REKER IKKE MER: Rekebestanden i Norge synker stadig. Nå peker stadig flere på at kjemikalier fra oppdrettsnæringa har skylda. Foto: Scanpix
REKER IKKE MER: Rekebestanden i Norge synker stadig. Nå peker stadig flere på at kjemikalier fra oppdrettsnæringa har skylda. Foto: ScanpixVis mer

Rekekrise

Mystisk kollaps skaper dramatisk rekedød: - Vanskelig å få ferske reker neste sommer

Fortvilte rekefiskere gir de store oppdrettsanleggene skylda.

Rekefiskere langs hele kysten har i flere år sendt bekymringsmeldinger til Havforskningsinsituttet hvor de rapporterer om døde reker og at store områder er tømt for de små skalldyrene.

TOMME FELT: Rekefisker Tor Inge Larsen forteller om tomme rekefelt. Foto: Privat
TOMME FELT: Rekefisker Tor Inge Larsen forteller om tomme rekefelt. Foto: Privat Vis mer

Ferske tall fra Havforskningsrapporten viser at rekefangsten er bortimot halvert på 10 år. I 2007 ble det landet 6120 tonn reker innenfor tolvmilen, altså kystnære områder. I 2017 var dette tallet nede på 3630 tonn.

- Store områder er helt tomme. Her hvor vi fisker kan vi tråle over 19-20 felt og ende med en fangst på 20 kilo. På et annet tokt på fem timer fikk vi sju skarve reker, forteller rekefisker Tor Inge Larsen.

- Vi trodde en stund at dette skulle snu, men det er ingenting som tyder på at rekene kommer tilbake, sier han om den synkende bestanden.

- Det blir nok vanskelig å få ferske reker neste sommer, sier han. Larsen viser til at det bare er reker fra kystnære områder som selges ferske. Reker som fiskes lenger ut i havet selges alltid frosne (ettersom de ikke vil holde seg lenge nok til å selges ferske i butikkene).

REKEFEST: Silvia og Jan fra tv-serien «Sofa» tester dipp til reke-tradisjonen. Kan vi gi dem et nytt favoritt-tilbehør? Foto og redigering: Gaute Berg Næss Vis mer

Gir oppdrettsnæringen skylda

Fiskeren mener at det ikke er tvil om at det er oppdrettsnæringa som har skylda for at den norske rekebestanden er i ferd med å kollapse.

- Det er bare å se på kartet. Der hvor det finnes oppdrettsanlegg finner du ikke reker. Der det er oppdrettsanlegg forsvinner rekene, er Larsens erfaring.

Nå får rekefiskeren støtte fra forskerne. Undersøkelser som Havforskningsinstituttet har gjennomført viser at kjemikalier som brukes for å bekjempe lakselus kan få store ringvirkninger for rekebestanden.

Kjemikaliene hindrer rekene i å danne stoffet kitin, som er en viktig bestanddel i rekeskallet.

- Det er ikke usannsynlig at rekene kan forsvinne i nærområdet til oppdrettsanlegg som bruker kjemiske avlusninger eller medisinfôr, sier Renee Katrin Bechmann, forsker ved International Research Institute of Stavanger (IRIS).

Har ikke tall

Selv om indisiene er mange, er det likevel vanskelig å dokumentere sammenhengene. Norske myndigheter begynte ikke å overvåke rekebestanden før i 2016. Arbeidet begynte først etter en lang rekke meldinger fra bekymrede fiskere som rapporterte om døde reker, tomme rekefelt og synkende bestander.

MYE USIKKERHET: Guldborg Søvik ved Havforskningsinstituttet forteller at flere forhold bidrar til lave rekebestander.
MYE USIKKERHET: Guldborg Søvik ved Havforskningsinstituttet forteller at flere forhold bidrar til lave rekebestander. Vis mer

- I dag har vi ikke forskning som forteller noe om hvor stor andel som har forsvunnet, eller hvorfor den forsvinner. Vi kan bare konstatere at det skjer. Rekebestanden langs norskekysten er på vei ned. Dette vet vi fra både fiskernes observasjoner og våre egne, sier Guldborg Søvik, ved Havforskningsinstituttet. Hun er en av Norges ledende forskere på den norske rekebestanden.

