UTNYTTES: De kommer til Italia med drøm om et bedre liv. Istedet blir de kynisk utnyttet i tomatindustrien. Foto: Shutterstock
UTNYTTES: De kommer til Italia med drøm om et bedre liv. Istedet blir de kynisk utnyttet i tomatindustrien. Foto: ShutterstockVis mer

Plukker tomater for kriminelle nettverk i Italia:

Migrantene er den nye narkoen for mafiaen – slavetomatene kan ha havnet i Norge

Tomatboksene i hylla ikke så uskyldige som du tror.

(Dagbladet): De tjener 20 kroner timen og jobber 12-14 timer daglig, sju dager i uka. De har ingen arbeidskontrakt, ikke krav på pauser og ikke tilgang til medisinsk hjelp. Jobben deres er å plukke tomater som skal bli til hermetikk og selges på boks, for eksempel i Norge.

DANWATCH: - Migranter og flyktninger er blitt mer lønnsomme for kriminelle enn omsetning av illegale stoffer, konstaterer ansvarlig redaktør Louise Voller i det uavhengige danske mediesenteret Danwatch. Foto: Danwatch
DANWATCH: - Migranter og flyktninger er blitt mer lønnsomme for kriminelle enn omsetning av illegale stoffer, konstaterer ansvarlig redaktør Louise Voller i det uavhengige danske mediesenteret Danwatch. Foto: Danwatch Vis mer

Slaveri i Europa

Innvandrere og flyktninger i Sør-Italia kontrolleres med hard hånd av kriminelle nettverk, viser en undersøkelse gjort av Danwatch, et uavhengig dansk research- og mediesenter for undersøkende journalistikk.

- Organisert kriminalitet tar seg til rette på områder der myndighetene burde hatt kontroll, sier Louise Voller, ansvarlig redaktør i Danwatch, til Dagbladet.

- Å drive asylmottak og organisere billig arbeidskraft til det italienske landbruket er blitt bedre forretning enn å handle med narkotika.

430 000 i landbruket uten kontrakt

UBEHAGELIG: Historien bak tomatboksene i butikken er ubehagelig. De største italienske aktørene beskyldes for å ta imot tomater fra slaveplantasjer. Foto: TINE FALTIN
UBEHAGELIG: Historien bak tomatboksene i butikken er ubehagelig. De største italienske aktørene beskyldes for å ta imot tomater fra slaveplantasjer. Foto: TINE FALTIN Vis mer

Ifølge den italienske fagforeningen for landbruksarbeidere (FLAI-CGIL), jobber rundt 430 000 arbeidere uten kontrakt i det italienske landbruket.

Av dem jobber rundt 100 000 mennesker under det fagforeningen kaller «slaveliknende arbeidsforhold».

Med det menes at de jobber ekstremt lange dager, er fratatt alle formelle arbeidsrettigheter, lever i usle boforhold, utsettes for vold og ikke har muligheter for å få dekket basale behov, som førstehjelp og drikkevann.

KORRUPSJON: Et nettverk av 40 korrupte politikere, tjenestemenn og organiserte kriminelle er dømt blant annet for å jukse med penger som skulle ha gått til flyktningemottak. Mange flyktninger utnyttes på det groveste. Foto: Danwatch
KORRUPSJON: Et nettverk av 40 korrupte politikere, tjenestemenn og organiserte kriminelle er dømt blant annet for å jukse med penger som skulle ha gått til flyktningemottak. Mange flyktninger utnyttes på det groveste. Foto: Danwatch Vis mer

Ifølge European University Institute er de fleste arbeiderne ikke papirløse, men migranter med oppholdstillatelse, flyktninger eller EU-migranter. En del er båtflyktninger fra Afrika, den største gruppen er rumenere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fiktive kurs

BETALER DYRT: Gettoer, vold og manglende arbeidskontrakter. Arbeidsforholdene på italienske plantasjer har flere ganger vært oppe i nyhetsbildet. Foto: SHUTTERSTOCK
BETALER DYRT: Gettoer, vold og manglende arbeidskontrakter. Arbeidsforholdene på italienske plantasjer har flere ganger vært oppe i nyhetsbildet. Foto: SHUTTERSTOCK Vis mer

Et eksempel: En gruppe unge asylsøkere fra to mottak nær Cosenza skulle delta på introkurs til sitt nye land. I stedet ble de tvunget til å plukke tomater, poteter og jordbær i sterk varme, 10 timer i strekk alle ukas dager.

