MINDRE RØDT KJØTT: Et bærekraftig kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, ifølge rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring som ble lagt frem på tirsdag denne uken. (Foto: Timolina / Shutterstock / NTB scanpix)
MINDRE RØDT KJØTT: Et bærekraftig kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, ifølge rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring som ble lagt frem på tirsdag denne uken. (Foto: Timolina / Shutterstock / NTB scanpix)Vis mer

Bærekraftige kostråd

Nye kostholdsråd: - Dette bør være spikeren i kista for MatPrat

Ny forskning viser maten som skal redde Norge.

(Dagbladet): - Endelig har vi fått dette svart på hvitt, jubler Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Kommentaren knytter seg til den ferske rapporten hvor kostrådene har blitt vurdert ut fra bærekraftsaspekter for første gang. Rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring viser nemlig stort samsvar mellom det å spise i tråd med de offisielle kostrådene og det å spise bærekraftig.

Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.

- Vi vet at mange er opptatt av at maten vi spiser er bærekraftig. Denne rapporten gir oss noen nye perspektiver. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for helse og trivsel. Det er også bærekraftig, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Øien mener det er flott at dagens gjeldende kostråd også er bærekraftige:

TAR MED RÅDENE VIDERE: Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, synes det er flott med bærekraftige kostråd. (Foto: Helsedirektoratet)
TAR MED RÅDENE VIDERE: Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, synes det er flott med bærekraftige kostråd. (Foto: Helsedirektoratet) Vis mer

- Så det vi tenker nå, er hvordan vi skal ta dette med inn i videre arbeid med kostrådene vi utarbeider til befolkningen. De må revideres med jevne mellomrom.

- Nå skal vi lese rapporten grundig og diskutere hvordan vi tar dette videre inn i arbeidet med kostrådene. Vi ser det som naturlig at det på sikt bør bli blir enklere for folk å ta både sunne og bærekraftige valg, avslutter Øien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sunt er bærekraftig

Det viktigste med rapporten, er at det er overraskende stort overlapp med det å spise sunt og å spise bærekraftig, mener Helle Margrete Meltzer, som selv har vært med på sammenfatninger av de 12 rådene som ble fremlagt denne uka.

- Med bærekraftdimensjonen inne, får vi understreket viktigheten av å spise lavt i næringskjeden. Det betyr enda mer frukt, grønt, belgvekster og fullkorn, enn de nåværende kostholdsrådene legger opp til. Og så understreker de forsiktigheten med å spise rødt kjøtt, da særlig fra storfe.

- Skuffet over nordmenns kjøttforbruk

Maren Aschehoug Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet synes det er bra med kostholdsråd.

- Hva vi spiser er veldig viktig i et miljøperspektiv. Fotavtrykket fra maten vi spiser er stort, med utslipp av klimagasser fra produksjon, transport og emballasje, men også stort forbruk av areal, matjord, vann og sprøytemidler, sier hun.

BRA MED KLIMATILTAK: Hva vi spiser har mye å si for miljøet, mener Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet. (Foto: Privat)
BRA MED KLIMATILTAK: Hva vi spiser har mye å si for miljøet, mener Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet. (Foto: Privat) Vis mer

Hun mener at et variert kosthold med fokus på mer frukt, bær og grønnsaker og mindre kjøtt, er et av de viktigste klimatiltakene enkeltpersoner kan gjøre.

- Spis lokalt om det er mulig og spis etter sesong. Vi er skuffet over at kjøttforbruket per person i Norge ser ut til å øke, sier Esmark.

I 2016 spiste hver nordmann i gjennomsnitt 14,8 kilo storfekjøtt, ifølge NIBIO, basert på tall fra Nortura Totalmarked og beregnet på oppdrag fra Animalia.

Beregnet reelt kjøttforbruk kg/person2013201420152016
Storfe13,613,514,814,8
Sau/lam3,53,53,43,3
Viltkjøtt1,21,21,11,2
Svinekjøtt20,321,021,421,2
Fjørfekjøtt10,310,09,39,9

- Kostholdsrådene bør også følges opp med politiske virkemidler. Grønn skattekommisjon anbefaler at man ser på en kjøttavgift, noe vi støtter. Og rådene bør følges opp i landbrukspolitikken, slik at støtteordninger innrettes mot produksjon av mat som er bra både for helsa og miljøet, sier hun.

- Spikeren i kista for MatPrat

Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender er enig med Esmark i at regjeringen må ta tak i dette - og det raskt.

- Dette bør legge sterke føringer på regjeringens politikk. De bør komme på banen ved å kutte moms på frukt, grønt og vegetarmat, og innføre full moms på kjøtt, sier hun.

- Vi bør også vi få på plass en lov om god handelsskikk som forbyr butikkene å selge kjøtt med tap, og som sikrer bøndene en ordentlig pris på maten de produserer, legger Riise til.

Hun mener at dette bør være spikeren i kista for Opplysningskontoret for egg og kjøtt, best kjent som MatPrat.

