Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Raske penger

Ny karriere: - I boks

Øyvind Rafto fra «Raske menn» satser på en karriere som oppfinner. Men, han møter motstand både hos kokken og professoren.

Øyvind Rafto (t.h.) satser nå på en karriere som oppfinner. Her er han avbildet med tidligere kollega Anders Hoff (t.v.) fra trioen «Raske menn». Nå vil Rafto skifte beite. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
Øyvind Rafto (t.h.) satser nå på en karriere som oppfinner. Her er han avbildet med tidligere kollega Anders Hoff (t.v.) fra trioen «Raske menn». Nå vil Rafto skifte beite. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix Vis mer

- Ja, det er kona og jeg som har laget en boil-in-box, forteller Øyvind Rafto, best kjent som en tredjedel av humortrioen «Raske menn».

RISIKERER IKKE NOE: I følge Øyvind Rafto er oppfinnelsen med boil-in-box'n med på å redusere ris-ikoen for å brenne seg. Foto: Privat
RISIKERER IKKE NOE: I følge Øyvind Rafto er oppfinnelsen med boil-in-box'n med på å redusere ris-ikoen for å brenne seg. Foto: Privat Vis mer

Rafto har lenge grublet på hva han skulle gjøre etter «Raske menn». Nå mener han å ha funnet svaret. Og det handler om et patent på en ny riskoker.

Kort fortalt: Riskokeren settes oppi en annen kjele med vann. Den er laget av plast og har mange perforerte hull. Den er også utstyrt med hanker (se bilde), slik at det er enkelt å løfte den ut når risen har kokt ferdig.

Den kommer også med et lokk som du kan bruke som bordskåner når du skal servere den risen.

Innovasjonen begynte med at familien ofte brente seg på de langt mer kjente boil-in-bag'ene, forteller Rafto.

Da det kokte over for kona

- Late og giddaløse som vi er, brukte vi en masse boil-in-bager. De fleste kjenner jo godt til dem, forteller Rafto, og fortsetter med innlevelse om håndteringen av boil-in-bagene snudde opp ned på den ellers harmoniske tilværelsen i hjemmet.

- Det ble ofte et svært spetakkel ved middagstider. Vi holdt på med sakser og kniver for å få hull på de posene. Men, kona, klønete som hun er, banna og sverta fordi hun brant seg på de kokvarme posene hele tida.

SLIK KOKER DU RIS: Med dette enkle trikset slipper risen å enten bli for hard eller for myk. Og det helt uten ekstrautstyr! Fingertrikset funker på de aller fleste ristyper.Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

- Det er lov å si at kona er klønete?

- He-he … Ja, det er lov å si. Hun er litt klønete. Så tenkte vi: Dette må vi få en slutt på. Vi må finne en løsning.

- Ja, og hva skjedde så?

- Det underlige var at jeg allerede holdt på med å få patent på en annen idé.

- … en annen idé?

- Ja, en rengjøringsstrømpe.

- …?

- Ja, altså det begynte med at kona …

- … hun klønete?

- … tryna oppi vaskebøtta mens hun vaska …

- OK.

Ikke som fot i hose

- Ja, så ideen var å lage en rengjøringsstrømpe som tålte vann og som ville hindre deg fra å skli rundt - og tryne i bøtta.

- Kan det likne en gymsokk, kanskje?

- Ja, men prototypen var en gul oppvaskhanske som vi dro på foten. Etter noen forbedringer søkte vi patent. Og så ballet det på seg. Vi ville jo ha verden for våre (vaske)føtter, og dermed begynte søknadsprosessen i USA og Kina.

VASKEEKTE: Rengjøringsstrømpa begynte med en oppvaskhandske som man tar på seg som en sokk. Den ideen valgte Øyvind Rafto til slutt å skylle ut med badevannet.
VASKEEKTE: Rengjøringsstrømpa begynte med en oppvaskhandske som man tar på seg som en sokk. Den ideen valgte Øyvind Rafto til slutt å skylle ut med badevannet. Vis mer

- Alt var vasket og klart?

- Nettopp. Men, så begynte plutselig regningene å komme. De var i 50 000- og 100 000-kroners klassen. Og alt dette skjer egentlig mens jeg sitter på hotellrom og er på turné med «Raske menn».

- Så det fikk en rask slutt?

- Ja, vi måtte bare stoppe det. Men, det var mest fordi vi begynte å få mer tro på boil-in-box-ideen.

Når han sier vi, så mener han nå seg selv og Vegard Ertvaag.

- Han fant opp Hackit.

- Den dingsen som du hakker opp kjøttdeig med?

- Riktig. Han har solgt vanvittig av dem. Over en million. Selv har jeg tre stykker.

