FLOTTE BLADER: Bladene til rosettkålen fotografert i september, før de falt av og de små rosettene på stengelen ble mer synlige. Nå er alt klart for rosettkålens andre sesong i Norge. Innhøstningen starter i helga. Foto: KRISTIN SVORTE
FLOTTE BLADER: Bladene til rosettkålen fotografert i september, før de falt av og de små rosettene på stengelen ble mer synlige. Nå er alt klart for rosettkålens andre sesong i Norge. Innhøstningen starter i helga. Foto: KRISTIN SVORTEVis mer

Rosettkål er en ny norsk grønnsak som gjorde suksess i fjor:

Nå kommer rosettkålen

Fikk navn av Dagbladets lesere. Nå er rosettkålen klar for sesong 2.

- Det ser kjempebra ut. Vi tar den nå til helga.

Ordene kommer fra gårdbruker Per Odd Gjestvang på Vang Gård i Totenvika. Han har gått i ukevis og kikket på «babyen» sin, rosettkålen. Sett den vokse og la bladene falle, så bare rosettene er igjen. Først nå, langt ut i oktober, er tida moden.

- Det er bare å finne fram oppskriftene fra i fjor, sier han.

Rosettkål er en anvengelig grønnsak. Den kan både wokes, stekes, kokes, bakes, blancheres (kokes i et par minutter, for så å legges i isbad) og brukes rå.

Til Norge i fjor

I fjor var rosettkålen helt ny i Norge. Ingen hadde prøvd å dyrke den her før. Det tok 15 år å utvikle grønnsaken som på engelsk kalles «flower sprout». Den ble først dyrket og markedsført i England, hvor den kom på markedet i 2013. amerikanerne kalte den Kalettes, og det er nå blitt det internasjonale navnet.

Gjestvang syntes krysningen av grønnkål og rosenkål virket interessant og gjorde et forsøk.

I de lune, slakke bakkene ned mot Mjøsa likte plantene seg. De fikk de riktige krusete bladene med lilla striper og masse små rosetter på stengelen.

Dagbladleserne døpte

Hva Gjestvang skulle kalle babyen var han i tvil om. Grøsenkål? Blomsterkål? Bukettkål?

En avstemning blant Dagbladets lesere løste problemet. «Flower sprout» ble rosettkål på norsk.

Bonden selv foretrakk rosettkål, ut fra grønnsakens utseende, ikke ulikt en rosett. Han var også redd for at blomsterkål kunne forveksles med pyntekål eller blomkål.

Men navnet var ikke opplagt. Mange syntes den burde hete noe som gjenspeiler lillafargen. Purpell, lillarose, purpurstokk og lillakål var blant forslagene.

Ga mersmak

Første sesong rosettkål ga mersmak. Gjestvang solgte kål for 750 000 kroner.

- Vi kunne solgt mye mer. Tilbakemeldingene var veldig positive, forteller bonden.

Matnettstedet Aperitif kalte den «sesongens hotteste grønnsak», butikkene var positive og matbloggerne lagde nye oppskrifter.

- Smaken passer til både kjøtt og grønnsaker. Den kan erstatte rosenkål og grønnkål i alle retter, sier Gjestvang

Ikke alle lot seg begeistre. Da Dagbladet tok rosettkålen med ut på gata for å få folkets dom var det klare innvendinger, som at den setter seg fast i reguleringen.

Men 17 tonn ble omsatt og eksperimentet besluttet gjentatt. I år dyrker Vang gård rosettkål på 30 dekar, mot 20 dekar i fjor.

- Kålmøllen har vært ekstra ivrig i år, men vi har brukt duk og styrt unna. Vi har også lært litt underveis og gjødslet mer. Avlingen er jevnere i år, sier Gjestvang

SMÅ ROSETTER: I likhet med rosenkål vokser rosettkålen oppover. Størrelsen minner om rosenkål, men smaken er mildere og litt nøtteaktig. Foto: KRISTIN SVORTE
SMÅ ROSETTER: I likhet med rosenkål vokser rosettkålen oppover. Størrelsen minner om rosenkål, men smaken er mildere og litt nøtteaktig. Foto: KRISTIN SVORTE Vis mer

Nye sorter

Bonden på Toten besøker internasjonale messer, leser tidsskrifter og er kjent for å prøve nye ting. På et jorde dyrker han til dels underlige kålsorter i samarbeid med Nibio (tidligere Bioforsk) og Nofima. Noen av dem har foreløpig bare nummer og bokstavkoder. Når prosjektet KålSmak er kommet lenger, er dette sorter vi kanskje kan møte på i butikken.

I år er nyheten hans rød spisskål. Den er allerede bragt ut i butikk og servert i mange familier. I likhet med andre norske bønder eksperimenterer han også med mingrønnsaker. I Totenvika finner du minipurre, et produkt BAMA i en epost til Dagbladet sier begynner «å få grep på markedet».

Det skjer mye nyskaping i norske åkre for tida. I Trøndelag og i Vestfold er gårdbrukere for eksempel i gang med spennende potetprosjekter. Har du hørt om småpotetene morenepoteter? Eller perlepoteter? De har bare vært på markedet kort tid, men har allerede høstet priser. Mange foretrekker de norske delikatessepotetene framfor de franske amandinepotetene.

Kålmassasje

Totenbonden dyrker også de siste åras «motekål», grønnkålen. For å få den skikkelig god gir han den massasje.

Han river bladkålen i småbiter og gnir olje og sitronsaft inn i bladene.

KÅLMASSASJE: Bonde Per Odd Gjestvang river kålbladene og masserer dem med sitron og olje før han bruker dem i salat. Foto: KRISTIN SVORTE
KÅLMASSASJE: Bonde Per Odd Gjestvang river kålbladene og masserer dem med sitron og olje før han bruker dem i salat. Foto: KRISTIN SVORTE Vis mer

- Da brytes cellestrukturen og kålen blir myk. Smaken blir mye bedre, og kålen mer anvendelig med massasje. sier han.

Han har ikke prøvd å massere rosettkål ennå.

-Men jeg tror det samme vil skje. Med en gang jeg har høstet skal jeg prøve.

Les også:

Slik oppbevarer du frukt, bær og grønnsaker.

Kokketrikset som gjør matlagingen enklere

Dette visste du ikke om brokkoli.