(Dagbladet): Inntil nå har rekeskallet fra fabrikken Stella Polaris i Troms blitt kastet. Nå åpner det seg nye muligheter for det norskeide datterselskapet Marealis.
Helsemyndighetene i Canada har godkjent dokumentasjonen på rekeskallets blodtrykkdempende effekt - noe som får store ringvirkninger for bedriften.

- En stor dag for oss. Vi har ventet lenge på godkjenningen og er klare til å sende kosttilskudd basert på rekeskall til Canada i løpet av kort tid. Vi vurderer også netthandel gjennom et datterselskap i Canada, sier Jaran Rauø, forskningssjef ved Tromsø-bedriften Marealis til Dagbladet.
Marealis er eid av Stella Polaris, Norges største - og en av verdens største - produsenter av pillede reker. Skallet kan nå bli bli svært verdifullt.
- Vi er veldig glade for nå å kunne ta det i bruk, sier Rauø.
Interessant
- Det er ikke første gang jeg hører om sammenhengen mellom rekeskall og blodtrykk. Rekeskall kan brukes for å binde kolesterolet. Dersom dokumentasjonen av dette nye produktet er god, er det svært interessant, sier Leiv Ose, professor emeritus ved ernæringsinstituttet ved Universitetet i Oslo.
Ose er ekspert på kolesterol og tidligere seksjonsoverlege ved Lipidklinikken på Rikshospitalet i Oslo.
Norsk forskning

Utgangspunkt for studiene som har ført til godkjenning i Canada er Nofima-forsker Asbjørn Gildbergs vitenskapelige rapport om helseeffekten av små proteinbiter (såkalte peptider) i rekeskall, publisert i 2007.
Gildberg var ikke først ut med å forske på temaet. Rekeskallets store sukkermolekyl kitosan har vært tema for forskere i flere land i en årrekke. Dr. philos og ernæringsekspert Wenche Frølich omtalte blant annet rekeskallets helsebringende effekt i Teknisk Ukeblad i 2001 og viste til at temaet ble tatt opp på et kostfibermøte i USA allerede i 1983.
Gjennombrudd
Det har vært jevnlige drypp i media om et gjennombrudd for rekeskallets helsebringende effekt. Nå kan det se ut til å ha kommet.
- Høyt blodtrykk er en folkesykdom. Dersom man ved et kosttilskudd kan forhindre at store grupper blir gående på medisiner, er det positivt, sier professor Ose.
Testene som er gjort på dyr og mennesker i Canada bekrefter det Gildberg fant for ti år siden. Det samme gjør andre kliniske tester utført i Finland, USA, Tyskland og Tsjekkia.
- Studiene er gjort med skall fra kaldtvannsreker. Vet man om alle slags reker har samme effekt?

- Vi vet ikke nok om andre typer reker, men liknende forsøk gjøres i Asia, blant annet i Kina, med tanke på å dokumentere en blodtrykksdempende effekt, sier Rauø.
Kan bli internasjonal suksess
Det nye produktet har fått navnet Pro Cardix og fremstilles foreløpig ved Biotep, et anlegg i Kaldfjorden i Troms.
Ifølge Rauø kan godkjenningen fra kanadiske helsemyndigheter være starten på en internasjonal kosttilskudd-suksess.
Rauø har tidligere overfor Nord24 antydet inntekter på 150 millioner kroner i året ved full utnyttelse av rekeskallet fra Stella Polaris. Nå anslår han et potensiale på «hundrevis av millioner kroner».
Norge følger EU

Norge følger EU når det gjelder godkjenning av helseopåstander. Helsepåstander om næringsmidler er i utgangspunktet forbudt og må godkjennes av EU-Kommisjonen før de kan brukes i Norge. Bare påstander som er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert vil bli godkjent i Norge, opplyser Merethe Steen, seksjonssjef, seksjon merking og kvalitet i Mattilsynet, Norges kontrollorgan for kosttilskudd

For fem år siden kom pålegg i EU og Norge om at offentlige myndigheter skal godkjenne helsepåstander rundt produkter før man får bruke påstandene i markedsføring. Slike bestemmelser har man hatt i USA og Japan lenge.
- Det er godt at bestemmelsen kom. Tidligere har man nesten kunnet si hva som helst i reklamen for kosttilskudd, uten å måtte dokumentere det, sier Rauø.
Ifølge Skjegstad kan godkjenningstiden i EU være lang, men når et produkt har fått sin effekt godkjent av EU, er det også godkjent i Norge.
Skulle du ha lyst til å bruke rekeskallet hjemme, er rekeskallsuppe en favoritt i mange hjem.
Det vil ifølge forskerne gi god næring, men ikke samme effekt som kosttilskuddet. Oppskriften finner du nedenfor.
Stolt av å være norsk

- Når jeg ser resultatet blir jeg stolt av å være norsk, sier Morgan Lillegård, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i matforskningsinstuttet Nofima.
- Marealis har brukt minst 35 millioner kroner på utvikling. Forskning nytter. Men uten et samspill med Forskningsrådet og Innovasjon Norge ville man aldri kommet så langt.
Les også: Sju alternative måter å bruke reker på
Viestad: Yndlingsmaten min er rosa