PRØVEPROSJEKT: Fra medio mars vil ferskosten få ny merking, og seks dagers lenger levetid.
PRØVEPROSJEKT: Fra medio mars vil ferskosten få ny merking, og seks dagers lenger levetid.Vis mer

Ny holdbarhetsdato reduserer matsvinn

Nesten alle har dårlig samvittighet: Tre ord som hindrer deg i å kaste maten

Nytt grep skal få deg og meg til prøve mat utgått på dato.

(Dagbladet): Det er ikke alltid lett for oss forbrukere å vite hva som er forskjellen på "Best før" og "Siste forbruksdag". Konsekvensen er at altfor mange av oss kaster mat fra kjøleskapet som fortsatt går fint å spise.

En undersøkelse fra Matvett viser at du og jeg årlig kaster 217.000 tonn, totalt med industri og handel kaster vi 355 000 med fullt spiselig mat. Forbrukerne står for 60 prosent av matsvinnet, mens matindustrien og dagligvarehandelen står for de resterende 40 prosentene.

NY MERKING: Alle de store kjedene jobber aktivt med å få oss til å redusere matsvinnet. 
NY MERKING: Alle de store kjedene jobber aktivt med å få oss til å redusere matsvinnet.  Vis mer

Ved å legge til ordene "normalt brukbar til" på etiketten fra Kvarg, forlenger NorgesGruppen holdbarheten på produktet med seks dager ekstra. Lykkes prosjektet, vil den nye merkingen også inkludere en rekke andre produkter hos Meny, Kiwi, Joker og Spar.

Blir tryggere på å smake

Bakgrunnen er en undersøkelse blant selskapets Trumf-kunder, der seks av ti mener at disse tre ordene bidrar til å gjøre dem tryggere på på å spise ferskosten etter at "best før"-datoen er forbi. Syv av ti svarer at en slik merking ville ført til at de smaker før de eventuelt kaster produktet.

- Ut fra hvilke varer vi vet at forbruker kaster og som er merket med «best før» kan produkttypene ost, kjøtt og visse tørrvarer kan være aktuell for denne type merking, forteller kvalitetssjef Wibecke Ødegård Johansen i UNIL AS - som står bak NorgesGruppens egne merker.

BRUK SANSENE: - Vi oppfordrer folk til å lukte og smake på produktene for å sjekke om de fremdeles er ok, uavhengig av datostempling, sier Anne Marie Schrøder  I Matvett AS.
BRUK SANSENE: - Vi oppfordrer folk til å lukte og smake på produktene for å sjekke om de fremdeles er ok, uavhengig av datostempling, sier Anne Marie Schrøder  I Matvett AS. Vis mer

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett AS mener at dette prøveprosjektet er en god løsning for å synliggjøre for forbrukerne at "best før"-datoen ikke er en absolutt dato.

- Det er selvfølgelig viktig at tilleggsmerkingen ikke oppfattes som forvirrende for forbrukerne, og at det følger god informasjon i form av plakater eller lignende der testproduktene blir solgt, sier Anne Marie Schrøder.

Hun oppfordrer forbukerne generelt til å bli flinkere til å tenke alternativ bruk av råvarer som ikke lenger er helt ferske hjemme på kjøkkenet. Som eksempler oppfordrer hun oss til å bruke bløte tomater i en saus, brune bananer i en smoothie og daggammelt brød til arme riddere, krutonger eller i brødpudding.

Får dårlig samvittighet av å kaste mat

Forsker Hanne Møller i Østfoldforskning har jobbet med datomerking og matsvinn i forbindelse med et nordisk prosjekt finansiert av Nordisk ministerråd.

FORSKER:  Hanne Møller i Østfoldforskning vet at mange forbrukere er usikre på om de kan spise maten som er utløpt på dato.
FORSKER:  Hanne Møller i Østfoldforskning vet at mange forbrukere er usikre på om de kan spise maten som er utløpt på dato. Vis mer

- Datomerking kan være medvirkende til at matvarer av god kvalitet blir kastet kun fordi «best før»-datoen er utløpt. Det blir spennende å se effekten ved å merke Kvarg med "Normalt brukbar til". Denne nye merkingen er med til å sette fokus på forskjellene mellom "siste forbruksdag" og "best før" - og det i seg selv kan være med på å redusere svinn, fordi forbrukeren blir mer bevisst på problemet, fremholder forskeren.

Ifølge en undersøkelse InFact utførte for Framtiden i våre hender i fjor, får 75 prosent av oss dårlig samvittighet av å kaste mat. Den spiselige delen av maten kan mette 800 000 mennesker, ifølge organisasjonen.

Frykter falsk trygghet

Både hos Coop og Rema 1000 jobbes det aktivt med å redusere matsvinn, men de har ulike svar på hva som gir størst effekt:

- Vi har registrert at NorgesGruppen skal teste ut en ny merkeordning som en del av å redusere svinn, og alle tiltak i så måte må man se positivt på. Imidlertid er vi i Coop ikke helt trygge på at «Normalt brukbar til» er den rette måten å merke produktene på, da det kanskje kan gi forbrukeren en falsk trygghet, kommenterer kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge.

Han fortsetter:

- For oss vil det være mer interessant å se på hvordan vi eventuelt kan implementere tilsvarende merkeordning som svenskene starter med; «Minst holdbar til». Da synliggjør man at produktet har en minimumsholdbarhet, og utover dette må man selv ta stilling til om produktet er spiselig. I første rekke vil vi, sammen med våre leverandører, se hvordan vi kan benytte en slik type merking i tillegg til dagens «Best før»-merking.

Alle jobber for å redusere matsvinn

- Datomerking er viktig, men ikke der skoen trykker mest når det gjelder å redusere matsvinn. Det er vel så essensielt at vi og våre leverandører kontinuerlig jobber med tiltak som øker holdbarheten på produktene, mener kommunikasjonssjefen i Coop Norge.

REMA 1000 har side 2012 merket over 20 millioner ferskvarer med holdbarhetsindikatoren Keep-it.

-Keep-it måler temperaturen til produktet over tid – og viser dermed den faktiske holdbarheten. Det gir våre kunder trygghet og vi ser av resultatene at både våre kjøpmenn og kunder kaster mindre mat, sier Mette Fossum, kommunikasjonsdirektør i REMA 1000.

Fossum viser til kjedens undersøkelser som viser at 90 prosent av Norges befolkning ikke stoler på datomerking. Derfor mener de at kunnskap om den faktiske holdbarheten til produktet er avgjørende for å kunne redusere matkasting.

Les også:

Historisk skifte: Ti kilo mindre matsvinn fra hver nordmann

Triksene som gjør at du alltid får brukt opp brødet

Nytt våpen i kampen mot matsvinnet: - Viser oss at all mat har en verdi