- Street food-viben er i alle fall godt ivaretatt, utbrøt Robinson.
Fredag hadde allerede funnet en plass til dem i kjellerlokalet i Parkveien, og fått servert sprø nachos, guacamole og en meksikansk lys pilsner på flaske.
- Hvis gucamolen er en lakmustest, lover det godt. Den er fersk og syrlig, med akkurat passe mengde lime og koriander, sa Fredag.
Rundt dem var det et jevnt tilsig av unge mennesker, som så ut til å kunne være studenter fra høyskolen nede i gata, på jakt etter et avbrekk fra eksamenslesingen.
- Prisene er i alle fall studentvennlige, sa Robinson.
Det er ingenting fancy ved interiøret hos Cantina, som lover autentisk meksikansk gatemat. Hvitmalte murvegger, frisket opp av livlig blått og gult, og enkle trebenker og bord. Menyen byr imidlertid på variasjoner over det meksikanske kjøkkenet som bare for få år siden var helt ukjent i taco-landet Norge.
Rettene er små, de fleste av dem spiser du med hendene, og det enkleste er å bestille et lite knippe og ta det derfra, alt ettersom hvor sulten du er. Maten kom raskt på bordet fra effektive og hyggelige servitører.
Robinson og Fredag startet med små tacos. Cochinita, en klassisk meksikansk vri på langtidsstekt og marinert svinenakke, så delikat ut og kom med syltet rødløk.
Noen smaksbombe var det likevel ikke, men en grønn, frisk saus av tomatillo som ble servert ved siden av, frisket opp helhetsinntrykket.
De to neste, «Pastor» med grillet svinenakke, og «Campechano» med oksebrisket og chorizo, ble begge ensformige.
- Kjøttet er godt, men dominerer fullstendig, sa Fredag som igjen etterlyste noe friskt og syrlig for å balansere de rause smakene fra kjøttet.
Etter en åpning helt midt på treet håpet de begge å bli positivt overrasket av tostadas – fritert tortilla – med «pulled chicken», og ceviche med laks, mango og avokado.
Dessverre skuffet begge. Kyllingen var i overkant tørr, savnet krydder, og retten smakte i det hele tatt lite. Ceviche-kombinasjonen av laks, mango og avokado er vanligvis trygg, men led under alt for mye chipotle-majones.
En stor opptur var imidlertid tostada med terningstore biter fersk, marinert tunfisk.
- Denne kunne jeg gjerne spist flere av, sa Robinson.
En fin ting med Cantina er at om du virkelig er sulten, kan du spise deg gjennom nesten hele menyen, og det var det Robinson og Fredag bestemte seg for å gjøre. De gikk videre med to typer quesedilla – en vegetar med sopp og rødkål, og en med chorizo og rødkål.
- Vil du spise god, rustikk mat uten å tømme lommeboka er dette stedet
- Vegatarvarianten smaker lite, men den med chorizo var det mer sting i, og er blant de bedre vi har fått her, sa Fredag.
Den siste posten på menyen var enchiladas verdes – gratinerte tortillas i grønn saus. Robinson og Fredag delte en fylt med langtidstekt oksekjøtt, som kom med bønner, rødkålsalat og rømme.
- Dette er meksikansk comfort food, utbrøt Robinson fornøyd.
Fredag var mer tilbakeholden.
- Jeg sitter med en følelse av at de har forsøkt å tilpasse seg forsiktige, norske ganer. De fleste rettene vi har fått har vært skrikende avhengig av tomatillo-sausen eller salsaen du må bestille ved siden av, og ingen av dem er det heller spesielt mye krutt i, sa Robinson.
Lys meksikansk pilsner var drikkefølget gjennom menyen, men Cantina har også en liten cocktailmeny, med en absolutt respektabel Margarita. Til dessert valgte Fredag churros – frityrstekte kakefingre – med sjokolade-saus og kokosis. Robinson gikk for pinneis av mango, ingefær og chili. To enkle men gode avslutninger, trygt innenfor gatemat-konseptet.
- Jeg synes det er vanskelig å gi en karakter her, sa Fredag.
- Noen av rettene er virkelig gode, mens andre er helt forglemmelige. Samtidig får du mye for pengene, og jeg har veldig sansen for stedet og konseptet.
- Jeg tenker dette er et sted du skulle ønske lå rett rundt hjørnet fra der du bor, oppsummerte Robinson.
- Men det er ikke et sted du krysser hele byen for å besøke.
