TUNG JOBB: Om statsråd Jon Georg Dale skal skape matkultur i Norge har han mye å ta fatt i. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
TUNG JOBB: Om statsråd Jon Georg Dale skal skape matkultur i Norge har han mye å ta fatt i. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Kommentar

Ministerens mysterium: - Hvorfor gjør alle den samme middagstabben?

Mine damer og herrer: Det er på tide å komme oss tilbake til kjøkkenbenken.

Ministerens mysterium: - Hvorfor gjør alle den samme middagstabben?

(Dagbladet): - Så gode kanelboller!, skrøt jeg. Guttungen (14) hadde laget dem på skolen i faget med det innbydende navnet Mat og helse.

- Men, hvorfor lager dere kanelboller?

- Vi hadde vikar, så hun ville lage noe som gikk fort, forklarte han.

- Det er verken mat eller helse, tenkte jeg.

Men, fort?

Du har dårlig tid, og så setter du en deig til heving?

Nei, da smeller man en fisk i stekepanna og sier til ungdommen, med mot i brøstet og vett i panna: Sånn skal det gjøres!

Vi gjør da det i landet med Europas lengste kystlinje?

Eller?

Udugelige på kjøkkenet

Det er bare å innse det. Norsk matkultur er i dyp krise. Takket være ferdigmaten, foreldre som ikke har noe å lære bort og et hjelpeløst skolesystem kan vi ikke lage mat lenger.

Og det går bokstavelig talt fra vondt til verre. Ingen unge vil bli kokker lenger.

Det er typisk norsk å være udugelig på kjøkkenet.

Skolen har ingenting å bidra med. Om vi ser bort fra (gode) kanelboller. Vi kan snakke om «helse» til vi blir blå i ansiktet, men så lenge vi ikke vet hvordan vi skal få fisken til å smake godt er vi like langt. Ingen vil ha vond middag!

Artikkelen fortsetter under annonsen

KAFFETØRST: Mange får slukket tørsten en tidlig morgen på Shell på Ryen i Oslo. Men hva hadde de gjort uten morgenkaffen? For noen kan det være vanskelig å forestille seg. Video: Lise Rafaelsen Vis mer

Vi må lære oss å lage mat.

Utfordring nummer én: Mer fisk mindre kjøtt

Hos Norges sjømatråd ringer alle alarmklokkene. På bare ett år har konsumet av sjømat falt med dramatiske 15 prosent, melder de. De siste fem årene har volumet falt med hele 26 prosent. Det som virkelig får Helsedirektoratet og fiskebransjen til å skjelve i buksene er at «ungdom» (18-34 år) spiser stadig mindre fisk.

Samtidig går kjøttforbruket opp.

Helsedirektoratet har som målsetting at vi ikke skal spise mer enn 500 gram rødt kjøtt i uka. Nå spiser vi 800 gram i uka. Og det øker.

Ikke nok med at vi spiser mer kjøtt, men når vi skal velge kjøtt, klarer vi ikke engang å velge det smarteste kjøttet. Forbruket av lammekjøtt (per innbygger) har falt med 20 prosent på 25 år. At det kjøttet som ansees å være mest økologisk (av den «røde» typen) er nok et tegn på at noe ikke stemmer.

På 80-tallet sto man i kø for å kjøpe halve lam. Og folk gledet seg til å dele, partere, koke, steke og fryse. Det kan ikke folk lenger.

Vi må lære oss å lage mat.

Noe er alvorlig galt

Hvorfor spiser vi ikke mer fisk? Fisk er svaret på alle våre utfordringer! Bare hør her:

  • Fisk går fort å tilberede. (Kjappere enn kanelboller, til og med!)
  • Fisk er billig(ere enn kjøtt).
  • Fisk er sunt.

Fisk er middagsbordets kinderegg! Den løser tidsklemma, letter trykket på lommeboka og gjør kroppen glad. Vi kan også legge til alle argumentene som handler om økologi.

Helsegevinst, pengegevinst, økogevinst og tid spart: Alt tilsier at fisken skal være på middagsbordet hele uka.

Du liker ikke fisk, sier du?

Det tror jeg ikke på. Men, om du sier at du ikke «kan» lage fisk, så skal jeg høre på deg.

Kanskje det er så enkelt (og vanskelig): Det er typisk norsk å ikke kunne lage fisk.

Snakk om å ikke utnytte våre komparative fortrinn (som det het i sos.øk'n). Med en kyst så sprell levende av fisk at vi kan eksportere for 100 milliarder, så klarer vi ikke engang å koke fiskesuppe hjemme på berget.

Fiskenasjonen makter ikke å lære ungene å koke suppe - bare vent til de hører om det i utlandet - vi kommer til å bli latterliggjort!

Og det er oss vel fortjent.

Det er like skammelig som det er idiotisk.

Så lenge fisken er fersk (ikke frossen) lager man et fiskemåltid til en storfamilie, med tre generasjoner, på en halvtimes tid. Sett på ovnen!

- Det er vel ikke så farlig at folk ikke kan lage hvit saus, tenker du kanskje. Men, det er ikke vanskelig å se hva slags konsekvenser hjelpeløshet på kjøkkenet får. Om vi ikke klarer å få sunn mat til å smake godt, må vi betale for elendigheten over skatteseddelen. Og kanskje med skrantende helse.

Fra kanelboller til fiskeboller

Jeg har ikke noe imot kanelboller. Og dersom kanelbollene går i tjeneste for å vekke matlagingsgleden, så gjerne for meg.

Kanelboller eller ikke: Om det var tiden det sto på, så skulle jeg jammen lære bort fire frekke fiskeretter mens deigen hevet. (Bare tenk: sashimi, ceviche, bakt og stekt fisk).

Jeg ser kanelbolleskrekkscenariet tydelig for meg: Når poden pakker snippesken, flytter på hybel og sulten begynner å gnage, vil han lage seg noe kjapp mat. Da setter han altså en deig.

Men, for å dreie om kursen fra kanelboller til fiskeboller, må vi lage god, hvit saus. Og ha på litt karri, da.