FORURENSNING: Plastforurensning er et stadig økende problem, og mye av avfallet havner i havet. De virkelig store problemene oppstår når plasten slites ned til små kuler, såkalt mikroplast. Illustrasjonsfoto: Johannes Albert / Shutterstock / NTB scanpix
FORURENSNING: Plastforurensning er et stadig økende problem, og mye av avfallet havner i havet. De virkelig store problemene oppstår når plasten slites ned til små kuler, såkalt mikroplast. Illustrasjonsfoto: Johannes Albert / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Vil fase ut sugerør, kaffelokk og engangsbestikk i plast:

Ministeren har fått nok: Ønsker storoffensiv mot plast

Går mot bransjeavtale om engangsplast.

(Dagbladet): Tidligere i dag var en rekke aktører fra miljø-, mat- og serveringsbransjen samlet i et lukket møte for å diskutere problemer med engangsartikler i plast, særlig med tanke på marin forsøpling og spredning av mikroplast.

Det er Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) som har tatt initiativet til møtet. Til stede på møtet var det samlet omkring 60 aktører, store og små. Blant dem Bymiljøetaten, Østfold forskning, Kaffebrenneriet, McDonald's, Burger King, Virke, NHO, Tufte sportsutstyr, WWF samt en rekke andre.

Ministeren ønsker nå en felles bransjeavtale om utfasing av en rekke plastprodukter som engangsbestikk, engangskopper og -lokk, plastposer, sigarettfiltre, matemballasje, ballonger og bomullspinner etc.

VIL HA INNSPILL: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har bedt bransjen om innspill til hvordan man best kan redusere bruken av engangsartikler i plast. Foto: Elisabeth Dalseg
VIL HA INNSPILL: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har bedt bransjen om innspill til hvordan man best kan redusere bruken av engangsartikler i plast. Foto: Elisabeth Dalseg Vis mer

- Dette var et første møte. Det var stort engasjement, sa han i en kommentar rett i etterkant av møtet.

- Hva vil skje framover nå?

- Nå vil vi ta kontakt med de ulike aktørene og se hvordan vi skal samarbeide framover.

- Hva er tidsrammene?

- Det er for tidlig å si noe om det akkurat nå. Det er viktig å ta initiativ, sånn at vi får til reduksjon nå, og så venter vi også på resultatet av EU-prosessen og om vi skal følge opp deres strategi. Der kan det komme forslag om begrensninger eller forbud mot enkelte plastartikler, men det viktigste er å ikke vente på disse prosessene, men å komme i gang med reduksjon av plast allerede nå, sier Elvestuen.

Dagbladet erfarer at statsråden i møtet ga uttrykk for at det er unødvendig å kjøre to parallelle, juridiske prosesser, men han vil ikke utelukke et norsk forbud mot unødvendig engangsplast selv om EU lander på en slik løsning.

- Gammelt nytt

Initiativet til ministeren ønskes velkomment av mange, men kritiseres også for å ikke være framoverlent nok.

IKKE IMPONERT: Fredrik Myhre i WWF er ikke imponert over regjeringens plan og mener de ikke bør vente på EU. Foto: WWF
IKKE IMPONERT: Fredrik Myhre i WWF er ikke imponert over regjeringens plan og mener de ikke bør vente på EU. Foto: WWF Vis mer

- Dette er gammelt nytt. Nå opplever vi at regjeringen sitter på gjerdet og venter på et eventuelt EU-forbud, istedenfor å ta en lederrolle og innføre nye regler i Norge. På den måten kunne vi sette en standard som EU kan følge, sier Fredrik Myhre i WWF.

I likhet med opposisjonen ønsker Myhre å innføre forbud innen 2022.

- Vi ser at Frankrike ønsker forbud innen 2020 og Costa Rica innen 2021. Her bør Norge også kjenne sin besøkelsestid, sier Myhre til Dagbladet.

Avtale eller pålegg?

Et samlet Storting er enige om at engangsartikler i plast er et problem, men det er ikke enighet om hvordan. Det springende punktet er om en bransjeavtale er nok, eller om man skal innføre bindende regler.

Tidligere i vår fremmet opposisjonspartiene, med unntak av KrF, et forslag som innebar at produksjon og bruk av enkelte engangsartikler av plast (typisk plastbestikk og sugerør) skulle forbys innen 2020.

Regjeringspartiene og KrF kom med et motforslag som innebar utfasing av disse varene, men uten noen konkret dato, og særlig KrF fikk kritikk for at de ikke tok standpunkt med opposisjonen.

KrF har ikke endret synspunkt siden den gang.

- Vi vil fortsatt at Norge ikke skal ha parallelle, nasjonale prosesser, men styrke det internasjonale arbeidet mot plast, og særlig få på plass fellesregler med våre naboland om enkeltartikler av plast. Der er det varslet et forslag til regelverk til sommeren, sier Tore Storehaug i KrF i en e-post til Dagbladet.

Avfall på veien

Nesten halvparten av plastsøppelet som havner i naturen, 45 prosent, knyttes til personlig forbruk.

- Det er særlig det vi kaller on-the-go-plast, den plasten du tar med deg fra et sted til et annet, som havner i naturen, forteller Malin Jacob, prosjektleder i Hold Norge Rent.

Sugerør, kaffekopper og -lokk, takeaway-beger til gatekjøkkenmat og engangsbestikk er blant de vanligste synene.

Plastemballasje du tar med deg hjem fra dagligvarebutikker har mye mindre sjanse for å havne i naturen, ifølge Jacob.

Det er likevel denne plasten som har fått størst oppmerksomhet, blant annet gjennom den omdiskuterte plastposeavgiften, gjennom Butikkplast-boikotten, og gjennom butikkers ulike tiltak for å kutte plastemballasje.

Man blir mer motivert ved et frivillig inngått samarbeid, som godt kan være forpliktende, enn noe man bare får tredd nedover seg - for da gjør man det bare fordi man må. Anne Marie Schrøder, Matvett

Vellykkede bransjeavtaler

Dersom Elvestuen lykkes blir resultatet trolig en ny bransjeavtale.

Tilsvarende intensjonsavtaler med konkrete mål for reduksjon av sukker, salt, og matsvinn har tidligere gitt gode resultater, og Elvestuen har trukket fram bransjeavtalen mot matsvinn som et foregangseksempel.

Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett, roser også resultatene av bransjeavtalen om matsvinn. Avtalen er inngått mellom alle bransjeorganisasjonene og myndighetene, og bedrifter kan slutte seg til.

- Når bedriftene først signerer en avtale ser vi at de gjerne setter seg enda mer ambisiøse mål. Bare det å inngå en avtale setter i gang store prosesser, sier Schrøder til Dagbladet.

Ministeren har fått nok: Ønsker storoffensiv mot plast

Hun trekker fram at blant annet Norgesgruppen har som internt mål å halvere matsvinn innen 2025, ikke 2030 som er målet i avtalen, og at Bama har satt halvering av matsvinn som sitt øverste strategiske miljømål.

Rundt 60 store aktører innen matindustrien, blant annet alle dagligvarekjedene og de store hotell- og kantinekjedene, har sluttet seg til avtalen.

- Man blir mer motivert ved et frivillig inngått samarbeid, som godt kan være forpliktende, enn noe man bare får tredd nedover seg - for da gjør man det bare fordi man må.

- I fjor var 49.000 frivillige og ryddet strender i Norge, så det er et stort engasjement på et veldig alvorlig problem. Nå ønsker jeg også å mobilisere bedrifter og næringslivet sterkere inn for å redusere bruken og sørge for at plast ikke kommer på avveie, avslutter Elvestuen.