Flere årsaker

Søvik peker på at det kan være flere årsaker til at de store rekefeltene forsvinner.

- Vi kjenner ganske godt bestandsnivået på rekebestandene i Barentshavet, Nordsjøen og i Skagerrak, men vi kan mye mindre om rekene i kystnære områder, forteller Søvik og fortsetter:

- Rekefiskerne forteller at rekene forsvinner. Dette har vi selv sett under kysttoktet vårt. Det er imidlertid store lokale variasjoner langs kysten og mellom indre og ytre strøk.

- Det er mange fiskere som melder om at oppdrettsnæringen skader rekebestanden. Det er all grunn til å undersøke dette nærmere, sier Søvik som understreker usikkerheten og vil peke på at det kan være et sammensatt bilde:

- Det er vanskelig å si noe sikkert om hva som er årsaken til at rekene forsvinner. Flere forhold kan påvirke bestanden. I Skagerrak ser vi at årsklassene har vært små siden 2007-2008. Dette kan bety at færre rekelarver driver nordover langs kysten. Dårlig rekruttering kan komme av dårlig næringstilgang for de små rekelarvene, forklarer Søvik og legger til:

- Overfiske kan også spille inn noen steder.

Stor forståelse

- Hva tenker dere om at rekefeltene rundt anleggene ser ut til å dø ut?

- Jeg har stor forståelse for rekefiskernes bekymringer og at de ikke finner rekene der de pleide å være, sier Are Kvistad i Sjømat Norge, landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen før han legger til:

STOR FORSTÅELSE: Are Kvistad i Sjømat Norge har forståelse for at rekefiskerne er bekymret, men sier at oppdrettsnæringa jobber for å komme bort fra legemiddelbrukd. Foto: Sjømat Norge
STOR FORSTÅELSE: Are Kvistad i Sjømat Norge har forståelse for at rekefiskerne er bekymret, men sier at oppdrettsnæringa jobber for å komme bort fra legemiddelbrukd. Foto: Sjømat Norge Vis mer

- Oppdrettsnæringa har en langsiktig strategi hvor målet faktisk er å komme bort fra legemiddelbruk. Lakseoppdretterne har allerede redusert bruken kraftig de to siste åra. I tillegg ønsker vi å drive forebyggende, slik at vi hindrer at lusa får utvikle seg. Da dreier det seg om ikke-medisinske metoder som nye tekniske løsninger - og særlig bruk av rensefisk som er en biologisk avlusningsmetode, forklarer Kvistad.

- Forsøk viser at kjemikaliene som brukes tar livet reker. Det er dere kjent med?

- Det er slett ikke overraskende at kjemikaliene kan ta livet av rekene. Stoffet er designet for å ta knekken på skallskifte, og lakselusa er også et skalldyr. En ting er at man kan påvise sammenhengene mellom kjemikaliet og rekedød i et laboratorium, men det er ikke nødvendigvis de samme forholdene i havet hvor strømmer, lag av salt- og ferskvann samt temperaturer spiller en stor rolle.

- Myndighetene har også strammet inn regelverket, noe vi stiller oss bak. Blant annet må det gå minst seks måneder mellom behandlinger med enkelte legemidler, og disse midlene kan heller ikke brukes på lokaliteter som ligger nærmere enn 1000 meter fra rekefelt.

- Hva tenker dere om at oppdrettsanleggene påvirker ville, lokale bestander?

- Vi er åpne på at nye anlegg kan påvirke lokale vandringsmønster av villfisk. Men det betyr ikke nødvendigvis at fisk og reker blir borte. Her trenger vi mer kunnskap. Norges forskningsråd og FHF har satt i gang en forskningsarbeid som skal undersøke nettopp hvordan oppdrettsanlegg påvirker ville bestander i et område.

Ikke optimistisk

- Den siste tida har vi fisket rundt Vega-området. 80-90 prosent av fangsten kommer fra herfra nå. Her er det fortsatt godt med reker. Men, nå ser det ut til at det kommer oppdrettsanlegg også her, sier Larsen, og minner om at dette faktisk er et verdensarv-området.

- Og dere frykter at rekene forsvinner når oppdrettsanleggene kommer?

- Frykter? Nei, vi vet jo hva som skjer da. Nå kommer alle rekene til å dø her også.