I FERD MED Å FORSVINNE: Middelhavsdietten har lenge vært ansett som en av de beste diettene for å sikre god helse og inntak av alle nødvendige næringsstoffer - og minner på flere områder om de offisielle kostrådene til Helsedirektoratet. Nå trues den med å dø ut, ifølge WHO. Foto: Scanpix
I FERD MED Å FORSVINNE: Middelhavsdietten har lenge vært ansett som en av de beste diettene for å sikre god helse og inntak av alle nødvendige næringsstoffer - og minner på flere områder om de offisielle kostrådene til Helsedirektoratet. Nå trues den med å dø ut, ifølge WHO. Foto: ScanpixVis mer

«Verdens sunneste kosthold»:

Middelhavsdietten er død - over 40 prosent av barn har et vektproblem

Plutselig har landene rundt Middelhavet de mest overvektige barna i Europa. Norge kommer godt ut i forhold, ifølge WHO.

Kostholdet Hellas, Spania og Italia er kjent for, rik på frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og olivenolje, er angivelig den sunneste i verden. Men tallene på antall overvektige barn i de nevnte landene kan type på at middelhavskosten er i ferd med å dø ut, ifølge The World Health Organisation. Faktisk ser det ut som at barn i Sverige får i seg mer fisk, olivenolje og tomater enn barna sørover i Europa.

I Kypros sliter cirka 43 prosent av niårige jenter og gutter med overvekt eller fedme. Hellas, Spania og Italia har også høye tall; over 40 prosent har et vektproblem. Plutselig har landene rundt Middelhavet de mest overvektige barna i Europa.

- Godteri, junkfood og brus har erstattet den tradisjonelle middelhavsdietten som er basert på frukt, grønnsaker og fisk, sier Dr. Joao Breda, leder i NCD Office, WHO European, til The Guardian.

Under European Congress on Obesity i Vienna, uttalte Breda også følgende:

- Middelhavsdietten eksisterer ikke blant barna i disse landene lenger. De som har et lignende kosthold den dag i dag, er svenske barn. Middelhavsdietten har forsvunnet, og vi er nødt til å få den tilbake.

Overvektstallene kommer fra Childhood Obesity Surveillance Initiative, en undersøkelse utført i den europeiske regionen til WHO. Undersøkelsen har pågått siden 2008, og involverer over 40 land der barnas vekt og høyde er kartlagt. De siste tallene er innhentet mellom 2015 og 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tråd med norske kostholdsråd

Ifølge Samira Lekhal, seksjonsoverlege, PhD, ved Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, seksjon for barn og unge, har middelhavsdietten i mange studier vist å ha gunstig effekter, både ved å redusere risiko for hjerte- og karsykdom og i mindre grad av fedme.

JOBBER FOR SUNNERE BARN: Seksjonsoverlege Samira Lekhal jobber for at barn skal spise sunnere. I Norge spiser barn enn så lenge mer sukker og fett enn anbefalt. Foto: CF Wesenberg
JOBBER FOR SUNNERE BARN: Seksjonsoverlege Samira Lekhal jobber for at barn skal spise sunnere. I Norge spiser barn enn så lenge mer sukker og fett enn anbefalt. Foto: CF Wesenberg Vis mer

- Opprinnelig representerer middelhavsdietten i stor grad mat norske myndigheter ønsker at vi skal spise mer av: Mer frukt og grønnsaker, mer fisk, mer grove kornprodukter og mindre mettet fett og salt, sier hun.

Prevalens tall, som viser andel barn og unge med overvekt og fedme i sør Europa, er kjent også fra tidligere studier, mener Lekhal, som har ledet prosjektet «Sunnere Barn».

- Andelen barn og unge med overvekt og fedme er over 40 prosent i flere søreuropeiske land, i motsetning til de de nordiske landene der andelen barn og unge med overvekt eller fedme er nærmere 20 prosent.

I Norge kan det se ut som om andelen barn og unge med overvekt er relativt stabil rett i underkant av 20 prosent.

Mye sukker og fett

Lekhal støtter forskeren referert i artikkelen.

- At så mange barn og unge har overvekt viser at middelhavsdietten ikke lenger representerer hva barna i sørlige deler av Europa faktisk spiser. Som det også er beskrevet i artikkelen, viser forskning at barn i sørlige deler av Europa har for høyt inntak av sukker og mettet fett. Dette er også tilfelle for norske barn, sier hun.

Ungkoststudien, en landsdekkende undersøkelse som ser på matvaner hos norske barn i henholdsvis fjerde og åttende klasse, viser at norske barn spiser mer sukker og fett enn anbefalt og langt mindre frukt, grønnsaker og fisk enn hva vi anbefaler i norske og internasjonale kostholdanbefalinger.

