HAVSALT: Malaysiske forskere har funnet mikroplast i 15 av 16 havsalt. Illustrasjonsfoto: HandmadePictures / Shutterstock / NTB scanpix
HAVSALT: Malaysiske forskere har funnet mikroplast i 15 av 16 havsalt. Illustrasjonsfoto: HandmadePictures / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Mikroplast og miljøgifter i havsalt

Mikroplastfunn i havsalt: Strør du plast på maten din?

Forskere fant mikroplast i 15 av 16 havsalt. 

(Dagbladet): Mikroplast i havene sniker seg gradvis inn i næringskjeden. Og det er mer enn dyrelivet som berøres.

Forskere fra Universitit Putra i Malaysia har undersøkt 16 ulike havsalt fra åtte forskjellige land og funnet mikroplast i 15 av dem, melder Hakai magazine.

Et team av forskere, ledet av marinbiolog Ali Karami, kjøpte et utvalg havsalt fra åtte forskjellige land, Australia, Frankrike, Iran, Japan, Malaysia, New Zealand, Portugal og Sør-Afrika.

Med ett unntak, et av de franske havsaltene, inneholdt alle de undersøkte saltene mellom ett og ti partikler mikroplast per kilo.

Hele rapporten kan du lese her.

- Dette er nok et symptom på et stort forurensningsproblem, sier Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender (FIVH) til Dagbladet.

Om vi fortsetter forsøplingen som i dag, er det mer søppel enn fisk i havet innen 2050, viser en rapport fra World Economic Forum.

- Ikke farlige nivåer

Det har ikke vært forsket på mikroplast i norsk salt, men forsker Bjørn Grøsvik i Havforskningsinstituttet synes de malaysiske funnene er urovekkende.

- Det er ikke overraskende at noen har funnet mikroplast i havsalt, men det er nytt å se tall på det.

FORURENSNING: Plast brytes langsomt ned til mindre partikler, som kalles mikroplast. Denne prosessen kan ta flere hundre år, og miljøvernere frykter effekten dette kan ha på næringskjeden. Illustrasjonsfoto: Rich Carey / Shutterstock / NTB scanpix
FORURENSNING: Plast brytes langsomt ned til mindre partikler, som kalles mikroplast. Denne prosessen kan ta flere hundre år, og miljøvernere frykter effekten dette kan ha på næringskjeden. Illustrasjonsfoto: Rich Carey / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Det er likevel ikke noen umiddelbar grunn til å bli bekymret for saltet du har på bordet: Dette er ikke farlige nivåer, ifølge havforskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Om dette er representativt får man i seg 37 mikroplastpartikler per år.

Forskjellige produksjonmetoder

- Du blir skadet av saltet, før du blir skadet av plasten, sier Ørjan Olafsen, saltsyder i Kvarøy saltsyderi på Helgeland.

SYDESALT: Vannet blir filtrert før saltet hentes ut. Foto: Kvary saltsyderi
SYDESALT: Vannet blir filtrert før saltet hentes ut. Foto: Kvary saltsyderi Vis mer

Olafsen synes likevel funnene er både skremmende og interessante, og verdt å følge med på.

Kvarøy saltsyderi produserer salt ved å koke inn sjøvann fra Helgelandskysten, en produksjonsmetode som differensierer seg noe fra saltproduksjon nærmere ekvator.

I varme strøk ledes havvann direkte inn i bassenger, der vannet fordamper og saltet blir liggende tilbake.

I saltsyderiet på Kvarøy hentes vannet opp av havet og filtreres gjennom 0,001 millimeter store porer før det blir kokt inn.

- Havet er vår råvare

Arve Øverland, Daglig leder i saltprodusenten North Sea Salt Works på Nordvestlandet presiserer også produksjonsforskjellene mellom flaksalt som kokes inn - og havsalt der vannet fordamper.

- Produksjonen må kontrolleres i alle ledd, for at vi skal få det nivået som kokker krever av et godt flaksalt, sier Øverland.

For å få et godt salt, må råvaren være god.

- Havet er vår råvare.

North Sea Salt Works fikk KystLab til å teste både råvare og ferdig produkt da de startet produksjonen i 2014, og her ble det ikke gjort funn av mikroplast.

Øverland kjenner ikke til den malaysiske undersøkelsen, men vil følge med fremover.

Kombinasjon

Selv om ikke mikroplast i salt i seg selv utgjør noen stor trussel, kan man få i seg mer når man legger sammen fra flere kilder.

- Er det noen andre kilder til mikroplast i maten vi bør være obs på?

- Fiskekjøtt i seg selv er ikke noe problem, men innmat fra dyr som lever i havet, kan være det, sier Grøsvik i Havforskningsinstituttet.

Det samme gjelder for skjell, som gjerne omtales som havets støvsugere.

En belgisk studie fant mikroplastpartikler i blåskjell, ifølge Grøsvik, men heller ikke dette var nivåer som utgjør noen stor trussel.

Ifølge forskeren har vi ingen grunn til å bli akutt bekymret for det vi spiser i dag, men så lenge vi ikke klarer å redusere tilførsler av plast og mikroplast til havet, vil nivåene gradvis bygge seg opp på grunn av at det i så liten grad blir brutt ned, men bare fragmenterer til mindre og mindre partikler. Dette gjør at det vil være vanskelig å fjerne de mengdene som allerede forekommer som mikroplast i havet.

Spørsmålet er ikke om det vil bli helseskadelige nivåer, men når.

Hva kan du gjøre?

Mikroplastproblematikken er enorm og kompleks. Det er ingen lettvinte løsninger, blant annet fordi mye av mikroplastpartiklene er et resultat av årelang nedbrytning av plast.

Når problemet først er blitt helseskadelig, er det for sent.

SYMPTOM: - Plast i havsalt er et symptom på et alvorlig problem, sier Håkon Lindahl i Fremtiden i våre hender. Foto: FIVH
SYMPTOM: - Plast i havsalt er et symptom på et alvorlig problem, sier Håkon Lindahl i Fremtiden i våre hender. Foto: FIVH Vis mer

- De malaysiske funnene er nok et signal om at vi må få ryddet opp, sier Lindahl i FIVH.

- Hva kan vi gjøre?

- Det mest åpenbare er at vi ikke må kaste plast i naturen.

Gatekjøkkenemballasje, plastbestikk, ispapir, sjokoladepapir ... sørg for å kaste det i søpla.

- Det er også mye usynlige plastutslipp, og den største årsaken til mikroplastpartikler er bildekk, sier Lindahl.

Dette gjelder forøvrig også sykkeldekk, men slitasjen på dekkene - og følgelig også utslippet - er større jo tyngre kjøretøy.

Kunstgressbaner, som forøvrig lages av blant annet gamle bildekk, er en annen stor og viktig årsak til mikroplast på avveie. Det samme er vask av klær i syntetiske materialer.

Les også:

18 tips som reduserer ditt plastforbruk

Syk hval hadde 30 plastposer i magen

Leder: En av de flytende søppelfyllingene i Stillehavet er snart like stor som USA