TOTALSKADET: Den blinde ku-ysteriet ble totalskadet i brann på søndag. Nå håper gründer Inger Rosenfeld å komme i gang med produksjonen allerede i neste uke. Foto: Den blinde ku
TOTALSKADET: Den blinde ku-ysteriet ble totalskadet i brann på søndag. Nå håper gründer Inger Rosenfeld å komme i gang med produksjonen allerede i neste uke. Foto: Den blinde kuVis mer

Den blinde ku-dramaet:

Midt i ostetragedien fikk Inger en uventet telefon: - Det er så rørende

Ysteriet Den blinde ku brant ned til grunnen.

(Dagbladet): Søndag morgen satt to av de ansatte ved det lille ysteriet Den blinde ku ei gryte med voks til smelting i vannbad.

De skulle vokse ost, slik de hadde gjort så mange ganger før.

De gikk ut av rommet en tur for å hente noe utstyr, og da de kom inn igjen, syntes de det luktet litt rart.

De lurte på om det kunne komme fra gryta. En av dem løftet på lokket for å sjekke, og da sto flammene i taket. Flammene traff mannen på armen, og lokket falt på gulvet. Da var det gjort.

- Det var 950 kilo voks i det rommet og rommet ved siden av. Når flammene først hadde fått tak, var det ikke mulig å slokke, sier gründer Inger Rosenfeld til Dagbladet.

OSTEGRUNDER: Inger Rosenfeld på ysteriet. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
OSTEGRUNDER: Inger Rosenfeld på ysteriet. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Vis mer

De to ansatte tømte ett brannslokkingsapparat, og fikk hentet to til - ysteriet ligger på gården til Rosenfeld - men det var ikke på langt nær nok.

- De to var helt i sjokk og panikk. Røyken var kjempesvart, men de ville likevel inn igjen for å prøve å slokke, og vi måtte tviholde på dem for å holde dem unna.

- Jeg klarte ikke annet enn å sitte og riste på hodet og si til meg selv at «jeg drømmer, jeg drømmer». Jeg var nok ikke mye til nytte, men det var for så vidt ingen ting vi kunne gjøre.

De to ansatte fikk en del røyk på seg, og ble sendt til sykehus for å bli undersøkt. De ble behandlet for lette brannskader, men det var heldigvis ikke noen alvorlige skader. Rosenfeld ble også sendt på sykehus med lettere sjokkskader, ifølge Østlandets Blad.

Katastrofen var et faktum. Ysteriet var borte.

- Det er nitrist, rett og slett. Dette er alles verste mareritt, sier Rosenfeld.

Alt ødelagt

Brannstasjonen i Ås er ikke mange minuttene unna, og brannvesenet var raskt på pletten. Likevel sto ikke ysteriet til å redde.

- Det var helt uvirkelig. Det virket som om det tok en time før brannvesenet på plass, men de var der på få minutter, sier Rosenfeld.

Nå er alt tapt. Ikke bare voks og produksjonsutstyr, men også all osten som sto på lageret og i modningsovnen. Rosenfeld har ennå ikke orket å summere hvor mange tonn ost som gikk tapt.

- Det er helt grusomt. Jeg klarer det ikke ennå.

På lageret var det blant annet den prisbelønte blåmuggosten Blåmandag som har ligget lagret siden juletider. Den skulle være månedens ost i Norgesgruppen i hele juni. Det var flere tusen edamer på modning for salg i desember. Og rundt ti andre oster som er i dagligvarehyllene, samt like mange andre typer oster som selges i spesialforretninger.

Nytt lokale?

Støtten etter brannen har vært overveldende, og allerede dagen etter brannen la Den blinde ku ut en forespørsel på Facebook-siden om noen hadde produksjonslokaler og utstyr å låne dem.

Det så først ut som om det skulle løse seg med en gang.

- Jeg ringte til rektor på NMBU, og hun sa med en gang at vi kunne låne forsøksmeieriet deres. Vi var på befaring i går og så på arbeidsanlegget, og det hadde passet perfekt.

Det viste seg imidlertid at det meieriet ikke nadde næringsmiddelgodkjenning, og prosessen for å få det godkjent er lang. Og lokalet hadde en leie som ville blitt for dyr.

- Det gikk i vasken, men vi har fått tilbud fra flere andre mindre meierier, forteller Rosenfeld.

Under ei uke etter brannen er planene klare. De må låne produksjonslokaler, og sette i gang produksjonen igjen, så fort som bare mulig. Samtidig jobber de med å bygge opp igjen et nytt meieri, forhåpentligvis fra høsten av. Denne gangen et annet sted enn i tilknytning til Rosenfelds gård.

PØLSETEST: De danske, røde pølsene kommer til Norge. Men smaker egentlig det norske folk forskjell? Video/klipp: Frida Andersen, reporter: Nicolai Aagaard Les hele saken her: https://www.dagbladet.no/mat/na-kommer-de-rode-polsene-til-norge---fargen-kommer-fra-hvaforno-sa-du/69763735 Vis mer

- Vi kan ikke være for lenge ute av hyllene i butikk heller, det er negativt å være ute i for lang tid.

