FIKK HJELP: - I 40 år har jeg kun spist myk og prossessert mat. Nå er jeg 52 år, og kan endelig spise epler, forteller Mona Larsen.
FIKK HJELP: - I 40 år har jeg kun spist myk og prossessert mat. Nå er jeg 52 år, og kan endelig spise epler, forteller Mona Larsen.Vis mer

Regjeringen kutter 50 millioner i støtte til tannhelse:

Mona hadde ikke pusset tennene på 40 år: - Vondt at støtten forsvinner

- På tide å se munnen som en del av kroppen, sier et samlet odontologisk fagmiljø.

- Man åpner ikke munnen mer enn man må. Man spiser pølser og prosessert, myk mat - og ikke biff når man er på restaurant. Epler kan man bare drømme om å spise, i hvert fall offentlig, sier Mona Larsen.

Mona er en av mange nordmenn med ekstrem tannlegeskrekk. For henne er skrekken nært knyttet til seksuelle overgrep i barndommen, og traumene sitter fortsatt i kroppen, mer enn 40 år senere.

- Tannpuss for meg, har vært å gni fortennene mine mot en genser, eller noe annet mykt. Det å pusse tenner med tannbørste trigger angsten jeg har etter seksuelle overgrep. Det får jeg ikke til, forteller Larsen.

Hun hadde ikke vært hos tannlegen på mer enn 17 år, da hun tok mot til seg og kontaktet Odontologisk institutt i Oslo og fikk hjelp. Hjelp både med tannlegeskrekken, rent praktisk - men også økonomisk støtte for å behandle en tanngard som aldri hadde blitt ordentlig pusset.

Det hadde hun ikke fått om hun hadde ventet til i dag. Det gis ikke lenger støtte til privat tannlege for personer med ekstrem odontofobi.

- I 40 år har jeg kun spist myk og prossessert mat. Nå er jeg 52 år, og kan endelig spise epler!

Mona Larsen kan ikke få rost sin tannlege nok.

- Jeg hadde vondt i tennene i 15-20 år. Nå er jeg smertefri, og har fått en helt ny hverdag, sier Larsen.

Kuttet 380 millioner

I årets forslag til statsbudsjett er det lagt opp til store kutt i tannhelsetilbudet. Årets innsparinger er på omtrent 50 millioner kroner. Det får Arbeiderpartiets Tellef Inge Mørland til å se rødt.

RASER: Tellef Inge Mørland synes regjeringen skuffer stort med sin tannhelsepolitikk. Foto: Stortinget
RASER: Tellef Inge Mørland synes regjeringen skuffer stort med sin tannhelsepolitikk. Foto: Stortinget Vis mer

- Det går i feil retning når regjeringen kutter i støtten til tannhelse for femte år på rad. Totalt har de kuttet 380 millioner kroner, sier han til Dagbladet.

- Det er et paradoks, når regjeringen i sin egen erklæring sier at de vil gradvis utvide skjermingsordninger og videreutvikle tannhelse.

Mørland har ved flere anledninger stilt spørsmål ved regjeringens kutt i tannhelsestøtte, og har ikke tenkt å gi seg.

- Min bekymring er at de gjør det vanskeligere for folk med dårlig økonomi.

- Øker utbetalingene

Helseminister Bent Høie stiller seg uforstående til Mørlands utspill. Ifølge Høie har det ikke vært kutt, men en betydelig vekst, i folketrygdens utbetaling av stønad til tannbehandlinger etter regjeringsskiftet i 2013.

ØKER BUDSJETTET: Totale utbetalinger til tannhelse har økt under helseminister Høie, men færre kvalifiserer for hjelp. Foto: Bjørn Stuedal
ØKER BUDSJETTET: Totale utbetalinger til tannhelse har økt under helseminister Høie, men færre kvalifiserer for hjelp. Foto: Bjørn Stuedal Vis mer

- Fra 2013 til 2017 økte utbetalingene med 481 millioner kroner. I tillegg har andre prioriterte formål blitt styrket med 114 millioner kroner i årene 2014-2018, sier han til Dagbladet.

- Selv om størrelsene på utbetalingene øker, betyr det ikke at ordningene har blitt bedre, repliserer Mørland.

Han viser til at det er færre som kvalifiserer til støtte, og at ventetiden på tilbudet er lang.

Likevel vil han rose regjeringa for å ha økt støtten til tannlegebehandling for personer som har vært utsatt for tortur og overgrep.

Mørland peker på at regjeringens tannhelsepolitikk har ført til at taksten fra folketrygden til tannbehandling har stått nesten på stedet hvil fra 2013 til 2017. Dette støttes også av Pål Barkvoll, dekan ved odontologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- En ordentlig justering av disse satsene er på overtid, sier han til Dagbladet.

I år økte den statlige stønaden med 1,7 prosent, og det samme er foreslått for 2019.

Ifølge Høie har kuttet i støtten bidratt til å dempe prisveksten på tannlegetjenester, noe som kommer innbyggerne til gode, uansett trygderefusjon eller ikke.

- Ifølge Forbrukerrådets prisportal har prisene i det private tannlegemarkedet i gjennomsnitt økt med 2,6 prosent for de vanligste behandlingsformene fra 2014 til 2017. En ordinær prisjustering ville ha utgjort om lag 9 prosent. Det er derfor grunn til å anta at fraværet av prisjustering for de statlige takstene har bidratt til denne begrensede prisveksten, sier Høie.

- Det er rart at Høie mener manglende prisjustering av støtten til tannbehandling er noe som kommer pasientene til gode. Han bruker dessuten en prisportal han selv har innrømmet har betydelige mangler som sannhetsvitne på at prisutviklingen på tannbehandling har vært lav. Det er for meg underlig, sier Mørland.

Klasseskille i munnen

En skulle kanskje tro at alle i Norge i dag har like forutsetninger for god tannhelse. Etter at fluoren gjorde sitt inntog i tannpleien har nordmenn gradvis fått bedre tenner, men denne trenden er i ferd med å snu.

Ifølge Oslos ordfører Marianne Borgen er tannhelse en tydelig målestokk på sosiale forskjeller, og det er synlig så tidlig som i femårsalderen.

70 prosent av femåringene i Oslo har null hull, men her er det store skiller mellom øst og vest. Mens 90 prosent av barn på Oslo Vest ikke har hull, gjelder dette kun drøye halvparten av barna fra østkanten.

- Det er rart at vi har et så stort hull i vårt velferdssystem, sa Borgen på et frokostmøte om tannhelse i regi av odontoligisk og teologisk institutt ved UiO fredag morgen.

- Hvorfor er ikke tenner og munnhule en del av kroppen, som dekkes av våre velferdstjenester, som vi er så glad i å skryte av?

Ifølge statssekretær i Helsedepartementet, Maria Jahrmann Bjerke, har Norge gjennomgående god tannhelse sammenlignet med resten av Europa.

- Vi mener derfor det er riktigere å videreføre dagens system, men samtidig sikre oss at de som har sykdomsårsaker som fører til store tannhelseutgifter, og de som av ulike årsaker ikke er i stand til å ta vare på tennene sine, skal få bedre skjermingsordninger enn i dag, sier hun til Dagbladet.

- Vi har som mål å videreutvikle tannhelsetjenesten og gradvis utvide skjermingsordningene for sårbare grupper og de med størst behov.