Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Sprøytemidler:

Nervegift påvist i klementiner

Svenske forskere fant nervegiften klorpyrifos i en av fem sitrusfrukter.

SITRUSFRUKTER: Stoffet klorpyrifos er påvist i hver femte sitrusfrukt i en ny svensk undersøkelse. Illustrasjonsfoto: Scanpix
SITRUSFRUKTER: Stoffet klorpyrifos er påvist i hver femte sitrusfrukt i en ny svensk undersøkelse. Illustrasjonsfoto: Scanpix Vis mer

En svensk undersøkelse viser at hver femte sitrusfrukt har spor av sprøytemiddelet klorpyrifos. Stoffet kan gi nerveskader og defekter i hjernen hos foster og små barn, og nye studier viser ifølge SVT at stoffet er mye farligere enn hittil antatt.

Klorpyrifos omtales som en nervegift, og er blant de aller vanligste insektmidlene som brukes.

Blant fruktene hvor klorpyrifos er påvist er klementiner fra Marokko, lime fra Brasil og appelsiner fra Spania.

Undersøkelsene er gjennomført av det svenske Livsmedelsverket, som tilsvarer det norske Mattilsynet, i samarbeid med SVT. Det ble utført 158 tester og i 22 prosent av tilfellene kunne man altså påvise den farlige nervegiften.

- Problematisk

De understreker at man ikke fant verdier som lå over det som er de gjeldende grenseverdiene - altså det som ansees som farlig. Men, ifølge eksperter viser nyere forskning at det likevel er skjellig grunn til å være bekymret:

- Vi synes dette er et problematisk tema, nettopp fordi det påvirker nervesystemet og hjernens utvikling. Derfor ser vi helst at svenske konsumenter ikke blir eksponert for stoffet, sier Anneli Widenfalk som er toksikolog på Livsmedelsverket.

Nyere, svensk forskning på stoffets påvirkning viser at eksponering for langt mindre doser innebærer risiko for påvirkning enn hva man tidligere har trodd:

- Vi tror at negative effekter kan oppstå også i de lave konsentrasjonene som befolkningen utsettes for. Det er et stoff som ikke burde brukes, sier Axel Mie som er forskerassistent på Karolinska institutet i Stockholm.

NY KUNNSKAP: Professor Ketil Hylland mener ny kunnskap om klorpyrifos bør få konsekvenser. Foto: Privat
NY KUNNSKAP: Professor Ketil Hylland mener ny kunnskap om klorpyrifos bør få konsekvenser. Foto: Privat Vis mer

Mie er slett ikke alene om å mene dette. Tidligere har Dagbladet skrevet om at godkjenningen av klorpyrifos ble godkjent for bruk i EU basert på bare én enkelt studie om mulige skader på utvikling av nerveceller hos mennesker, i 1998.

Denne studien ble gjort på oppdrag fra produsenten. På tross av at studien er sterkt kritisert og oppfordringer fra EU, har produsenten avvist å levere en ny.

I forbindelser med tilsvarende funn tidligere i år, uttalte professor på institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, Ketil Hylland, følgende til Dagbladet:

HARVARD: Harvard-professoren Philippe Grandjean er den største autoriteten på den nervegiften. Foto: UOH
HARVARD: Harvard-professoren Philippe Grandjean er den største autoriteten på den nervegiften. Foto: UOH Vis mer

- Tidligere var den gjengse oppfatningen at klorpyrifos forsvant raskt fra omgivelsene og påvirket mennesker i liten grad, men etter hvert har man forstått hvor skadelig det er.

- Dosen må være null

Harvard-professor Philippe Grandjean ansees som den største autoriteten på feltet og har vist hjerneskader forbundet med klorpyrifos har blitt funnet ved den «laveste påvisbare dosen». Han er klar i sin tale:

- Det betyr per definisjon at du ikke kan definere en dose som er tålelig for forbruk. Den dosen må være null.

Stoffet er også påvist i Norge, men seniorrådgiver Hanne Marit Gran i Mattilsynet sier det er deres oppgave å sørge for trygge produkter:

- Det er virksomhetenes ansvar at man i Norge omsetter produkter som er helsemessige trygge for forbrukeren. Mattilsynet etterser at virksomheter har kontroll med varer de produserer, kjøper og/eller selger, sier hun og forteller at Mattilsynet utfører årlige, offentlig kontroller av plantevernmiddelrester i næringsmidler.

- I 2018 ble det analysert 1155 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer. Varene var både norske, fra EU-området, og fra andre land, sier hun og fortsetter:

NORSKE FUNN: Hanne Marit Gran i Mattilsynet forteller at det også i Norge blir gjort funn av sprøytemiddelet. Foto: Mattilsynet
NORSKE FUNN: Hanne Marit Gran i Mattilsynet forteller at det også i Norge blir gjort funn av sprøytemiddelet. Foto: Mattilsynet Vis mer

- Det ble påvist klorpyrifos i 24 produkter. Av disse var det fem produkter hvor det ble påvist overskridelser av klorpyrifos. Dette var i produktene rosiner fra Iran og Pakistan, spisedruer fra Chile, jambolan fra Thailand og pærer fra Kina. Dessuten ble det funnet rester i økologisk lime fra Colombia.

- Analyseresultatene for 2018 viste at det ble påvist rester av plantevernmidler over grenseverdi i 25 prøver (2,2 %). Av disse ble 17 prøver (1,5 %) betegnet som overskridelser. Det var ingen funn over grenseverdi i prøver av norske matvarer.

- Forstår at folk er urolige

På tross av de kjente farene, vil Widenfalk ved Livsmedelsverket berolige alle som spiser mye sitrusfrukter:

- Jeg forstår at folk kan kjenne seg urolige, men personlig er jeg ikke det. I denne typen studier finnes det mange usikkerhetsmomenter om effekt og eksponering.

Likevel legger hun til:

- Men, ettersom disse usikkerhetene finnes, er det bedre om bruken opphører, uttaler Widenfalk til SVT. .

EU skal stemme

I EU er stadig tillat bruk av sprøytemidler oppe til vurdering. Denne uka er det meningen av EU skal stemme over hvorvidt stoffet fortsatt skal være tillatt å bruke.

Stoffet er forbudt å bruke i Norge, og er ikke tillatt i økologisk jordbruk.