PÅSKE: Mange forbinder påsken med påskeharer, eller påskekanin, Easter Bunny, som den kalles i USA. Myten om påskeharen er det kanskje ikke så mange som kjenner.  Foto: Alexey Poprotskiy  / Shutterstock / NTB Scanpix 
PÅSKE: Mange forbinder påsken med påskeharer, eller påskekanin, Easter Bunny, som den kalles i USA. Myten om påskeharen er det kanskje ikke så mange som kjenner. Foto: Alexey Poprotskiy / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Hvor kommer påskeharen fra?

Mysteriet om påskeharen

I høytiden for mystiske hendelser avslører vi myten om oppstandelsen.

(Dagbladet): - Ja, det er påskeharen som har lagt egget her, sier vi til de små, som storøyde og glupske kaster seg over godteriet. Verken barn eller voksne ser ut til å ha nevneverdige problemer med å akseptere den åpenbare løgnen.

I det hele tatt vekker det forbløffende lite oppsikt at det er en hare som legger egg ved påsketider.

Hare?

Egg?

Hallo?!

- Dukket opp i barnesang

Det er på høy tid å løse mysteriet med egget og påskeharen som egglegger.

PÅSKEHAREN: Den er populær i Skandinavia, men også i England, USA og en rekke andre land i Europa.
PÅSKEHAREN: Den er populær i Skandinavia, men også i England, USA og en rekke andre land i Europa. Vis mer

- Det er ikke lett å finne gode, skriftlige kilder om påskeharen, men vi kjenner til at den dukker opp i en sveitsisk barnesang fra 1789. Og denne sangen er referert til i andre kilder fra 1682, kan Ørnulf Hodne fortelle. Han er gjesteforsker ved Det humanistiske fakultet i Oslo og har skrevet bok om norske påsketradisjoner.

- Hva med Norge?

- I en beretning fra 1964 forteller en kvinne fra Trondheim, født 1887, at hun som barn trodde fullt og fast på at pappharen med glassøyne som dukket opp hver påske på underlig vis hadde plassert ut fargerike egg. Men, jeg har brukt mye tid på å finne flere kilder om den mystiske påskeharen, uten å lykkes, humrer han.

Flere kilder peker på at de tradisjonsrike påskeeggene stammer fra 1700-tallets Tyskland. Allerede da hører vi historier om fargerike egg som fylles med marsipan og godsaker, som ble gjemt i greinene på trær eller under steiner. Angivelig lagt der av en hare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den svenske forkloristen Martin P. Nilsson mener påskeharen kan ha sammenheng med en gammel forestilling om «melkeharen», som tusser og troll sendte ut for å melke kyrene i påsken, akkurat da vi trengte melk og fløte til festmaten, forteller Hodne og understreker at det er Nilssons teori. - Det er vanskelig, for å ikke si umulig, å plassere når denne skikken får fotfeste i Norge.

TRADISJON TRO: Påsken 1961 var det mange som valgte bypåske i Oslo, melder Filmavisen. Noen dro også med buss til Karlstad, Strømstad og Arvika i Sverige for handel, ikke ulikt 2016. Redigerer: Video: Filmavisen / NTB scanpix Vis mer

Snill fugl, slem jeger

På nettet verserer det en rekke referanser til gresk mytologi. Men, så enkelt er det ikke:

- Det kan ikke pekes på én enkelt myte som forklarer påskeharens opphav, forklarer Aslak Rostad som jobber på NTNU, Institutt for historiske studier. Han har blant annet skrevet om greske myter.

POPULÆR OG MYSTISK: Ikke rart påskeharen er populær blant barn, så mye godt som han bringer med seg. Foto:  Scanpix
POPULÆR OG MYSTISK: Ikke rart påskeharen er populær blant barn, så mye godt som han bringer med seg. Foto:  Scanpix Vis mer

- Harer nevnes ofte i antikke tekster, men da opptrer de som regel som et dyr man jakter på og som er vanskelig å fange, forklarer Rostad.

Da nærmer vi oss kjernen i den mytiske beretningen man finner diverse (mer eller mindre pålitelige) steder på nettet. Den går omtrent slik:

Det var en gang en fugl som het Lepus. Lepus la egg og voktet reiret sitt, men var alltid bekymret for den slemme jegeren Orion som lusket rundt.

