Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

- Nydelig! Men, ikke nok

Robinson og Fredag vurderte en tur på Narvesen etter restaurarantbesøket.

NORDISK KOREANSK: På restaurant Sonoma serverer de en blanding av koreansk og ny-nordisk mat.
NORDISK KOREANSK: På restaurant Sonoma serverer de en blanding av koreansk og ny-nordisk mat. Vis mer

- Er det Lilli Bendriss som sitter der borte? Eller er det en del av dekoren?

Robinson kikket over skuldra på Fredag.

- Nydelig! Men, ikke nok

– Tja, ikke lett å si. Jeg mener, ikke lett å se i denne belysningen, sa Fredag og myste gjennom det halvmørke lokalet. Mørke flater, brutt opp av pusset betong og dramatiske, skinnende gull- og messingfargede detaljer.

- Jo, omgivelsene kler den selverklærte clairvoyante tv-kjendisen, mente Robinson, og la til: - Og jeg vil nok tro at klientellet man sikter mot også vil føle seg hjemme her.

Nylig åpnet Sanoma i lokalene som før huset Mr. Bay på Tjuvholmen, bydelen i Oslo som kjemper en innbitt kamp mot Barcode om å tiltrekke seg hovedstadens finansfiff. Billig er det ikke, men prisene synes ikke ved første øyekast å være stivere enn ellers på disse kanter.

NYDELIG: Flere av rettene er fulltreffere, men likevel blir det ikke toppscore på Sonoma.
NYDELIG: Flere av rettene er fulltreffere, men likevel blir det ikke toppscore på Sonoma. Vis mer

- Hvis du ser bort fra at du må ut med 950 kroner for en porsjon wagyu-biff. Men det svindyre kjøttet fra etter sigende verdens edleste kvegrase, koster vel omtrent det samme andre steder, sa Fredag og slo av lommelykt-appen på mobiltelefonen, en nødvendighet hvis man ønsker å se hva menyen har å by på.

Så oppdaget Fredag lykkelig at den dyreste av menypakkene også inneholdt det edle kjøttet. Samt spicy tuna, en koreanskinspirert tartar og kongekrabbe med XO-smør. Dermed var valget greit.

Mens øynene vendte seg til den dunkle belysningen og ørene forsøkte å ignorere DJ-en som spilte elektronisk heismusikk, hygget Robinson og Fredag seg med hvert sitt glass tørr Riesling av typen Dreissigacker fra Rheinhessen, et ok valg som seinere skulle bli byttet ut med en rød Bordeaux av typen Chateau Les Grands Maréchaux.

- På hjemmesiden kaller de seg «Neo Nordic Korean & Social Dining». Det høres spennende ut, men hvis Social Dining betyr deleretter som ser rimelige ut, men som er så små at ingen blir ordentlig mette, blir jeg skuffa, sa Fredag.

BEKYMRA: Anmelderne var lenge bekymra for at porsjonene var for små.
BEKYMRA: Anmelderne var lenge bekymra for at porsjonene var for små. Vis mer

Starten, to ris-blinier med løyrom og rømme og en liten skål edamamebønner, var greit nok, men neste post på programmet var heldigvis mye mer enn det. Både tunfisken, servert med pisket eggehvite smaksatt med hvit soya, og oksetartaren, som kom med eggeplommekrem og kantareller, samt gjærede og tørkede tunfiskflak, holdt høyt nivå.

- Nydelig! sa Fredag. - Og jeg skulle gjerne spist mer av begge deler. Mye mer. Fordelt på to blir disse rettene nærmere en appetittvekker, enn en selvstendig rett.

Det samme gjaldt for kongekrabba, og nå begynte Robinson og Fredag å bli bekymret. Siden siste rett før dessert var waguy-biff, den mest eksklusive retten av dem alle, kom frykten for at de måtte runde av kvelden med ei pølse på Narvesen. Men til Robinson og Fredags lettelse, viste porsjonen seg å være overraskende raus. Men smaken, hvordan var det med den?

- Hvis dette er ekte vare har kjøkkenet vært usedvanlig uheldig, for dette smaker helt ordinær, skivet, tørr oksefilet, sa Fredag.

- Det som kjennetegner waguy er det fine nettverket av fett, som gjør det både smaksrikt og saftig. Enten bør noen på kjøkkenet ta en alvorsprat med leverandøren, eller så bør de korrigere menyen, fastslo Robinson.

At tilbehøret var en nesten komisk liten skål med ris, og en ditto med nordic kimchi – som minnet mer om svensk kålsalat enn den koreanske nasjonalretten – gjorde ikke saken bedre. Etter dette ville det meste oppleves som en opptur. Og det gjorde sjokoladeparfaiten med rømmeis og peanøttpralin. Salt, søtt og passe mektig.

- Ingen tvil om at kokkene kan sine ting. Men konkurransen er knivskarp innen restaurantbransjen. Selv ikke folk med representasjonskonto liker å gå sultne hjem. Nå, blir det en tur på Narvesen?

Robinson så spørrende på Fredag, som ristet på hodet.

- Men se ikke bort fra at jeg lager meg litt nattmat om noen timer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media