MER FRUKT OG GRØNT: Aller helst bør man spise nordiskproduserte grønnsaker, heter det i rapporten til Nasjonalt råd for ernæring. (Foto: Markus Spiske / Shutterstock / NTB scanpix)
MER FRUKT OG GRØNT: Aller helst bør man spise nordiskproduserte grønnsaker, heter det i rapporten til Nasjonalt råd for ernæring. (Foto: Markus Spiske / Shutterstock / NTB scanpix) Vis mer

- Det bør erstattes av et mer nøytralt kontor som gir oppskrifter og informasjon basert på helse og bærekraft, ikke med hensikt å selge mest mulig kjøtt, sier hun.

Lang prosess

Kommunikasjonssjef i MatPrat, Anja Johansen, forteller at MatPrat er 100 prosent finansiert av norske egg- og kjøttproduserende bønder, og ikke er et offentlig organ.

- Vi tilbyr den norske forbrukeren et bredt spekter av oppskrifter knyttet til alle typer råvarer, i tillegg til egg og kjøtt. I tillegg bidrar vi også med veiledning og matkunnskap basert på de offentlige kostrådene, sier hun.

Johansen tror ikke at de nye rådene om mindre kjøtt i Ola Nordmanns kosthold betyr at MatPrats tid er over.

- Seminaret i går var en presentasjon fra arbeidsgruppen som vurderer hvorvidt bærekrafthensyn skal tas med inn i det langsiktige arbeidet med å tilpasse fremtidige kostråd. Dette er en lang prosess som trolig vil ta flere år, og vi forholder oss til enhver tid til de gjeldende kostrådene.

- Må spise det vi kan produsere i Norge

Som arbeidsgruppen i Nasjonalt råd for ernæring påpekte i går, er selvforsyning og norsk matproduksjon viktig.

- Bærekraftvurderingene må derfor ta utgangspunkt i dagens norske rammebetingelser og produksjonsmetoder. Egg- og kjøttbransjen stiller seg bak dette synet, sier Johansen.

Det betyr, ifølge Johansen, at et bærekraftig kosthold må ta utgangspunkt i de tilgjengelige ressursene for matproduksjon.

Anja Johansen, kommunikasjonssjef i MatPrat. (Foto: MatPrat)
Anja Johansen, kommunikasjonssjef i MatPrat. (Foto: MatPrat) Vis mer

- Norge har svært lite dyrkbar mark, kun tre prosent av samlet areal, og det meste av dette er best egnet til å dyrke gras og fôr til husdyr på, sier Johansen, og presiserer:

- Dersom vi skal være mest mulig selvforsynte, må vi spise det vi kan produsere i Norge, som egg og kjøtt fra husdyr, fisk og noe frukt og grønt.

- Endelig er Norge på banen

Meltzer i Folkehelseinstituttet forteller til Dagbladet at de er stolte av at Norge endelig har fått bærekraftdimensjonen inn i kostholdsråddebatten.

- Sverige ligger mange år foran oss i prosessen, Finland også, mens Norge, Danmark og Island har ligget litt etter. Nå er vi på banen for alvor, selv om det er noen skritt til å gå for å få det helt i mål og for å konkretisere det ovenfor forbrukerne, sier hun.

Mye matsvinn

- Hvordan kan enkle grep i hverdagen utgjøre en bærekraftig forskjell?

- Den gjennomsnittlige forbrukeren kan være med ved å ha enda større bevissthet rundt forbruket sitt enn tidligere, spesielt med fokus på matsvinn. Hver femte bærepose med mat kastes. Her kan mye gjøres, mener Meltzer.

- I tillegg er det mange som allerede er påpasselig med hvor mye kjøtt de spiser. Vi ser vegan- og vegetarbølgen som er over oss nå, som tyder på mye vilje og engasjement. Men det er viktig å understreke at det å droppe kjøtt og fisk uten å vite noe særlig om ernæring er bekymringsfullt. Man kan være usunn ved å være veganer, for eksempel ved å bare spise pasta, pannekaker og sjokolade. Man skal kunne litt om ernæring.

MINDRE MATSVINN: Mye kan gjøres når det gjelder matsvinn. Kast mindre, mener Helle Margrete Meltzer i Folkehelseinstituttet. (Foto: Fhi)
MINDRE MATSVINN: Mye kan gjøres når det gjelder matsvinn. Kast mindre, mener Helle Margrete Meltzer i Folkehelseinstituttet. (Foto: Fhi) Vis mer

Meltzer oppsummerer at det viktigste å huske på for å være mer bærekraftig, er:

Mindre matsvinn, noe mindre kjøtt, mer fullkorn, frukt, bær og grønnsaker. Aller helst nordisk produserte.

- Ja til små porsjoner

Esmark i Naturvernforbundet kjenner seg igjen i problemet med matsvinn, men savner også et råd om å spise små porsjoner, og heller forsyne seg mange ganger.

- Matsvinn er et enormt miljøproblem og helsemessig anbefales det å spise mindre porsjoner og heller litt oftere. Det burde vært med i rådene at man ikke lager mer mat enn man greier å spise, mener hun.

Esmark legger til at rådet om å bevege oss mer er kjempeviktig.

- Vi må bevege oss mer, men det krever også at lokalpolitikere legger til rette så vi har gode muligheter til å gå til jobben, sykle til skolen og gå til tog eller buss, sier hun.

- Og at det er fine og lett tilgjengelige uteområder alle steder. Små parker, skogholt, bymarker og grøntområder må få et langt strerkere vern. Det er viktig for folks helse, trivsel og for miljøet.