FYLLA HAR SKYLDA: Å drikke alkohol i tenårene kan få sine konsekvenser, viser ny svensk studie. (Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet)
FYLLA HAR SKYLDA: Å drikke alkohol i tenårene kan få sine konsekvenser, viser ny svensk studie. (Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet)Vis mer

Alkohol i tenårene

Ny forskning: Fyll i tenårene gjør voksenlivet farligere

Professor: - Kan føre til alkoholfremkalt leversykdom.

(Dagbladet): Har du tenåringer i hus? Da kan det kanskje være lurt å ta en prat med dem om hvor mye øl og sprit de egentlig bør drikke.

For selv et lite inntak av alkohol i de sene tenåringsår kan være det første skrittet til leversykdommer som for eksempel skrumplever senere i livet, viser en ny undersøkelse fra Sverige.

Ifølge undersøkelsen har unge menn som drikker to enheter om dagen sannsynlighet for å utvikle leversykdom på et senere tidspunkt, og i noen tilfeller kan et enda lavere alkoholinntak ende med problemer.

Leversykdom

Jørg Mørland, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, har sett på studien.

ALKOHOLINNTAKET TIL UNGDOM: - Det er en sammenheng mellom den alkoholmengden folk har rapportert at de drakk i 18-20 årsalderen, og risikoen for å utvikle alvorlig leversykdom, sier Jørg Mørland, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo. (Foto: FHI)
ALKOHOLINNTAKET TIL UNGDOM: - Det er en sammenheng mellom den alkoholmengden folk har rapportert at de drakk i 18-20 årsalderen, og risikoen for å utvikle alvorlig leversykdom, sier Jørg Mørland, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo. (Foto: FHI) Vis mer

- Den viser at det er en sammenheng mellom den alkoholmengden folk har rapportert at de drakk i 18-20 årsalderen, og risikoen for å utvikle alvorlig leversykdom. Risikoen ble statistisk holdbar dersom de rapporterte å drikke mer enn 30 gram alkohol per dag i gjennomsnitt, som vil si to standard enheter, sier han.

Forfatterne legger til grunn at personene opprettholdt dette drikkemønsteret videre opp gjennom livet, hvor observasjonstiden har vært nærmere 40 år.

Alkoholmisbruk

- I forhold til tidligere studier, viser denne at risikoen for leversykdom øker ved noe lavere daglig alkoholinntak enn det som er funnet i andre studier, sier Mørland. Han mener at undersøkelsen har mange styrker, i form av gode data og lang observasjonstid, men har også en betydelig usikkerhet:

- Det daglige konsum i 18-20-årsalderen er også knyttet til senere risiko for å utvikle alkoholmisbruk, med høyere risiko for misbruk desto større konsumet i 18-20-årsalderen er. 2661 av de undersøkte fikk en misbruksdiagnose senere i livet, og blant disse fant man 243 tilfeller av de 383 tilfellene med leversykdom.

Med andre ord inntraff to av tre av leversykdomstilfellene blant personer som det er grunn til å tro hadde økt alkoholinntaket sitt betydelig siden 18-20 årsalderen. Det gjøres ingen korreksjon for dette i resultatene.

- Studien er viktig, fordi den viser at drikkemønsteret i sen ungdomsalder kan føre til risiko senere i livet, som alkoholfremkalt leversykdom. Etter alt å dømme vil det først og fremst skje hos dem som øker alkoholinntaket sitt. Hos de som opprettholder eller reduserer alkoholinntaket etter 18-20-årsalderen til under 30 gram alkohol per dag, synes det ikke å foreligger noen sikker assosiert risikoøkning, sier han.

- Ingen sikker grense

Eirin Bakke, overlege og spesialist i klinisk farmakologi ved Oslo Universitetssykehus, sier at inntak av alkohol kan føre til en rekke konsekvenser senere i livet, blant annet leverskader og økt risiko for flere kreftformer. (Foto: Privat)
Eirin Bakke, overlege og spesialist i klinisk farmakologi ved Oslo Universitetssykehus, sier at inntak av alkohol kan føre til en rekke konsekvenser senere i livet, blant annet leverskader og økt risiko for flere kreftformer. (Foto: Privat) Vis mer

Eirin Bakke, overlege og spesialist i klinisk farmakologi ved Oslo Universitetssykehus, opplyser at det ikke er gjort noen lignende studie i Norge, men teoretisk sett er det grunn til å tro at funnene i den svenske studien vil være representative også i Norge. Ifølge spørreundersøkelser har alkoholforbruket hos norske ungdommer gått noe ned siden tusenårsskiftet, og sammenlignet med andre europeiske land ligger oppgitt alkoholforbruk hos norsk ungdom lavt.​

- Dette er derimot varierende fra ungdomsmiljø til ungdomsmiljø, og noen ungdommer kan ha et alkoholinntak som er for stort. Samtidig vet vi også at drikkemønsteret ofte preges av inntak av store mengder på en gang, noe som kan være skadelig, sier hun.

Inntak av alkohol kan føre til en rekke konsekvenser senere i livet, blant annet leverskader og økt risiko for flere kreftformer, ifølge Bakke.

- Jo mer og jo oftere man drikker, desto større risiko. Det finnes ingen sikker nedre grense der man vet at inntaket ikke kan få konsekvenser, for eksempel kan inntak av en til to enheter daglig øke risikoen for noen kreftformer.

En enhet tilsvarer en liten øl (0,33 liter) eller ett glass vin (1,25 desiliter).

- Drikkemønsteret har også noe å si, og generelt vil inntak av mer enn fem enheter på en gang være mer skadelig enn å innta disse enhetene ved flere anledninger, sier Bakke.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert storforbruk av alkohol som mer enn 14 enheter per uke for kvinner og mer enn 21 enheter per uke for menn.

- Når konsumet kommer over dette, er det risiko for å utvikle organskade, for eksempel på lever. Det er store individuelle forskjeller, slik at et konsum som gir skader hos en person kan være trygt hos en annen person. Dette kan ikke forutses, og man bør alltid være forsiktig, råder Bakke.