Med god grunn. Orion hadde som mål å utrydde alle verdens dyrearter, også de som ennå ikke var født. Eggene til Lepus var fristende for Orion.

En dag kom Lepus til reiret og oppdaget at det fineste hun eide, tre store egg, var borte. Da ble hun helt knust og gikk til vårens gudinne, Ostara, og ba om å få slippe å være fugl.

Ostara gjorde den lille fuglen om til en hare for at hun skulle slippe unna den slemme jegeren.

Men livet som hare var heller ikke bare enkelt. Lepus savnet å legge egg. Derfor gikk hun til Ostara nok en gang.

Ostara ga henne tilbake evnen til å legge egg. Hun kunne legge mange egg, i forskjellige farger, men bare én gang årlig - ved påsketider.

Slik ble haren Lepus til påskeharen.

- Myte om myten

- Det er all grunn til å tro at denne historien er en myte om myten, kommenterer Rostad og får støtte av Line Esborg, førsteamaniensus ved institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO.

Hennes arbeid med folkloristikk har lært henne en ting:

- Å finne mytens «rasjonelle» utgangspunkt er en selvmotsigelse. Folketradisjonens veier er uransakelige, ler hun.

- Men, hva med Ostara, da?

MALTE EGG: Tradisjonen med å male egg går langt tilbake, men det vanskelig å si nøyaktig når. Foto: Scanpix
MALTE EGG: Tradisjonen med å male egg går langt tilbake, men det vanskelig å si nøyaktig når. Foto: Scanpix Vis mer

- Gudinnen Ostara finnes det ikke noe belegg for i gamle kilder. Det var Jacob Grimm (en av brødrene Grimm) som foreslo henne som en hypotese, avslører Rostad.

Førstelektoren forteller at Grimm levde i romantikken, en tid hvor man var opptatt av å gjenskape Tysklands store fortid.

- De hadde en tendens til å strekke kildematerialet litt vel langt. Grimms verk regnes ikke som spesielt troverdig, men gudinnen levde videre.

- Det var da pussig?

- Ja, hun ble plukket opp av såkalte nyhedninger som prøvde å rekonstruere en «opprinnelig» tysk religion renset for kristen påvirkning. En av dem var Jörg Lanz von Liebenfels (1874 - 1954) som regnes som en av de ideologiske forløperne til nazismen. Han utga et tidsskrift som het nettopp «Ostara», etter Grimms verk. Hans idéer om tysk historie og raseopphav var temmelig aparte, for å si det mildt.

- Haren har en utrolig evne til reproduksjon

Rostad forklarer at det sannsynligvis er snakk om to forestillinger som har smeltet sammen:

- På den ene siden har du forestillingen om at haren har en utrolig evne til reproduksjon. Historikeren Herodot, som levde på 400-tallet f.Kr., skriver at haren kan unnfange nye unger mens den fortsatt er drektig. Aristoteles hevder at haren skiller seg fra de fleste andre dyrearter som bare får unger én gang i året. Haren derimot får nye kull hele tida. Forfatteren Ailianos som levde på 200-tallet e.Kr., skrev et stort verk om forskjellige dyrearter, og der påstår han at haren er tvekjønnet slik at også hannene føder unger, sier Rostad.

- Og hva med egget?

- Egget er også et gammelt fruktbarhetssymbol. Vi finner det for eksempel i myten om hvordan Zevs skapte seg om til en svane og gjorde Leda gravid slik at hun la egg som barna hennes ble klekket ut av.

- Og påskeharen…?

- I folketradisjonen har så disse to tradisjonene blitt slått sammen. Så når påskeharen legger egg, er det sannsynligvis snakk om to symboler for fruktbarhet. Dette blir igjen knyttet til at påska er en vårfest som markerer at naturen våkner til liv etter vinteren, og ikke minst til fortellingen om Jesu død og oppstandelse.

Skulle noen rundt deg lure på hvordan det kan ha seg at harer legger egg, er det bare å prøve å fortelle denne historien. Om farer med harelabb, hopper over detaljene og går rett på godsakene, ja, da er du i godt selskap.

Påsken er fortsatt mysterienes høytid.

Les også:

Stor forskjell på påskeegg med og uten palmeolje: - Ville ikke servert dette, sier sjokoladeekspert

Drama rundt påskesnacksen: - Kan gå tomme når som helst