Protester mot glyfosat i USA og Europa:

Norges mest brukte sprøytemiddel: - Kreftframkallende

Protestene mot sprøytemiddelet sprer seg nå fra by til by.

ROUNDUP: Over hele verden arrangeres det protester mot Monsanto og og stoffet glyfosat - som også brukes i Norge. Video: NTB Scanpix/Kristoffer Løkås/Dagbladet TV Vis mer

Ekteparet som nå er i 70-årene stelte i hagen sin i over tretti år. For å få bukt med ugresset brukte de jevnlig middelet Roundup i beddene, oppkjørselen og andre steder.

Med fire års mellomrom fikk begge den samme krefttypen. I rettsaken fortalte de hvordan de tilfeldigvis oppdaget at det kunne være en sammenheng mellom ugressmiddelet og sykdommen og tok kontakt med advokater.

I rettssaken i California dømte juryen produsenten av Roundup til å betale over to milliarder dollar til ekteparet som har utviklet Non-Hodgkins lymfom, en variant av lymfekreft - som skal ha utviklet seg som følge av mangeårig bruk av ugressmiddelet.

Dette er det samme sprøytemiddelet som brukes i stor skala av norske korn- og grønnsaksprodusenter. Dersom glyfosat, det omdiskuterte virkemiddelet i Roundup, blir forbudt vil det få enorme konsekvenser for hvordan mat dyrkes i Norge og resten av verden. At matprisene da vil øke hersker det liten tvil om, mener ekspertene.

Det har tidligere vært mange protester mot Monsanto, produsenten av Roundup, og nå blusser de opp igjen over hele Europa og andre steder (se video).

Juryen i California ga advokatene medhold i at selskapet ikke har advart forbrukerne mot at Roundup kunne føre til kreft. Dette er den tredje saken på kort tid som kjemikalie-giganten taper.

- To milliarder dollar i skadeerstatninger er så tydelig en beskjed kan være om at Monsanto må endre hva de holder på med, sa Brent Wisner, advokaten som representerte de kreftrammede Alva og Alberta Pilliod på en pressekonferanse.

Bayer har på sin side uttalt at de er skuffet over juryen og vil klage inn dommen.

VANT I RETTEN: Alva og Alberta Pilliod med sine advokater Brent Wisner og Michael Miller tidligere i måneden. Foto: Scanpix
VANT I RETTEN: Alva og Alberta Pilliod med sine advokater Brent Wisner og Michael Miller tidligere i måneden. Foto: Scanpix Vis mer

Det multinasjonale selskapet peker også på nylige uttalelser fra amerikanske miljømyndigheter (Environmental Protection Agency) hvor det heter at «glyfosat ikke representerer noen fare for folkehelsa».

Beskyldes for å påvirke forskningen

I dommen heter det også at Monsanto på ulike måter har «herset med» (bullied) forskere som har advart mot bruk av Roundup. Gjennom mange år skal selskapet ifølge dommen også sørget for å få skrevet forskningsartikler som taler for at det er trygt å bruke glyfosat - hovedingrediensen i Roundup.

I praksis skal Monsantos egne folk ha skrevet forskningsartiklene, for så å få andre vitenskapsfolk til å redigere og deretter publisere artiklene i eget navn, en metode som tidligere er beskrevet av en rekke medier.

Bayer, som kjøpte opp Monsanto for 66 milliarder dollar for en tid tilbake, bekrefter at det nå er duket for nye rettssaker. Bare i USA er det nå over 13.000 som vil prøve saken sin for amerikanske domstoler.

MYE MOTSTAND: Bildet er tatt under en demonstrasjon i Paris 18 mai. Foto: Scanpix
MYE MOTSTAND: Bildet er tatt under en demonstrasjon i Paris 18 mai. Foto: Scanpix Vis mer

Det har også kommet fram at Monsanto har ført lister over navn på franske politikere, journalister, vitenskapsfolk og aktivister med deres syn på bruk av plantevernmidler og bruk genmodifiserte avlinger.

Den tyske agrokjemi-giganten Bayer beklaget offentlig «det som hadde kommet opp i dagen» på en pressekonferanse som ble holdt av selskapets kommunikasjonsdirektør, Matthias Berninger for om lag ei uke siden.

- Det er svært sannsynlig at slike lister også eksisterer i andre europeiske land. Jeg vil anta det gjelder alle EU-land, sa han ifølge Reuters.

Til vurdering i Norge

Glyfosat brukes også i stor utstrekning i Norge. I 2017 stemte EU til slutt for fortsatt bruk av glyfosat, men bare fram til 2022. Innen desember i år må også land som vil fortsette å bruke preparatet søke om tillatelse. I mellomtida har Frankrike signalisert at de vil fase ut bruken.

PROTESTER: Glyfosat er et hett tema som fører til protester over hele verden. Her fra La Garenne-Colombes utenfor Paris. Foto: Scanpix
PROTESTER: Glyfosat er et hett tema som fører til protester over hele verden. Her fra La Garenne-Colombes utenfor Paris. Foto: Scanpix Vis mer

I disse dager ligger bruk av glyfosat i Norge til vurdering hos Mattilsynet. Men, det kan ta tid før en eventuelt ny bestemmelse trer i kraft:

- Norge følger EUs bestemmelser når det gjelder plantevernmidler, skriver Abdelkarim Abdellaue i Mattilsynet i en e-post til Dagbladet.

- EU har kommet fram til at risikoen for kreft er liten ved bruk av glyfosat og forlenget godkjenningen av stoffet i 2017 med i fem nye år.

- Etter forlengelsen ble det satt i gang et arbeid med revurdering av glyfosat-holdige preparater. Norge samarbeider med nordiske og baltiske land om felles vurdering av disse preparatene. Dette arbeidet har blitt forsinket, men forventes avsluttet i løpet av året, heter det videre.

- En konflikt

- Glyfosat brukes mye i produksjon av korn og gras i Norge. Det brukes for å hindre ugress og spesielt kveke, sier Kirsten Tørresen på Nibio som har jobbet med en rapport om bruken av glyfosat.

BRUKES I NORGE: Kirsten Tørresen i Nibio forteller at glyfosat brukes mye i Norge i forbindelse med gras og korn. Foto: Nibio
BRUKES I NORGE: Kirsten Tørresen i Nibio forteller at glyfosat brukes mye i Norge i forbindelse med gras og korn. Foto: Nibio Vis mer

Kveke er blant ugresset som bønder i Norge og utlandet har mest trøbbel med. Så å si alle jorder det produseres mat på sprøytes med glyfosat. Det er en viss uro å spore blant matprodusenter om et forbud skulle tre i kraft:

- I dag finnes det ikke så veldig mange alternativer til glyfosat. Man kunne se for seg mer bruk av pløying for å hindre ugress, men dette er det motstand mot fordi det kan forårsake erosjon og tap av næringsstoffer.

- Effekten av å pløye jorda vil heller ikke være effektiv nok på sikt mot en art som kveke, forklarer Tørresen.

- Dette er en konflikt som ikke lett lar seg løse, forklarer Tørresen som ikke vil la seg friste til å kommentere hvordan norsk landbruk ville klart seg uten sprøytemiddelet.

Mange steder produserer mat hvor frøene også er kjøpt av samme selskap som lager ugressmiddelet:

- I USA og Latin-Amerika bruker de såkalt Roundup-ready frø. Det er genmodifiserte planter som er designet for å tåle sprøyting med glyfosat. I slike åkrer kan man når som helst sprøyte. I Norge bruker man glyfosat enten etter høsting eller før såing, understreker Tørresen.

Begynnelsen på slutten?

Rettssaken er altså den tredje i løpet av kort tid som Bayer/Monsanto taper. Samtidig omtaler Verdens helseorganisasjon glyfosat som «sannsynligvis kreftframkallende». Og i EU bestemte man seg for å fortsette å tillate bruken, men, bare fram til 2022 i første omgang.

Arne Hermansen er divisjonsdirektør i Nibio og følger nøye med på utviklingen.

- Ser vi begynnelsen på slutten av glyfosatbruk?

- Det er usikkert, men ingen tvil om at det blåser fortsatt hardt rundt dette ugressmiddelet. Det er sterke krefter som ønsker å få til et forbud mot glyfosat, men jeg håper at det er den vitenskapelige dokumentasjonen som blir avgjørende og ikke synsing.

USIKKER: Divisjonsdirektør Arne Hermansen i Nibio er usikker på om glyfosat vil bli lovlig i framtida.
USIKKER: Divisjonsdirektør Arne Hermansen i Nibio er usikker på om glyfosat vil bli lovlig i framtida. Vis mer

- Hvilke ringvirkninger vil dette få for norsk og internasjonal matproduksjon om det blir et forbud?

- Det vil bli krevende å finne gode alternativer til glyfosat på kort sikt. Spesielt gjelder dette korn og gras hvor midlet er spesielt effektivt for å bekjempe det flerårige ugraset kveke. Et forbud vil gi høyere kostnader for bonden og lavere avlinger.

- Hvordan vil vi merke det som forbrukere?

- Dette vil føre til høyere matpriser for forbruker. I korn er alternativet til glyfosat mer bruk av mekanisk ugrassbekjempelse. Dette vil medføre økte problemer med erosjon på arealer som er utsatt for dette.

- Hva er alternativene?

- NIBIO har i dag prosjekter hvor vi ser etter alternativer til glyfosat.