SNART SLUTT? Forskere og produsenter spør seg nå om vi har sett begynnelsen på slutten for bananen, slik vi kjenner den. Foto: NTB Scanpix
SNART SLUTT? Forskere og produsenter spør seg nå om vi har sett begynnelsen på slutten for bananen, slik vi kjenner den. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kan bety slutten for dagens banan:

Nordmenns bananfavoritt truet av mystisk sykdom: - Setter seg fast under skoene

Bananproduksjon i alle verdensdeler rammes.

Det finnes mer enn tusen banantyper som produseres. Men, de aller fleste av oss har bare spist en eneste type banan, nemlig den som heter Cavendish.

Det er ikke bare i Norge den er dominerende. Av den globale eksporten består Cavendish for svimlende 99 prosent. Men, denne banantypen er nå under et voldsomt press.

I mange år har nemlig bananproduksjonen blitt truet av ulike plantesykdommer. Bananproduksjonen har blitt kritisert for bruken av pesticider (plantevernmidler) mot sykdom, ugress og skadedyr.

BYE BYE BANANAS: Bananprodusentene kan bli tvunget til å finne nye banantyper å dyrke. Foto: NTB Scanpix
BYE BYE BANANAS: Bananprodusentene kan bli tvunget til å finne nye banantyper å dyrke. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Produksjonen truet

Nå trues bananproduksjonen av et enda større problem. Den fryktede soppen har fått navnet Panama-sykdommen, også kalt Tropical Race 4 (TR-4). Soppen finnes i jorda og ikke noe kjent plantevernmiddel tar knekken på problemet.

- Panamasykdomen forårsakes av en sopp som holder til i jorda. Den sprer seg til jorda via fugler, insekter og mennesker ved at den setter seg fast under skoene, forklarer Thomas Nilsen som jobber med innkjøp og sortiment for Coop, og som lenge har jobbet med bananproblematikken.

Den skadelige soppen finnes både i Mellom-Amerika og i Australia. Ekspertene frykter at det bare er et tidsspørsmål om når sykdommen sprer seg til alle steder hvor man dyrker bananer. Det kan være turister, eller folk fra bananindustrien selv, som intetanende er med på å spre soppen. Soppen kan ligge latent i jorda i flere tiår før den blomstrer opp.

- Om man finner infiserte planter, er det vanlig å brenne ned hele åkeren, for å forhindre spredning. Men, selv om man brenner ned selve åkeren, er det ikke sikkert at soppen er borte, forteller Nilsen.

- Derfor er re-planting på samme sted neppe å anbefale.

Bananene som vi spiser er sterile. Det vil si at den eneste måten den formeres på er ved menneskelig inngripen. Det gjøres ved å ta rotskudd. Ofte er det umulig å se om rotskuddet er smittet av soppen. Sykdommen kan slå ut først etter flere måneder.

Sykdommen kommer inn via røttene.

Ikke første gang

Det er ikke første gang denne soppen har skapt problemer. Før Cavendish-bananen, var det Gros Michel som var det store. Den dominerte fullstendig helt fram til 1960-tallet.

BANANENTUSIAST: Thomas Nilsen jobber med bananer i Coop-kjeden. Foto: Coop
BANANENTUSIAST: Thomas Nilsen jobber med bananer i Coop-kjeden. Foto: Coop Vis mer

- Jeg har vært på mange bananplantasjer, i mange land. Og de er selvsagt veldig redde for denne smitten. Man må vaske sko og gå med beskyttelse for å være sikker på at du ikke tar med deg sykdommen fra andre plantasjer, sier Nilsen som mener vi bør satse på flere sorter:

- Jeg som bananentusiast vil jo gjerne ha i inn flere typer! For eksempel minibananer og kanari-bananer.

- Kan dere i Coop gå foran?

- Ja, men vi er jo et lite land. Det spørs om det er marked for mange forskjellige bananer her. Det finnes mange spennende typer bananer som er tilgjengelig på markedet, men de fleste er av logistikkårsaker ganske problematisk å få til Norge.

LURT MED MANGFOLD: Ellen-Margrethe Hovland i Gartnerhallen peker på at økt gir bedre trygghet for gode avlinger. Foto: Gartnerhallen
LURT MED MANGFOLD: Ellen-Margrethe Hovland i Gartnerhallen peker på at økt gir bedre trygghet for gode avlinger. Foto: Gartnerhallen Vis mer

Ellen-Margrethe Hovland jobber med smitte og resistensproblematikk hos Gartnerhallen. Selv om Gartnerhallen ikke jobber med bananer, kan problemstillingene mange ganger være overlappende:

- Kan det som skjer med bananene sammenliknes med en situasjon i Norge hvor vi hadde satset alt på en eplesort, for eksempel Aroma?

- Ja, det er for så vidt en god parallell. Noen sorter er dyrket fram for å ha resistens mot ulike sykdommer, som epleskurv. Generelt er det også slik at en sort kan trives ett sted, men ikke et annet.

Kunne ikke skjedd i Norge

- Burde man satse på flere banansorter, tenker du?

- Det finnes mange sorter bananer, så det kunne vært flere på markedet. En annen fordel med flere sorter er at forbrukerne gjerne har ulike preferanser. Med epler, for eksempel, liker noen syrlige varianter, mens andre setter pris på sødme eller sprøhet.

- Har det skjedd noe liknende hos oss?

- Så vidt jeg vet finnes det ikke et eksempel fra Norge hvor man på samme måte har satset alt på en sort.

Nilsen mener også at utviklingen er en del av naturens gang og tar også til orde for mangfold:

- At denne sykdommen brer seg er på en måte naturlig. Ettersom vi har klonet og oppformert bare en banantype (Cavendish), er det fra naturens side ikke rart at en sopp til slutt finner en måte å angripe på. Fra naturens side er det smartere med mangfold, slik at en art kan utvikle underarter med motstandsdyktighet. På den måten kan deler av en planteart leve lenger.