Ledelsen på asylmottakene tok imot statlige midler til undervisning og fikk samtidig del av overskuddet fra arbeidet til de underbetalte asylsøkerne.

Ifølge politiet hadde de kriminelle kynisk valgt de fysisk sterkeste og tilsynelatende mest medgjørlige asylsøkerne til arbeidet. Massiv korrupsjon er avslørt. I Roma ble et nettverk av 40 korrupte politikere, tjenestemenn og organiserte kriminelle dømt blant annet for å jukse med penger som skulle ha gått til flyktningmottak.

Døde av heteslag

Sommeren 2015 kom Abdullah Muhamed og familien som båtflyktninger fra Sudan. Etter å ha jobbet titimers dager i Puglia-provinsen, døde han av heteslag på tomatplantasjen. Påtalemyndigheten mener Abdullah Mohammed kunne ha overlevd om han hadde fått legehjelp.

STORE PENGER: Migrantene er blitt den nye narkoen for mafiaen. For forbrukerne er det vanskelig å spore hvor tomatene kommer fra og hvilke forhold de er høstet under. Foto: SHUTTERSTOCK
STORE PENGER: Migrantene er blitt den nye narkoen for mafiaen. For forbrukerne er det vanskelig å spore hvor tomatene kommer fra og hvilke forhold de er høstet under. Foto: SHUTTERSTOCK Vis mer

Etterforskningen i kjølvannet av dødsfallet avdekket uregelmessigheter i kjøresedlene til lastebilene som fraktet tomatene fra plantasjen til fabrikkene.

Det ble avslørt at gigantkonsernet Mutti kjøpte noen av sine cherrytomater herfra.

Også en annen stor tomatprodusent, Conserve Italia, settes i sammenheng med utnyttelsen av afrikanske migranter.

KNUSTE DRØMMEN: De kommer over havet til Europa med en drøm om en bedre framtid. Mange får drømmen knust i Italia. Foto: KRIPOS/NTB SCANPIX
KNUSTE DRØMMEN: De kommer over havet til Europa med en drøm om en bedre framtid. Mange får drømmen knust i Italia. Foto: KRIPOS/NTB SCANPIX Vis mer

Selskapene har etter avsløringen avvist enhver befatning med dødsfallet.

I en epost til Dagbladet skriver Mutti at deres virksomhet bygger på kvalitet og åpenhet, at selskapets etiske regler er strengere enn italiensk lovverk, at man betaler bedre enn normen og at bønder som viser særlig god etisk praksis belønnes. Beskyldninger om slavetomater nevnes ikke.

Mutti har nylig kjøpt opp en fabrikk i Sør-Italia, kjent blant annet for sine cherrytomater, og er i ferdig med å mekanisere innhøstingen i alle deler av landet. Dette kan tolkes som et tegn på at Mutti tar kontroll over verdikjeden og slik unngår de kriminelle nettverkene.

Tomatenes vei til butikken

I Norge importerer Oluf Lorentzen Mutti-tomatene. Da NRK Urix nylig skrev om Danwatch-undersøkelsen sa firmaets innkjøpssjef at opplysningene om tomatslaveri var ukjent for dem og at de ville be om en utvidet forklaring. Selskapet vil nå ikke uttale seg overfor Dagbladet, men viser til uttalelsen fra Mutti.