- Du bruker flere av gangen?

- Nei, jeg har en hjemme og en på hytta. Og den tredje tror jeg er i båten.

- Deg om det. Men, hva med boil-in-boxen?

- Ja, nå har vi altså kommet langt med en såkalt PCT-søknad, som bare betyr at den har potensialet for å bli et globalt patent.

Håper suksessen er i box

- Hvordan fungerer den?

- Jo, det så enkelt som at du setter boksen ned i en kjele, heller i ris og vann og koker ris som vanlig. Så løfter du opp boksen, lar det renne av og setter den på bordet.

- Og ingen brenner seg?

- Den er klønete-kone-trygg, barne-trygg og manne-trygg. I tillegg slipper du å måle opp vannet nøyaktig, så lenge du har vann nok. Og det er merket, selvsagt. Du kan også kjøpe billig ris, vi har sett at risen noen ganger koster omtrent en tiendedel av risen som du kjøper i boil-in-bags.

- Er det andre fordeler?

- For å være litt alvorlig, så har vi regnet på at vi kaster om lag 100 millioner boil-in-bag poser av plast i året. Det er mye plast. Og dessuten blir det mye matsvinn, fordi det er ofte er litt vrient å beregne mengde når man bruker de posene.

Professor: Ikke trua

- At denne kjøttdeig-saken solgte bra er ingen overraskelse. Kvernet kjøtt er blitt den mest sentrale middagsingrediensen. Det brukes til alt fra gryter til hamburger, kjøttkaker, pasta, taco, pizza og så videre. Altså det som virkelig har falt i smak hos dagens matforbrukere, sier forbruksforsker og matsosiolog Annechen Bahr Bugge.

RISIKALEBELT: Annechen Bahr Bugge mener det er en risk å ta med en riskoker, nå som så mange konkurrenter er på vei inn. Foto: OsloMet
RISIKALEBELT: Annechen Bahr Bugge mener det er en risk å ta med en riskoker, nå som så mange konkurrenter er på vei inn. Foto: OsloMet Vis mer

- Tror du dette blir en suksess?

- Nei, men hadde denne ris-saken kommet på 1990-tallet, hadde jeg hatt større tro på den, legger hun til.

- Hvorfor det?

- Den gang hadde poteten og norske matretter utrolig lav matkulturell status. Alt som var utenlandsk – og gjerne fra fjerne himmelstrøk – var eksotisk og spennende, sier hun og fortsetter:

- Det som gjør at jeg ikke har like stor tro på den nå er følgende: 1) økende interesse for norsk tradisjonsmat, råvarer og retter (lokalt og kortreist), 2) Relativt mange som er opptatt av å begrense inntaket av karbohydrater som ris, pasta og hvetemel 3) At det er en veldig økende andel som er opptatt av å ha et mer plantebasert kosthold.

- Er risen på vei ut?

- Risen har fått mange konkurrenter, for eksempel linser, bønner, erter – også bulgur, couscous og liknende.

- Og poteten?

- Det kan vel være at poteten også kan få en oppsving – den er både vegansk, allsidig, lokal, sunn, kortreist, klimavennlig og så videre, sier Bahr Bugge, men legger rask til følgende:

- Maskinparken i norske kjøkken er blitt stadig mer rikholdig. Bestselgeren de senere årene har vel vært stavmikseren. Den passer godt inn med våre preferanser og prioriteringer.

- Idealet er et mest mulig råvarebasert kosthold med ferske og friske ingredienser – i hverdagen befinner middagene seg gjerne midt imellom – stavmikseren er imidlertid en god løsning på dilemma mellom «dårlig tid» ,«få maten raskt på bordet» og ønsket om «middag laget mest mulig fra bunnen av», sier Bahr Bugge.

Kokken: - Kineserne klarer seg uten

- Jeg mener å ha blitt fortalt at en milliard kinesere har klart seg rimelig godt så langt, uten en slik riskokeboks, sier kokken Sebastian Myhre som står bak Fyr Bistronomi og Stallen i Oslo.

- Det er vanskelig å se for seg at verden ikke vil gå videre uten denne oppfinnelsen, sier han om nyvinningen.

- Når det er sagt, så er det sikkert noen som vil ha glede av det. Og forhåpentligvis er det til hjelp for alle de som pleier å svi risen. Så, da får vi bare håpe at de ikke smelter bag-in-boxen.

- OK, Rafto, la oss si at kokken og professoren tar feil, at dette blir en gigasuksess og du tjener (g)risemye, raske penger. Vil du da flytte til Bahamas og aldri jobbe mer?

- He-he … Om vi får tilbake pengene vi har brukt, er vi fornøyde, vi! Men, det er klart, Bahamas høres fint ut.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media