DRAMATISK: Ikke noe annet sted i verden forsvinner skogen så raskt som i Gran Chaco. Mye av avskogingen skjer for å dyrke soya. Norske banker og Oljefondet har eierinteresser i soyagigantene, viser en ny rapport. Foto: Jim Wickens
DRAMATISK: Ikke noe annet sted i verden forsvinner skogen så raskt som i Gran Chaco. Mye av avskogingen skjer for å dyrke soya. Norske banker og Oljefondet har eierinteresser i soyagigantene, viser en ny rapport. Foto: Jim WickensVis mer

Omstridt soyadyrking

Norske storinvestorer medeiere i selskap utpekt som miljøverstinger: - Folk bankes opp og tvinges på flukt

- Vi har ikke sett grovere brudd på menneskerettighetene på mange år.

Tenk deg at det plutselig dukker opp en gruppe menn med gevær på tomta di og sier at tomta er deres. At skjøtet du sitter på ikke gjelder, at du kan pakke sammen og dra. Akkurat det skjer i Latin-Amerika, ifølge Regnskogfondet.

Etter mennene med gevær kommer bulldoserne. Deretter soyadyrkerne.

BEKYMRET: Seniorrådgiver Ines Luna i Regnskogfondet følger utviklingen tett. Her er hun på feltbesøk i Paraguay. Foto: Regnskogfondet.
BEKYMRET: Seniorrådgiver Ines Luna i Regnskogfondet følger utviklingen tett. Her er hun på feltbesøk i Paraguay. Foto: Regnskogfondet. Vis mer

- Folk bankes opp og blir sendt på flukt i eget land. Vi har ikke sett grovere brudd på menneskerettighetene på mange år, sier Ines Luna, seniorrådgiver i Regnskogfondet, om forholdene i Paraguay.

I en serie artikler retter Dagbladet søkelyset mot soyaindustrien.
I en serie artikler retter Dagbladet søkelyset mot soyaindustrien. Vis mer

Sammen med samarbeidspartneren Mighty Earth sendte de i fjor et team til Sør-Amerikas nest største skogsområde, Gran Chaco. Området strekker seg inn i Bolivia, Argentina og Paraguay. Teamets rapport, som Dagbladet har fått eksklusiv tilgang til i Norge, omfatter de to sistnevnte landene.

«Soya er for dem med store penger, ikke for oss. De kommer, sår, forgifter, høster og drar igjen.» Elva Catalina Cendra

Ifølge Luna er dobbeltregistrering av eiendommer utbredt. Den sterkestes rett gjelder. Også urbefolkningsgrupper rammes. Områder hvor de har bodd i århundrer, ryddes for soyadyrking.

ENDTE PÅ DYNGA: De proteinrike bønnene representerer enorme verdier. Mennesker ofres underveis. Candida Benitez ble tvunget til å flytte og endte i et skur på en søppeldynge. Foto: Jim Wickens
ENDTE PÅ DYNGA: De proteinrike bønnene representerer enorme verdier. Mennesker ofres underveis. Candida Benitez ble tvunget til å flytte og endte i et skur på en søppeldynge. Foto: Jim Wickens Vis mer

Fjernt fra deg, tenker du? Ikke nødvendigvis. Flere norske banker og Oljefondet er inne i soyaindustrien.

- Det kan være dine sparepenger som finansierer avskogingen, hevder Luna.

Dagbladet har vært i kontakt med tre av de største norske aktørene, DNB, Oljefondet og Nordea.

Også KLP og Storebrand har eierandeler i omstridte selskaper.

De norske investorene svarer har ingen planer om å selge seg ut.

Enorme områder

Et område på en million kvadratkilometer, like stort som Frankrike, Tyskland, Belgia og Nederland til sammen, brukes for å forsyne Europa med soya. De proteinrike bønnene representerer enorme verdier. Det sammenliknes med et gullrush. Verden vil ha soya, først og fremst til dyrefôr, så vi kan spise kjøtt. Miljøødeleggelser og overgrep mot enkeltmennesker er en del av ressurskampen, ifølge den ferske rapporten.

I likhet med Dagbladet, har Der Spiegel, Le Monde og El Pais også nylig fått rapporten og sett Europas enorme soyaforbruk i lys av forholdene som avdekkes.

«Jeg har aldri gått gråtende ut fra et intervju før. Det gjorde jeg denne gang» Jim Wickens i teamet bak rapporten

Gigantisk - og bortgjemt

Ifølge rapporten skjer avskogingen i Gran Chaco - i grenseområdene mellom Paraguay, Bolivia og Argentina - med så stor hastighet at skogen i stor grad vil være forsvunnet om et par tiår dersom ikke noe gjøres. Informasjonen bekreftes blant annet av forskere ved Maryland University i USA.

TUKLET MED: Genmodifiserte soyabønner dyrket på et forskningsfelt til produsenten Monsanto. I Norge må all soya være GMO-fri. Foto: REUTERS/SCANPIX
TUKLET MED: Genmodifiserte soyabønner dyrket på et forskningsfelt til produsenten Monsanto. I Norge må all soya være GMO-fri. Foto: REUTERS/SCANPIX Vis mer

Maktkonsentrasjonen er overveldende. I Paraguay er 80 prosent av landet eid av 2,5 prosent av befolkningen. I Argentina er plantasjene enorme, landeierne ofte i utlandet eller i de store byene. En håndfull børsnoterte, internasjonale soyaselskaper står for 90 prosent av verdenshandelen.

Norske sparepenger

Det norske Oljefondet, Nordea og DNB er medeiere i to av selskapene som ifølge rapporten bidrar til at skogen forsvinner i rekordfart.

- Nordmenn ville neppe likt at pengene deres vokser seg større på bekostning av urfolk, dyr og økosystemer, sier Luna.

Soyagigantene ADM, Louis Dreyfus, Cargill og Bunge har alle undertegnet avtaler for å bekjempe avskoging. Likevel skjer den.

Bunge har 32 000 ansatte og omsatte i 2016 for 343 milliarder norske kroner.

Oljefondet har store eierinteresser i ADM og er sammen med andre norske investorer inne med rundt 1,2 milliarder kroner i det amerikanske selskapet Bunge.

Ifølge El Pais innrømmer Bunge at situasjonen er« kompleks». I en e-post til Dagbladet skriver Bunge at selskapet har 100 prosent kontroll på sine direkte innkjøp i Paraguay. Selskapet benekter kobling til de graverende forholdene som beskrives i rapporten. Bunge mener bærekraftige løsninger er avhengig av innsats fra mange parter.

- Regjeringer, industrien, bønder, lokalsamfunn og det sivile samfunn må gå sammen om å utvikle nye systemer. Bunge vil fortsette å være en aktiv deltaker i denne prosessen, skriver Stewart Lindsay, visepresident for Corporate Affairs.

En talsperson for ADM opplyser at selskapet har klar avskogings- og menneskerettighetspolitikk. ADM viser til at selskapet har opprettet en formell klageordning der konkrete påstander knyttet til selskapets forsyningskjede raskt blir undersøkt.

Lukker øynene.

Regnskogfondet mener selskapene bevisst lukker øynene for hvor soyaen deres kommer fra.

«Det kan være dine sparepenger som finansierer avskogingen» Ines Luna, seniorrådgiver, Regnskogfondet

- Sannheten er at soyaindustrien er ute av kontroll. Selskapene kan ikke redegjøre for forsyningskjeden sin, sier Luna.

-Stoler ikke på dem

Fotojournalist Jim Wickens stoler ikke på soyaselskapene.

- Jeg har vært der og sett hva som skjer i praksis, sier han til Dagbladet.

Den prisbelønte briten var del av teamet som i løpet av åtte dager reiste 2500 kilometer for å jakte på skogbranner, påsatt for å gi plass for soya. Underveis fant de store miljøødeleggelser og mennesker i nød.

En hel landsby skal ha blitt banket opp av privat politi da beboerne nektet å flytte, ifølge Wickens.

FORGIFTET: Jordene sprayes fra fly og forurenser drikkevannet. Bonden Abelino Garcia foran en innsjø forurenset av kjemikalier. Foto: Jim Wickens
FORGIFTET: Jordene sprayes fra fly og forurenser drikkevannet. Bonden Abelino Garcia foran en innsjø forurenset av kjemikalier. Foto: Jim Wickens Vis mer

- Vi gikk på tå hev i visse områder. Stemningen er ikke vennlig, sier han.

Tvinges ut

Bulldoserne og brannene rykker stadig lenger inn i Gran Chaco. Ryddet mark brukes til soyaproduksjon og til kyr. Urbefolkning som aldri har vært i kontakt med den industrialiserte verden, står i fare for å måtte forlate skogen.

- Uten trær har de ikke lenger vann. De kan heller ikke jakte, for dyra forsvinner. De kommer ut for å redde livet, sier Luna.

I Gran Chaco er det tørrskog, ikke regnskog. Klimaet egner seg ikke for soya. For å klare seg må soyaen genmodifiseres og behandles med sprøytemidler. Ofte brukes glyfosat, kjent under navnet «Roundup».

En kvinne i en landsby, Elva Catalina Cendra, sier det slik: - Soya er for dem med store penger, ikke for oss. De kommer, sår, forgifter, høster og drar igjen.

KATT OG MUS: Brasil er ikke lenger verstingen. Siden 2004 er avskogingen av regnskog i Brasil redusert med 80 prosent. Landet har fått på plass lover som begrenser avskoging og følger internasjonale forpliktelser. Nå har soyaindustrien flyttet seg til områder med svakere lovgivning og kontroll. Foto: Jim Wickens
KATT OG MUS: Brasil er ikke lenger verstingen. Siden 2004 er avskogingen av regnskog i Brasil redusert med 80 prosent. Landet har fått på plass lover som begrenser avskoging og følger internasjonale forpliktelser. Nå har soyaindustrien flyttet seg til områder med svakere lovgivning og kontroll. Foto: Jim Wickens Vis mer

Jordene sprayes ovenfra og forurenser elver og innsjøer - og dermed også drikkevannet. Barn fødes med misdannelser. Wickens opplevde kjemikaliebruken som det mest sjokkerende på turen.

- Jeg har aldri gått gråtende ut fra et intervju før. Det gjorde jeg denne gang, sier fotoreporteren om besøket hos en elleveårig jente med kroppen full av byller. Ifølge familien, fikk hun byller etter at det var brukt kjemikalier på soyaåkrene.

Wickens kaller stemningen apokalyptisk.

- I nabohuset lå et dødssykt barn, i gata bortenfor enda et. Jeg er far selv. Å se slikt gjør inntrykk.

Hugger i nasjonalparker

Argentina og Paraguay har lover mot avskoging. Begge har signert internasjonale avtaler. Likevel forsvinner skogen. Luna beskriver lovløse tilstander.

- Vi filmet en brann påsatt inne i nasjonalparken Rio Negro, sier hun.

Luna deltok ikke i teamet bak rapporten, men er jevnlig i Paraguay for Regnskogfondet. Hun hevder at myndighetene i de ulike landene vender ansiktet bort: I fjor høst satt hun på kontoret til direktøren for Direktoratet for urbefolkning i Paraguay da beskjeden kom om at enda en landsby skulle «ryddes».

STORE VERDIER: Jaget etter proteiner gjør at soya gjerne kalles det nye gullrushet. Bildet viser arbeidere på en soyaplantasje i Bahia i Brasil tidligere i år. Den nye rapporten fra Regnskogfondet omhandler ikke dette området. REUTERS/Roberto Samora
STORE VERDIER: Jaget etter proteiner gjør at soya gjerne kalles det nye gullrushet. Bildet viser arbeidere på en soyaplantasje i Bahia i Brasil tidligere i år. Den nye rapporten fra Regnskogfondet omhandler ikke dette området. REUTERS/Roberto Samora Vis mer

- Å «rydde» betyr i praksis at alt brennes. Skoler, butikker, hus, alt. Det er jevnlig nyhetsinnslag om det som skjer, sier hun.

«Siden 2004 har avskogingen av regnskog i Brasil blitt redusert med 80 prosent. Nå oppsøker soyagigantene heller områder i land med svakere lovgivning, gjerne steder som er vanskelig å kontrollere.» Ines Luna, Regnskogfondet

Flytter rundt på problemet

Svak lovgivning og avsidesliggende områder med liten risiko for reaksjoner gjør det fristende å ta sjanser, mener Regnskogfondet.

Men det finnes lyspunkter. Siden 2006 er avskogingen i Amazonas redusert med 80 prosent. Regnskogfondet og andre organisasjoner etterlyser nå et forbud mot avskoging også i andre skoger, som savanneskogen Cerrado og Gran Chaco.

TJENER DOBBELT: Først tjener selskapene penger på tømmeret, som gjerne blir grillkull. Deretter brukes området til kyr og så til soya. - Økosystemer er i ferd med å bli ødelagt, sier Ines Luna i Regnskogfondet. Foto: Jim Wickens
TJENER DOBBELT: Først tjener selskapene penger på tømmeret, som gjerne blir grillkull. Deretter brukes området til kyr og så til soya. - Økosystemer er i ferd med å bli ødelagt, sier Ines Luna i Regnskogfondet. Foto: Jim Wickens Vis mer

- Avskogingen er unødvendig. Det er kanskje det aller verste, sier Luna og viser til at det finnes nok land.

- 650 millioner hektar land er allerede ryddet. Å bruke det koster litt mer. Når man avskoger får man en ekstrainntekt. Tømmeret kan selges som grillkull før man dyrker soya.

I Gran Chaco er det foreløpig «wild west». Ingen har full oversikt. Transportselskaper, gjerne eid av soyaselskaper, inngår avtaler med bønder som igjen leier land av andre bønder. Arbeidere kjøres inn og ut. Narkopenger skal ha blitt hvitvasket i soyaindustrien. Lastebilene går ustanselig. Ifølge El Pais kjøres årlig 630 000 turer med soya fra Gran Chaco til Rosario, hovedhavna for utskiping, nesten 1000 kilometer lenger sør.

Øde områder

I den argentinske delen av Gran Chaco kommer arbeiderne for å høste. Resten av tida er det ingen der. Teamet til Wickens kjørte i timevis uten å møte et menneske.

- Det var skremmende tomt, forteller han

På spørsmål om hvordan rapporten så bastant kan hevde at soyagigantene står bak avskogingen med så få informanter, svarer Wickens at de øde områdene gjaldt i Argentina, ikke i Paraguay.

GRAN CHACO: Bulldoserne og brannene rykker stadig lenger inn i de store avsidesliggende områdene i Gran Chaco. Ikke noe annet sted i verden forsvinner skogen raskere. Foto: Jim Wickens
GRAN CHACO: Bulldoserne og brannene rykker stadig lenger inn i de store avsidesliggende områdene i Gran Chaco. Ikke noe annet sted i verden forsvinner skogen raskere. Foto: Jim Wickens Vis mer

- All informasjon i begge land pekte i samme retning. Folk sa de leverte til soyagigantene, siloene hadde deres logoer. Brannene vi oppdaget var åpenbart påsatt. Folk sto rundt og holdt kontroll på ilden.

Han mener kjeden av indisier holder som bevis.

- Vi fikk følelsen av å skrape på overflaten. Mest sannsynlig er situasjonen verre.