næringsstoffer - og minner på flere områder om de offisielle kostrådene til Helsedirektoratet. Nå trues den med å dø ut, ifølge WHO. Foto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Kostholdet Hellas, Spania og Italia er kjent for, rik på frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og olivenolje, er angivelig den sunneste i verden. Men tallene på antall overvektige barn i de nevnte landene kan type på at middelhavskosten er i ferd med å dø ut, ifølge The World Health Organisation. Faktisk ser det ut som at barn i Sverige får i seg mer fisk, olivenolje og tomater enn barna sørover i Europa.

I Kypros sliter cirka 43 prosent av niårige jenter og gutter med overvekt eller fedme. Hellas, Spania og Italia har også høye tall; over 40 prosent har et vektproblem. Plutselig har landene rundt Middelhavet de mest overvektige barna i Europa.

- Godteri, junkfood og brus har erstattet den tradisjonelle middelhavsdietten som er basert på frukt, grønnsaker og fisk, sier Dr. Joao Breda, leder i NCD Office, WHO European, til The Guardian.

Under European Congress on Obesity i Vienna, uttalte Breda også følgende:

- Middelhavsdietten eksisterer ikke blant barna i disse landene lenger. De som har et lignende kosthold den dag i dag, er svenske barn. Middelhavsdietten har forsvunnet, og vi er nødt til å få den tilbake.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer