Ny avtale om bærekraftig laks: - Banebrytende

Etter flere års forhandlinger er avtalen om avskogingsfri laks i havn. Nå vekker Norges betingelser internasjonal oppmerksomhet.

VIL HINDRE AVSKOGING: Den nye avtalen skal sikre at nye områder med regnskog ikke må brennes for å gjøre plass til mer dyrking av soya. Foto: Regnskogfondet
VIL HINDRE AVSKOGING: Den nye avtalen skal sikre at nye områder med regnskog ikke må brennes for å gjøre plass til mer dyrking av soya. Foto: Regnskogfondet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I dag kom noe så sjeldent som en gla’nyhet for den brasilianske regnskogen. I en ny avtale har tre av de fire store leverandørene av soya til norsk lakseindustri forpliktet seg til å bli 100 prosent avskogingsfrie.

- De brasilianske soyaleverandørene og norsk laksenæring setter med dette en ny global standard for bærekraft, sier Ida Breckan Claudi i Regnskogsfondet.

Det viktigste premisset i den nye avtalen er at leverandørene er enige om at de ikke skal handle med soya som er dyrket på brasiliansk land avskoget etter august 2020.

GODE NYHETER: Ida Breckan Claudi er fornøyd med at den nye avtalen gjør det enkelt å velge avskogingsfritt laksefor i Norge. Foto: Regnskogfondet
GODE NYHETER: Ida Breckan Claudi er fornøyd med at den nye avtalen gjør det enkelt å velge avskogingsfritt laksefor i Norge. Foto: Regnskogfondet Vis mer

Claudi mener at Cargill nå er under press:

- De store brasilianske soyaselskapene er under hardt press fra sine oppkjøpere om å forplikte seg til samme type avtale. Nå går leverandørene til norsk laks foran og viser lederskap og blir Brasils første avskogingsfrie soyaselskaper, forteller Claudi.

Hun understreker at norsk havbruksnæring i mange år har brukt såkalt sertifisert soya (altså soya som ikke bidrar til avskoging) i laksefôret.

Det nye er at soyaleverandørene forplikter seg til ikke å levere avskogingssoya - heller ikke til andre kunder.

- Enkelt å velge riktig

Avtalen har kommet i stand som følge av flere års innsats fra en gruppe norske laksefôrprodusenter.

- I praksis betyr det at alle som vil kjøpe fôr til sine oppdrettsanlegg kan velge seg en verdikjede helt uten kobling til avskoging. Av de fire store tilbyderne av laksefôr på det norske markedet, er det nå tre som er helt uten kobling til tropisk avskoging, forklarer Breckan.

- Nå er valget enkelt som lakseprodusent.

Breckan peker på de fire dominerende aktørene:

  • Skretting
  • Biomar
  • Mowi
  • Cargill aqua nutrition

- Av disse er det nå bare Cargill aqua Nutrition med hovedkontor i Bergen som skiller seg ut. Selskapet eies av amerikanske Cargill som gang på gang knyttes til storstilt avskoging i Brasil. Selv om soyaen som Cargill bruker i sin norske fôrproduksjon er uproblematisk, er selskapets operasjoner i Brasil høyst problematiske og forbundet med storstilt tropisk avskoging.

Cargill: - Dette er framskritt

- Soyaen som går til norsk havbruk har lenge vært avskogingsfri, og det er et stort og gledelig framskritt at alle leverandørene vi bruker nå også er avskogingsfrie i hele sine virksomheter, sier Hanne Dankertsen som er kommunikasjonsdirektør i Cargill Aqua Nutrition i Norge.

- Sammen med andre aktører i havbruksnæringen har vi jobbet målrettet for å få dette til. Forbrukerne kan være trygge på at laks ikke kan knyttes til avskoging.

Hun legger også til at Cargill jobber for å sikre at all deres soya skal bli avskogingsfri:

DYSTERT: Regnskogfondet har nylig publisert en rapport om soyadyrkingen i Brasil, hvor en av verstingene leverer til Norge. Reporter: Jeanette N. Vik. Vis mer

- Når det gjelder Cargills virksomhet i Sør-Amerika, akselereres innsatsen for å oppnå en fullstendig avskogingsfri forsyning så raskt som mulig. Vi har, sammen med industrien, bønder, lokale myndigheter og kunder, ansvar for å transformere verdens matforsyningskjeder, og jobber hver dag for å gjøre framskritt.

JOBBER FOR FREMSKRITT: Hanne Dankertsen i Cargill Aqua. Foto: Cargill
JOBBER FOR FREMSKRITT: Hanne Dankertsen i Cargill Aqua. Foto: Cargill Vis mer

Leif Kjetil Skjæveland i laksefôrselskapet Skretting har vært sentral i å framforhandle den nye avtalen. Han forklarer at avtalen er resultat av mange års arbeid.

- For over 20 år siden så Skretting at vi ikke kunne fortsette å fôre norsk laks med like store mengder villfanget fisk som vi gjorde da - det er simpelthen ikke nok fisk i havet, sier Skjæveland og forklarer hvordan de gikk fram:

MANGE ÅRS ARBEID: Leif Kjetil Skjæveland i Skretting forteller om den møysommelige prosessen og hvilket dilemma næringen nå står i. Foto: Skretting
MANGE ÅRS ARBEID: Leif Kjetil Skjæveland i Skretting forteller om den møysommelige prosessen og hvilket dilemma næringen nå står i. Foto: Skretting Vis mer

- En laks kan ikke spise soyabønner. Bønnene må først omdannes til soyakonsentrat. På den tiden fantes dette bare som småskalaproduksjon i Brasil. I tillegg ble vi raskt oppmerksomme på den utstrakte bruken av genmodifisert soya og sprøytemidler (Roundup), i tillegg til avskoging og tvilsom behandling av bønder og andre, forteller Skjæveland og forteller at de måtte begynne med å sette krav til produsentorganisasjonene. Løsningen ble å innføre sertifiseringssystemer:

- Da kunne vi garantere at soyaen vi bruker til fiskefôr ikke bidrar til avskoging, er GMO-fri, at de anerkjenner arbeiderens rettigheter og så videre, sier han.

Skjæveland sier til Dagbladet at selskapet anerkjenner de mange problematiske sidene som preger soyaproduksjonen i Brasil.

- Vår løsning ble å sette et tak på 2018, altså at vi ikke kjøper mer soya fra Brasil enn det vi gjorde da. På den måten vil i alle fall ikke vår etterspørsel bidra til å øke produksjonen, sier han og legger ikke skjul på at de har havnet i et dilemma:

- Gjennom mange år har vi gjennom dialog og relasjoner bygget opp et nettverk av leverandører som ikke brenner regnskog, behandler folk skikkelig, ikke sprøyter og ikke bruker genmodifiserte planter. Det vil oppfattes som et underlig svik om vi plutselig sier at vi ikke kan kjøpe fra produsentene som gjør alt riktig - etter at vi har utviklet samarbeidet over så mange år, sier han.

Europeisk soya: - Norge har nøkkelrolle

Samtidig med nyhetene om den nye avtalen er det i ferd med å etableres storskala produksjon av soya i Europa.

- Nå er endelig hele produksjonssystemet modent til å tilby sertifisert europeisk soya som et bærekraftig alternativ. Det gir fordeler gjennom bedre vekstskifte og biomangfold i Europa, samt redusert press på naturen og klima ved å kunne redusere soyaproduksjonen i Sør-Amerika., forteller Marija Kalentic i organisasjonen Donau Soja som jobber for å fremme bruken av europeisk soya.

De europeiske landene som produserer mest soya er Russland, Ukraina, Italia og Serbia.

- Norge er veldig viktig. Når du ser på forbruket i fiskeindustrien på nesten 600.000 tonn soyabønner årlig, er det tydelig at Norge kan spille en nøkkelrolle for å skape et solid marked for europeisk, bærekraftig soyaproduksjon, sier Kelentic til Dagbladet.

Ny avtale om bærekraftig laks: - Banebrytende

Skjæveland forteller at Skretting hilser de nye tilbydere velkommen. Han sier at selskapet allerede har avtaler om innkjøp.

- Vi har forpliktet oss til å kjøpe europeisk soyakonsentrat å hjelpe til med å utvikle alternativer, sier han.

I tråd med at selskapet ikke vil utvide volum fra Brasil betyr det at en vekst i soyainnkjøp må komme fra Europa:

- Det ligger i kortene at dersom vi skal øke produksjonen i åra som kommer, vil det blant annet være gjennom kjøp av soya fra Europa.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer