Dette lover godt! Et avbrekk i familielivet. En dag uten å måtte stille opp med mat for alle de andre. La grisen rulle seg i gjørme, hønene gjemme egg og ugresset vokse fritt. Kun kulinarisk eksperimentering på høyt nivå.

Eller?

Samtalen begynte slik mange slike samtaler blant matfolk gjør, med en slags underforståtthet:

- Skal vi lage litt mat sammen en dag?

- Ja, la oss. Noe spesielt jeg skal ta med?

- Neei, vi kan jo bare ordne litt med det vi finner.

Enkelt og ambisiøst

Som regel betyr dette at én eller begge parter har en plan, bare at man ikke forteller det til den andre. Og at man kommer væpnet til tennene med utstyr, eksklusive ingredienser og MEP – mise-en-place – til et overdådig og ambisiøst måltid.

Men denne gangen hadde jeg ikke gjort stort annet enn å sette et garn og fått en lyr, en torsk og et par makrell. Og når Nicolai ankommer, blir jeg forskrekket over å se at han ikke har med mer enn kvartfull plastpose fra Lyngdals tredje mest eksklusive matemporium.

Brød, smør, yoghurt, purre og 7 prosent eddik. Samt en agurk han har dyrket på balkongen sin. Det var det.