PROBLEMATISK: Coops kommunikasjonssjef Harald Kristiansen er godt kjent med problematikken. Coop unngår tomater som er høstet manuelt. Foto:NTB Scanpix
PROBLEMATISK: Coops kommunikasjonssjef Harald Kristiansen er godt kjent med problematikken. Coop unngår tomater som er høstet manuelt. Foto:NTB Scanpix Vis mer

Coop selger Mutti-tomater i noen butikker, men deres egne merkevarer kommer ikke fra Mutti eller Conserve Italia. Coop unngår også tomater som er plukket manuelt fra Sør-Italia, hvor problemene er mest utbredt.

ULOVLIG: Sesongarbeidere står for manuell plukking. Flere steder er man nå opptatt av å øke den maskinelle innhøstingen for å unngå at arbeidere rekrutteres ulovlig og utnyttes av mellommenn. Foto: Shutterstock
ULOVLIG: Sesongarbeidere står for manuell plukking. Flere steder er man nå opptatt av å øke den maskinelle innhøstingen for å unngå at arbeidere rekrutteres ulovlig og utnyttes av mellommenn. Foto: Shutterstock Vis mer
UAKSEPTABELT: - Vi har bedt om møter med leverandørene og følger dem opp, sier kommunikasjonsrådgiver Daniel Sellevoll i Norgesgruppen
UAKSEPTABELT: - Vi har bedt om møter med leverandørene og følger dem opp, sier kommunikasjonsrådgiver Daniel Sellevoll i Norgesgruppen Vis mer

- Vi er godt kjent med de problematiske forholdene i tomatbransjen i Italia og jobber sammen med Initiativ for etisk handel (IEH) for å bedre forholdene, skriver kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i en epost til Dagbladet.

Også Norgesgruppen jobber med problematikken, på samme måte som med arbeidsforholdene på kaffeplantasjene i Brasil. Kommunikasjonsrådgiver Daniel Sellevoll karakteriserer forholdene som avdekkes i Italia som uakseptable.

Norgesgruppen har hatt særskilte møter med leverandørene som nevnes i artikkelen og følger dem opp mot neste sesongs innhøsting for å sikre seg mot uønskede hendelser.

FØLGER TETT: Kaia Østbye Andresen, sjef for miljø og samfunnsansvar i Rema 1000 ser avorlig på situasjonen i Italia. Foto: Rema 1000
FØLGER TETT: Kaia Østbye Andresen, sjef for miljø og samfunnsansvar i Rema 1000 ser avorlig på situasjonen i Italia. Foto: Rema 1000 Vis mer

Kaia Østbye Andresen, sjef for miljø og samfunnsansvar i Rema 1000 ser svært alvorlig på situasjonen.

- Etisk handel er en viktig del av ansvarsarbeidet vårt. Vi reviderer alle leverandører jevnlig og Italia er et av de landene vi følger spesielt, skriver hun til Dagbladet.

Også REMA 1000 jobber nært med Initiativ for etisk handel.

Betale mer?

Problemstillingen er ikke ny. I over 100 år skal hensynsløse og brutale bakmenn ha vært en del av tomatinnhøstingen i Italia.

Danwatch gjorde også i 2014 en undersøkelse med like nedslående resultater. Da Aftenposten oppsøkte plantasjene for noen år siden, fant man arbeidere som ble utnyttet grovt av mellommenn, som i tillegg tok seg betalt for losji, mat og transport til jordene.

Vollert utelukker ikke liknende forhold i andre land, for eksempel Spania.

Danwatch ønsker å belyse problemene, ikke å gi svar på hva som må gjøres.

- Eksperter sier til oss at det ikke vil bli noen endring før vi forbrukere aksepterer å betale mer for våre tomater. På den måten vil bøndene har råd til å betale en riktig lønn til sine ansatte, sier redaktør Louise Vollert.

Sterke krefter ønsker å opprettholde dagens situasjon. Flere saker rulles nå opp i Italia. Da en av bakmennene, den beryktede mafioso Salvatore Buzzi ble stilt for retten, sa han det rett ut:

Har du noen idé om hvor mye jeg tjener på disse innvandrerne? Narkotikahandel er mye mindre lønnsomt.