Glødende engasjement

Og det er flere lyspunkt i tristessen. Etter at brannen ble kjent, strømmet støtteerklæringene på. Mye på ysteriets Facebook-side, der de delte bilder og oppdatering fra brannen, og telefonene har ennå ikke sluttet å vibrere.

- Vi har fått veldig mange hyggelige henvendelser fra hele landet, fra folk som har lyst til å hjelpe. Det er virkelig rørende.

Henvendelsen som har satt mest spor, var kanskje den Vipps-overføringen Rosenfeld fikk fra en helt ukjent dame.

- Hun sendte en melding at hun synes så synd på oss, og ville hjelpe til. Hun visste ikke hvordan hun kunne bidra, men hun hadde lett opp mobilnummeret mitt og vippset meg privat 200 kroner.

Hun skrev at hun ikke hadde så mye, men litt, og det ville hun gi til oss.

- Det skal jo noen flere 200-lapper til, men likevel. Det er så rørende. Det er det store lyspunktet i dette, at folk er så snille.

Nå har de fått organisert en innsamlingsaksjon gjennom bidra.no.

- Da kan vi kanskje klare å få bestilt nye former fra utlandet og nytt utstyr, ved hjelp av snille mennesker.

Og Tine. Rett før artikkelen skulle publiseres tok Tine kontakt med den lille bedriften.

- Det er helt utrolig. Nå skal de saumfare sine meierier for å se om de har utstyr til overs som vi kan låne. Også Tine, da!

Håpet er at de skal være på plass i eget ysteri i løpet av høsten.

Som å selge sand i Sahara

Historien om Den blinde ku er et aldri så lite oste-eventyr. Som begynte i en låve på Ås, og endte med priser i prestisjefylte ostekonkurranser. Og innpass med flere av ostene i ostelandet over alle osteland: Frankrike.

CAMENÅS: Norsk camembert falt ikke i god jord hos franskmenn, men de tok imot Camenås med åpne armer. Foto: Mette Møller / Dagbladet
CAMENÅS: Norsk camembert falt ikke i god jord hos franskmenn, men de tok imot Camenås med åpne armer. Foto: Mette Møller / Dagbladet Vis mer

- Jeg hadde en bror som skulle jobbe i Frankrike og han tok med seg både Ingers blå og norsk Camembert.

Flere franskmenn fikk smake, og broren begynte så smått å importere. Norsk ost var eksotisk. Det samme gjaldt navnene.

- Vi lurte på om vi skulle endre navnet vårt på Ingers blå, så franskmennene skjønte hva det betydde, men det ville de ikke. Å-en var så eksotisk.

Norsk Camembert, ville de imidlertid ikke godta, det ble for likt den franske osten, så den måtte de bytte navn på. Inn kom Å-en igjen, og Camenås ble født.

Nå er det USA som er det største eksportmarkedet.

- Det også skjedde litt tilfeldig. Vi fikk besøk av en ostemekler fra New York som lette etter typiske norske oster, og kom til oss for å smake på nøkkelost.

Han likte det han smakte, og lurte på hvor mange tonn han kunne få. Han fikk det de hadde, 200 kilo, og det solgte ut på ei uke.

- Da utvidet jeg produksjonen.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 28.05.2013 TØFF KONKURRANSE: Deltakerne i det tradisjonelle osteløpet i Gloucestershire i Storbritannia sparer ikke på innsatsen, og tryner nedover åssida. Til slutt må det en krigsveteran til for å vinne det tøffe løpet. Video: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Seinere skulle Rosenfeld og mannen på ferie til USA, besøke ostebutikken i New York, og innom en matfestival.

- Uka før fikk jeg et brev - gratulerer du er i finalen.

Ostemekleren hadde meldt på Camenås til en pris. I konkurranse med 3500 andre produkter havnet den i finalen, og til slutt fikk den sølv

- Det var helt ubegripelig! Camenås slo ut de franske camembertene. Det var nok enda større for meg enn priser i Oste-VM og Oste-OL.

Klar for å stå på

En internasjonal pris gjør ikke bare underverker for eksporten, men også for salget her hjemme.

Det kan nok også Tingvollost, produsenten av Kraftkar som ble kåret til verdens beste ost i 2016, skrive under på.

Men nå er det altså gjenreising av bedriften som er det viktigste.

- Jeg hadde tenkt å pensjonere meg. Jeg er tross alt over 70! Det blir nok datteren min Sissel som skal drive videre, men jeg blir med å dra det i gang.

Rosenfeld har ikke tenkt å gi seg. Hun har tidligere kjempet flere kamper for ysteriet. Noen vunnet, andre tapt. Og det er ingen tvil om at hun kommer til å kjempe for å bygge opp igjen den eventyrlige bedriften.

- Dette skal vi sloss for. Og dette skal vi klare.