BILDETEKST: Helsedirektoratets nye chatbot skal gi umiddelbar støtte og motivasjon når røyksuget kommer for dem som vil slutte med røyk eller snus i «Stopptober». Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
BILDETEKST: Helsedirektoratets nye chatbot skal gi umiddelbar støtte og motivasjon når røyksuget kommer for dem som vil slutte med røyk eller snus i «Stopptober». Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Usunt kosthold og røyking gir størst dødsrisiko:

Nytt grep skal gjøre Norge tobakksfritt

Ny teknologi skal få røykere til å slutte.

For rundt 40 år siden røykte 42 prosent av den norske befolkningen. I dag rapporterer Statistisk Sentralbyrå om 11 prosent dagligrøykere i Norge. Det er for mange, mener Helsedirektoratet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at levealderen øker, men at 53 prosent av alle dødsfall skyldes livsstil. De hyppigste risikofaktorene er røyking, usunt kosthold, høyt blodtrykk og rusmidler.

Den nye kampanjen «Stopptober» skal motivere folk til å slutte med røyk og snus, og ble lansert av helsedirektør Bjørn Guldvog torsdag 27. september.

- Målet om en tobakksfri generasjon krever at vi alle, organisasjoner, myndigheter og samfunn, står sammen, sa president i Legeforeningen Marit Hermansen under Helsedirektoratets lansering.

Ny teknologi skal gi røykeslutt

Målet med Stopptober-kampanjen er å motivere dem som røyker og snuser til å gjøre et slutteforsøk i oktober.

Kommer du deg gjennom de 28 første dagene uten røyk, har du fem ganger så stor sjanse for å lykkes i å slutte for godt.

Stopptober har vært arrangert i England siden 2012 og mer enn en million har gjort et slutteforsøk i oktober disse årene. Flere andre land har tatt konseptet med en sluttmåned i bruk, blant andre Nederland, New Zealand og Frankrike.

Helsedirektør Bjørn Guldvog.
Helsedirektør Bjørn Guldvog. Vis mer

- Det kan være enklere å slutte hvis du føler at du tar del i noe større enn deg selv. Derfor er Stopptober utformet som en masseoppfordring. Vi ønsker å inspirere til å slutte i fellesskap, og at omgivelsene skal støtte dem som ønsker å slutte, sier helsedirektør Guldvog.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han håper den nye chatbot'en som man bruke til både snus- og røykeslutt vil hjelpe mange gjennom de viktige, og for mange vanskelige, første ukene.

- Slutta-bot'en kan gi umiddelbar støtte og praktiske tips når man trenger det som mest. Daglige oppmuntringer vil forhåpentligvis også motivere brukerne, sier Guldvog.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.
Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen. Vis mer

Tobakksfritt innen 2025

Generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel er positiv til sluttekampanjen.

- Alle små og store grep i kampen om røykeslutt hjelper. Det vet vi. Forbud mot å røyke på serveringssteder, grafiske elementer på forpakningen og prisøkning er eksempler på tiltak som har bidratt til et lavere antall røykere i Norge. Stopptober og chat'boten er store steg som vil kunne hjelpe mange med å slutte - en gang for alle, sier hun.

På en annen side påpeker Ryel at røykeplaster- og tyggegummi bør bli gratis.

- Vi har fortsatt en vei å gå og mye kan forenkles for å gjøre det lettere for den som vil slutte å røyke. For mange er terskelen høy for å ta det store steget, og da gjelder det å ha alle mulige hjelpeapparater tilgjengelig rundt seg. Vi bruker telefonen vår til alt, så hvorfor ikke også som en hjelper på veien mot røykeslutt? Målet er tobakksfritt samfunn i en nær framtid. Helst innen 2025, sier hun.

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, forteller at helsemyndighetene er på lag med alle som ønsker å slutte.

Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Vis mer

- Vi må gi folk de hjelpemidlene som trengs for å klare å slutte å røyke, og vi må spille på lag. Å fokusere ekstra på røykeslutt i oktober er supert, men kampen pågår hele året. Jo flere ganger du prøver å slutte, desto større sannsynlighet er det for at du lykkes, sier hun.

Hjelpsom nettprat

En av funksjonene i Slutta-bot'en på Facebook Messenger er at man når som helst kan skrive inn SOS og få praktiske råd hvis man har sug og kanskje har lyst å gi opp hele røykeslutten.

Ordet chatbot er satt sammen av to ord. «Chat» som betyr nettprat og «bot» som i robot. I denne sammenhengen er robot kunstig intelligens. En chatbot er enkelt forklart et dataprogram som mennesker kan ha dialog med, skriftlig eller muntlig. Det er en slags nettpratrobot. Slutta-chatbot'en «bor» på Facebook Messenger.

Kunstig intelligens

I Messenger-innboksen til seniorforsker i SINTEF, Asbjørn Følstad, finner vi så å si bare ulike chat-bots. En av dem er «Slutta».

- Det geniale med denne type hjelpemiddel når du prøver å avvenne deg en dårlig vane eller avhengighet, er at roboten alltid støtter deg. Du kan få hjelp og støtte akkurat når du trenger det, sier han.

Seniorforsker i SINTEF Asbjørn Følstad.
Seniorforsker i SINTEF Asbjørn Følstad. Vis mer

I Norge er store deler av befolkningen på Facebook Messenger daglig. Der er det også lagt ut hundretusenvis av chatbots – noen riktig gode, selv om de fleste nok er til lite nytte eller glede. Stadig flere norske bedrifter bruker chatbots til å svare på enkle spørsmål og henvendelser fra kunder.

- Mange chatbots er svært enkle, og er programmert til å reagere på bestemte nøkkelord. Andre bruker avansert kunstig intelligens til å tolke- og gi respons på det du sier. Dialogen med en chatbot kan være ganske lik den du har med andre mennesker, som kan gi brukeren en annen og kanskje bedre opplevelse enn den mer mekaniske dialogen vi ellers har med dataprogrammer, sier Følstad.

Likevel har chatbots noen utfordringer, og du kan komme til å oppleve at roboten ikke forstår hva du er ute etter.

- Men en døgnåpen støtte med positive ord kan komme godt med når du skal slutte å røyke, spise sunnere eller bare vil få motivasjon til noe, sier han.

Rundt en tredel av befolkningen sier at de har brukt chatbots noen får ganger, viser en ny spørreundersøkelse Respons har gjort for Helsedirektoratet. Det er flere i de yngre aldergruppene (16-34 år) som har prøvd chatbots på en nettside eller på en meldingstjeneste, enn i de eldre (45-65 år). 43 prosent svarer at de aldri har brukt chatbots.

- ­Vi er ganske tidlig ute med å prøve ut chatbot, men det er viktig for å oss å teste ut nye verktøy i forebygging, avslutter Bjørn Guldvog.