KAN BLI FORBUDT: EU-kommisjonen ønsker strenge tiltak for å få hindre plastforsøpling. I dag stemte EU-parlamentet over forslaget. Nå gjenstår Ministerådets vedtak før et forbud mot ti plastartikler kan tre i kraft. Foto: NTB Scanpix.
KAN BLI FORBUDT: EU-kommisjonen ønsker strenge tiltak for å få hindre plastforsøpling. I dag stemte EU-parlamentet over forslaget. Nå gjenstår Ministerådets vedtak før et forbud mot ti plastartikler kan tre i kraft. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

EU-parlamentet stemte over forbud mot ti plastartikler:

Nå: EU vil forby disse plastproduktene

EU med offensiv mot engangsplast. Kan bli forbudt også i Norge.

Plastbestikk, plastlokk og sugerør av plast. Ting vi i tiår har vært vant til å omgi oss med kan snart bli borte, først i EU, deretter i Norge.

Europaparlamentet har tidligere gått inn for å begrense bruken av plastposer i medlemslandene. I dag stemte et flertall av medlemslandene for å forby ti ulike forbruksartikler i plast, etter forslag fra EU-kommisjonen.

GLAD: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender (FIVH). Foto: Renate Madsen
GLAD: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender (FIVH). Foto: Renate Madsen Vis mer

- Dette er fantastisk gode nyheter, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

- Plastforsøpling er en av de virkelig store miljøutfordringene verden står ovenfor, og det er både urovekkende og hjerteskjærende å se hvilke konsekvenser forurensingen har for sårbart dyreliv og økosystemer.

Avstemningen endte 571-53 i forslagets favør.

- En seier for våre hav, for miljøet og fremtidige generasjoner, kommenterer EU-parlamentsmedlem Frédérique Ries overfor BBC.

Søppelet skal vekk

Forslaget som fikk flertall i EU-parlamentet innebærer å skille mellom ulike typer engangsartikler i plast, med særskilte regler for ulike produkttyper.

Engangsartikler som q-tips, plastbestikk, plasttallerkener og plastsugerør (bortsett fra til medisinsk bruk) er blant produktene som kan bli forbudt. Også rørepinner og ballongpinner av plast skal eratattes av produkter i andre materialer.

Forbudet inngår i en større pakke med tiltak som EU-kommisjonen foreslår. En avgift på plast som hvert land ikke får resirkulert, kan være på trappene.

Renere strender

Målet er at søppelet skal vekk fra strender, hav og innsjøer.

De ti gjenstandene som det er snakk om står, sammen med fiskeutstyr av plast, for rundt 70 prosent av forsøplingen langs strender og i havet.

Også sigarettfiltre har plast. Produsentene må nå forberede seg på å redusere plastinnholdet.

Plast er et økende problem. NRK meldte tidligere i dag at mikroplast for første gang er funnet i mennesker. Det er ukjent hvor mikroplasten stammer fra, men matdagbøkene deres viser at de har spist mat fra plastemballasjer og drukket fra plastflasker.

Folk ønsker det

Ifølge en undersøkelse utført av EU-kommisjonen, ønsker de fleste EU-borgere at EU skal gjøre mer for å forhindre forsøpling.

De fleste medlemslandene skal være positive, selv om de er uenige om hvilke gjenstander som skal forbys og hvor fort det skal gå. Noen mener mest mulig bør gjøres på kortest mulig tid, andre ønsker å forby det mest nødvendige.

Vedtak i vente

Forslagene fra EU-kommisjonen må godkjennes av både EU-parlamentet og EUs ministerråd før de kan tre i kraft.

Ministerrådet, som består av EU-landenes miljøministre, møttes nylig for å diskutere problemet. En avgjørelse fra rådet er ventet innen årsskiftet.

Ministerrådets beslutning vil sammen med Europaparlamentets beslutning slås sammen til et nytt direktiv, som forventes vedtatt i mai neste år. Direktivet vil ifølge BBC kunne tre i kraft i hele EU i 2021.

