PÅHOTELL: Restauranten som ligger i hotell Guldsmeden har høye ambisjoner, men et godt stykke igjen, mener anmelderne. Foto:
PÅHOTELL: Restauranten som ligger i hotell Guldsmeden har høye ambisjoner, men et godt stykke igjen, mener anmelderne. Foto:Vis mer

Anmeldelse av restaurant Goat

Nesten bra: – De beste rettene her er gode

Nordiske Goat ønsker å være en innovativ nyskapning. Det er ikke nok.

Nesten bra: – De beste rettene her er gode

Hvordan har dere hørt om oss?, var det første Robinson og Fredag ble spurt om da de ankom Goat – en liten økologisk restaurant som ligger i hotellet Guldsmeden, på Skillebekk vest i Oslo.

Goat åpnet seinhøsten 2018, kaller seg et nordisk restaurantkonsept, og har som uttalt ambisjon å «utfordre matkulturen i Oslo». Intet mindre. Inntil videre er Goat imidlertid et ubeskrevet blad, og bakgrunnen for spørsmålet de fikk, forsto Robinson og Fredag, er at det i all hovedsak er gjester fra hotellet som finner veien inn i restauranten. Foreløpig hadde Robinson og Fredag hele restauranten for seg selv.

– Menyen ser i alle fall spennende ut, selv om det er å trekke det vel langt å kalle det utpreget nordisk, sa Fredag.

Treretteren koster 550 kroner, og med hyggelig og kyndig veiledning fra Sandra Malalah, den ene halvdelen av den unge duoen som står bak Goat, valgte Robinson og Fredag å utvide med et par småretter.

NY-NORDISK: Goat har en nordisk stil, men smakene sitter ikke helt ennå.
NY-NORDISK: Goat har en nordisk stil, men smakene sitter ikke helt ennå. Vis mer

Forretten var is laget på den asiatiske sitrusfrukten yuzu og svarte sesamfrø, og kom med rogn fra sik og chips av blå potet.

– Spennende og utradisjonelt med is til forrett, sa Robison.

– Det er gode smaker og fungerer fint.

Neste rett, «nordic pickles» med hummus – en nordisk-midtøstensk crossover – var dessverre forglemmelig. Brokkoli, nepe og rødbete hadde øyensynlig blitt syltet sammen, med konsekvensen at alt både så ut som, og smakte, rødbete.

I glassene fikk de imidlertid en god Chardonnay fra Sandhi i California.

VIL UTFORDRE: Goat vil utfordre «matkulturen i Oslo», sier de selv. Ambisjonene er høye. For høye?
VIL UTFORDRE: Goat vil utfordre «matkulturen i Oslo», sier de selv. Ambisjonene er høye. For høye? Vis mer

Robinson fikk i tillegg en «lobster latte», som viste seg å være luftig hummersuppe servert i en espressokopp, toppet med strø av kaffebønner.

– De har åpenbart ambisjoner om å være innovative på kjøkkenet her, men foreløpig er det ikke overbevisende, sa Robinson.

– De får ikke akkurat drahjelp av lokalet heller, sa Fredag og kikket rundt seg på det litt gammelmodige Home and Cottage-aktige interiøret – åpenbart hotellets designvalg, ikke restaurantens.

Kveldens hovedrett var risotto med rødbete, portobellosopp og syltet kålrot. Risottoen hadde en frisk farge fra rødbetene, og soppen bidro med fyldig umami-smak. Fra vinpakken, til 390 kroner for tre glass, fikk de en dyp og noe krydret naturvin på Syrah-druen, fra produsenten Testalonga i Sør-Afrika.

HERFRA OG DERFRA: Det er ingredienser fra Asia, Spania og trøfler på Goats meny.
HERFRA OG DERFRA: Det er ingredienser fra Asia, Spania og trøfler på Goats meny. Vis mer

– Jeg vil ikke si at de «utfordrer matkulturen i Oslo» med denne hovedretten, men det smaker godt likevel, oppsummerte Fredag.

Før desserten gikk Robinson og Fredag gjennom et lite knippe av rettene fra det som ble kalt «lounge menyen».

«Trøffeltoast» var en helt streit grillet toast med ost, men smaken av trøffel var vanskelig å få tak i.

En variert planke med blant annet blodpudding og fennikelsalami, hevet heller ingen øyenbryn – med ett viktig unntak: Et lite stykke «etisk fois gras» fra en spansk bonde, verdensberømt i matkretser, fordi han visstnok er den eneste som greier å lage den eksklusive posteien, uten å brutalt tvangsfore gjess.

Kan hende spilte opplevelsen av å spise fois gras uten dårlig samvittighet inn, men både Robinson og Fredag var enige om at den var strålende, med feit og kraftig smak.

Søk i våre 5000 oppskrifter

Etter et helnorskt ostefat, med blant annet ramsløkost fra myrdal, blåmuggost fra Fønix i Stavanger og kompott av havtornbær, ble desserten dessverre en skuffelse.

Ideen var god – terte med sjokoladeganache, is av potet og potetchips – men utførelsen sto ikke i stil. Tertedeigen var tjukk og hard, og isen av potet var kornete og smakte lite.

– Det hjelper ikke at sjokoladeganachen og stouten fra Eiker ølfabrikk er god. Dette funker ikke, sa Robinson.

– Det er litt synd, sa Fredag.

– De beste rettene her er gode, og det står ikke på ambisjonene, men de har en lang vei igjen til toppen.