- Spesielt søte og energitette drikker som brus, saft og energidrikker er sterkt relatert til overvekt. I Norge er inntaket av sukret saft redusert, men dette er ikke nødvendigvis tilfelle i alle deler av Europa, understreker Lekhal.

Godt for hjertet

Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, bekrefter at middelhavskostholdet har vist seg å være gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdom.

- Det er et kosthold som tilsvarer det man spiste i Hellas, Kreta og Sør-Italia på 1950- og 60-tallet. Dette ligner veldig på dagens norske kostråd, og det er effektene på hjerte- og karsykdom som er mest dokumentert, men det er også knyttet til lavere dødelighet og lavere risiko for type 2-diabetes, sier han.

HJERTEMAT: Maten som inngår i middelhavsdietten er gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdom, sier Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i LHL. Foto: Anders Bergersen
HJERTEMAT: Maten som inngår i middelhavsdietten er gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdom, sier Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i LHL. Foto: Anders Bergersen Vis mer

Arnesen understreker at man ikke helt nøyaktig vet hva det er som er det så gunstig, men at det sannsynligvis er kombinasjonen av sunne matvarer.

- Olivenolje er for eksempel i seg selv forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Noen studier tyder også på at personer som følger et middelhavslignende kosthold er mindre utsatt for vektøkning over tid, men at middelhavskosten i seg selv er slankende er ikke dokumentert, sier han.

Arnesen synes at tallene for overvekt og fedme blant barn i middelhavslandene er høye, sammenliknet med de 15-20 prosentene blant barn i Norge.

- Det er sannsynlig at det har med et uheldig kosthold å gjøre. Dette er en naturlig, men tragisk konsekvens av økt tilgjengelighet av billig, kaloritett mat og drikke, og man ser det samme i alle kulturer som går bort fra sitt tradisjonelle kostholdsmønster, sier han, og legger til at tidligere undersøkelser har vist at spesielt barn i Hellas har et kosthold som er langt unna det tradisjonelle, sunne middelhavskostholdet.

Flere overvektige

Fagansvarlig for kosthold i Grete Roede, Karoline Steenbuch Lied, er ikke overrasket over at middelhavsdietten er i ferd med å «dø ut».

- Det er uheldig at alle mulige samfunn overkjøres av fast food-kjeder og andre tilbydere av usunn mat og drikke. Dette har gått så langt at man nå erfarer en «nutrition transition»: Dette er en overgang fra et tradisjonelt kosthold basert på de matvarene som har vært lokalt tilgjengelige til et kosthold som i større grad blir levert av organisert og global matproduksjon. Videre er det ikke lenger undervekt som er det eneste store globale ernæringsproblemet, det er at flere og flere også blir overvektige - i alle samfunn, sier hun.

ET GODT KOSTHOLD: - Middelhavsdietten sikrer et inntak av alle nødvendige næringsstoffer ved at den anbefaler inntak av mye frukt og grønt, fiber og enumettet fett, sier Karoline Steenbuch Lied, ernæringsfaglig rådgiver i Grete Roede. Foto: Svein Brimi
ET GODT KOSTHOLD: - Middelhavsdietten sikrer et inntak av alle nødvendige næringsstoffer ved at den anbefaler inntak av mye frukt og grønt, fiber og enumettet fett, sier Karoline Steenbuch Lied, ernæringsfaglig rådgiver i Grete Roede. Foto: Svein Brimi Vis mer

Lied synes det er urovekkende at en slik tradisjonsrik og sunn diett som dette blir overkjørt av usunn og næringsfattig mat.

- Middelhavsdietten har så mange fordeler ved seg. Hvis barn lærer seg å spise slik kost som unge, vil de ta med seg disse vanene videre i voksenlivet, noe som vil bidra til at de holder en sunn vekt som voksne også.

Middelavsdietten tradisjonelt har bestått av mindre prosessert mat, og at det i dag er mye som tyder på at noe av nøkkelen til god helse er bruken av gode råvarer.

I Norge ser vi at andelen overvektige barn har stabilisert seg, etter flere år med en økning, ifølge Lied.

- Det er imidlertid trist og alvorlig at graden av overvekt hos unge er mye høyere i andre europeiske land. Fedme blant barn i Europa er økende, og i 2025 forventes det at en av fem europeiske barn har overvekt eller fedme. I Norge har man gjort flere tiltak for å få bukt med overvekten hos unge, så vi får håpe at land som Italia, Hellas og Spania kan la seg inspirere av oss, sier hun.

Vi gjør oppmerksom på at Grete Roede A/S - i likhet med Dagbladet - er eid av Aller Media A/S