Norge følger opp

Anja Bakken Riise i Framtiden i Våre Hender forventer at regjeringen følger opp den historiske avstemningen.

FØLGER OPP: Klima-og miljøminister Ola Elvestuen Foto: Henning Lillegård.
FØLGER OPP: Klima-og miljøminister Ola Elvestuen Foto: Henning Lillegård. Vis mer

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har signalisert at han er glad for at EU ønsker et ambisiøst regelverk. Elvestuen ønsker i tillegg å innføre krav til produsent, importør og selger om å velge et mer miljøvennlig alternativ enn plast dersom det finnes og ikke er urimelig dyrt. Plastproduktene må heller ikke byttes ut med produkter som skaper andre miljøproblemer.

- Statsråden har i sitt innspill til EU om direktivet blant annet foreslått at det innføres et krav til produsent, importør og selger om å velge et mer miljøvennlig alternativ enn plast dersom det finnes og ikke er urimelig dyrt. Samtidig er det viktig at vi ikke erstatter engangsartikler av plast med andre materialer som skaper andre miljøproblemer. Det er videre behov for å styrke overvåking av kystområdene, sier statssekretær Atle Hamar til Dagbladet og legger til:

Statsråden har allerede tatt initiativ overfor en rekke bedrifter i Norge for å få på plass en mer forpliktende samarbeid om må redusere unødvendig bruk av engangsartikler av plast. Det kan gjøres mye på dette området på frivillig basis uten at det er behov for reguleringer.

Forbrukerne må ta ansvar

Hovedorganisasjonen Virke ser behovet for å gjøre noe med plastforsøplingen.

MÅ LØSES INTERNASJONALT: Samfunnsansvar- og miljøansvarlig Camilla Skjelsbæk Gramstad i Virke. Foto: Virke
MÅ LØSES INTERNASJONALT: Samfunnsansvar- og miljøansvarlig Camilla Skjelsbæk Gramstad i Virke. Foto: Virke Vis mer

- Næringslivet må finne nye og bedre løsninger som kommer bedre ut miljømessig enn plast, sier samfunnsansvar- og miljøansvarlig Camilla Skjelsbæk Gramstad, og viser til alternativ som biomateriale eller resirkulert plast.

Virke mener at forbrukerne må ta sin del av ansvaret for at plast havner på rett sted.

- Gjennom dagens produsentansvarsordninger tar næringslivet et betydelig ansvar, for eksempel gjennom Handelens Miljøfond, som jobber for mindre plastbruk, støtter opprydningsprosjekter og utvikling av mer miljøvennlig plast, sier Gramstad.

Forbud siste utvei

- Forbud må være siste utvei. sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge, et non-profit selskap som administrerer finansieringen av returordningene for glass, plast, metall, kartong, drikkekartong og bølgepapp.

Grønt Punkt ønsker engangsbeholdere og kopper i plast vekk fra strender og havet, men mener forbud mot engangsartikler av plast bare har en hensikt der gode alternativer finnes.

VIL BIDRA: Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt. Foto: Fartein Rudjord
VIL BIDRA: Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt. Foto: Fartein Rudjord Vis mer

- Vi anbefaler at det nedsettes et ekspertutvalg som vurderer om alternativene faktisk er bedre, sier Røine til Dagbladet.

Grønt Punkt ga sammen med Virke, Infinitum (tidligere Norsk Resirk A/S) , Dagligvareleverandørenes forening (DLF) og Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) innspill til nytt direktiv for engangsartikler i plast i august i år. Grupperingen ønsker ikke særnorske reguleringer.

- Problemet krever internasjonale løsninger. Plast må inn i en sirkulær økonomi og gjenvinningskretsløp, sier Røine.

Plast har også fordeler

Røine understreker at plast brukes i svært mange produkter, og ofte kommer best ut i miljøregnskap, sammenlignet med andre typer materialer.

- Det er viktig at Norge deltar aktivt internasjonalt, og unngår særnorske regler som kan medføre uhensiktsmessige byrder på norske aktører. Tiltak og virkemidler bør være kostnadseffektive og ha effekt, samtidig som de må være proporsjonale, sier Røine