Norges giftigste:
- Oppsiktsvekkende

For første gang i Norge er lista over de mest giftige frukt, bær og grønnsaker laget.

MEST RESTER: Jordbær er bæret hvor det ble funnet flest rester av sprøytemidler. Foto: NTB/Scanpix
MEST RESTER: Jordbær er bæret hvor det ble funnet flest rester av sprøytemidler. Foto: NTB/Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Vi nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til antall miljøgifter i kroppen. Dessverre er mye av maten vi finner i butikkhyllene ofte sprøytet med gift som kan gi skader på planter, dyr og insekter, men også mennesker, sier daglig leder i Økologisk Norge i Markus Hustad.

Sammen med organisasjonen Ren Mat har de utarbeidet en fersk liste over Norges 19 mest giftige frukt og grønnsaker - Skitten Nitten. Lista er altså en sammenstilling av frukt og grønnsaker som inneholder flest rester etter sprøytemidler. Det er første gang en slik liste er utarbeidet for Norge.

Lista baserer seg på Mattilsynets ferskeste tester av mat i norske butikker.

- Metodikken er lik den som er laget av amerikanske Environmental Working Group, som har laget «Dirty Dozen». Den baserer seg på seks faktorer. På denne måten blir flere aspekter av sprøytemiddelinnhold belyst innen en gruppe råvarer, forklarer Hustad.

TOPPLISTA: Dette er Økologisk Norge sin liste over frukt, grønt og bær som inneholder flest sprøyterester. Illustrasjon: Økologisk Norge
TOPPLISTA: Dette er Økologisk Norge sin liste over frukt, grønt og bær som inneholder flest sprøyterester. Illustrasjon: Økologisk Norge Vis mer

Mattilsynets undersøkelser påviste svært få overskridelser av de såkalte grenseverdiene - altså den øvre mengden som tillates av ulike sprøytemidler. I alt var det bare 2,4 prosent av prøvene.

Hustad er likevel ikke beroliget:

- Via Mattilsynets tall kan vi konstatere at 70 prosent av frukt og nesten halvparten av grønnsaker i norske butikkhyller inneholder rester av sprøytemidler.

IKKE BEROLIGET: Markus Hustad i Økologisk Norge lar seg ikke berolige av Mattilsynets funn som viser at bare 2,4 prosent av funnene har for høye verdier av sprøytemidler. Foto: Økologisk Norge
IKKE BEROLIGET: Markus Hustad i Økologisk Norge lar seg ikke berolige av Mattilsynets funn som viser at bare 2,4 prosent av funnene har for høye verdier av sprøytemidler. Foto: Økologisk Norge Vis mer

- Det som er oppsiktsvekkende er at Mattilsynets undersøkelser samtidig fant nær null giftrester på økologisk mat. Dette synes vi det norske folk bør få vite, mener Hustad.

- At EU nylig har satt et mål om 30 prosent økologisk landbruk og en halvering av bruk og risiko fra sprøytemidler, kan sees som en anerkjennelse av at status quo er for usikker og ikke bra nok.

Hustad etterlyser politiske grep:

- Det er bra at den nye regjeringa vil satse på mer økologisk, norsk mat. Men det bør også stilles krav om at det offentlige kjøper økologisk til alt fra sykehus, skoler, og sykehjem. I tillegg må det settes av mer penger til uavhengig forskning og testing av maten vi finner i butikkene, sier han til Dagbladet.

- Sjelden akutt helsefare

Seniorrådgiver Hanne Marit Gran i Mattilsynet har vært prosjektleder for undersøkelsen.

- Hvor farlige er egentlig disse restene av sprøytemidler?

- Det er fastsatt grenseverdier for innhold av plantevernmiddelrester i næringsmidler og fôr. Dette er for å sikre at maten som tilbys forbrukerne er helsemessig trygg og at plantevernmidler blir brukt på riktig måte i forhold til miljøet og agronomi. Hvis det påvises for høye mengder av ett plantevernmiddel i ett produkt skal produktet trekkes fra markedet. Overskridelsene representerer sjelden noen akutt helsefare for forbrukerne, men vil være brudd på gjeldende regelverk.

- Tallene viser at det er nær null sprøytemidler i økologisk mat, har du noen kommentar til det?

KJØPER OGSÅ ØKOLOGISK: Hanne marit Gran i Mattilsynet har ikke problemer med å spise konvensjonell mat, men spiser også økologisk. Foto: Mattislynet
KJØPER OGSÅ ØKOLOGISK: Hanne marit Gran i Mattilsynet har ikke problemer med å spise konvensjonell mat, men spiser også økologisk. Foto: Mattislynet Vis mer

- I utgangspunkt er det meget få sprøytemidler som er tillatt brukt i økologisk produksjon. Det er derfor forventet at det også er få funn av plantevernmiddelrester, sammenlignet med konvensjonell produksjon.

- Spiser du økologisk selv?

Ja, jeg spiser både økologisk og konvensjonelle produkter.

- Ikke skremselsprogaganda

Marit Kolby er ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. Hun mener lista som Økologisk Norge presenterer kan være nyttig:

- Dette er dessverre underkommunisert. Jeg tenker at denne lista kan være med på å gjøre folk i stand til å ta opplyste valg i butikken.

- Det er et paradoks for alle som vil spise mer frukt og grønt for å være sunne. Jo mer du spiser, jo mer eksponert er du for disse stoffene, sier Kolby.

- Det er ikke mange funn som overstiger de såkalte grenseverdiene - er dette unødig skremselspropaganda?

- Nei, det er slettes ikke skremselspropaganda. De såkalte grenseverdiene må vi alltid være kritiske til. Det er flere eksempler på at nye studier fører til store endringer i regelverket og på hva som ansees som sikre mengder, sier Kolby og utdyper:

IKKE PROPAGANDA: Ernæringsbiolog Marit Kolby mener det er på høy tid at det vies mer oppmerksomhet til sprøytemidler fordi det er mye usikkerhet om konsekvensene. Foto:
IKKE PROPAGANDA: Ernæringsbiolog Marit Kolby mener det er på høy tid at det vies mer oppmerksomhet til sprøytemidler fordi det er mye usikkerhet om konsekvensene. Foto: Vis mer

- For eksempel var det frem til 2019 lov å ta inn og selge bananer som inneholdt 3 mg/per kilo og klemetiner som inneholdt 2 mg/kilo klorpyrifos. I dag er grenseverdien satt til 0,01 mg/kilo. Med andre ord var det lov til å selge matvarer med 2-300 ganger mer klorpyrifos enn det som nå er lovlig.

- Endringen kom som følge av at nye helseeffekter har blitt avdekket – helseeffekter som det ikke tidligere har vært undersøkt for.

Kolby peker på to problemer med dagens system:

- Når man undersøker kjemiske stoffer er det to hovedproblemer med metodene. For det første undersøkes stoffene ett og ett. For det andre måles det bare mot et begrenset antall helseproblemer.

- Hva innebærer det?

- Det betyr at vi kjenner lite til stoffenes samvirkningseffekt - den såkalte cocktaileffekten. At ikke stoffene kan undersøkes mot alle typer helseproblemer betyr at vi aldri kan være sikre på at disse stoffene er helt trygge.

- Dessverre er det slik at sprøytemidler ikke oppføres på varedeklarasjonene, slik som for E-stoffer. Det ville utvilsomt bidra til folkeopplysning og sannsynligvis til at folk ville velge usprøyta varer.

Mer om
mat

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer