Innfører plastregler når bransjen er klar:

Nytt plastforbud: - Et paradoks

- Jeg håper ikke Elvestuen somler like mye med å innføre plastforbudet, sier miljøbyråden i Oslo.

NYTT FORBUD: Klima- og miljøminister Ola Elvestuens nye regler er på etterskudd, mener MDG. Foto: Scanpix
NYTT FORBUD: Klima- og miljøminister Ola Elvestuens nye regler er på etterskudd, mener MDG. Foto: ScanpixVis mer

- Disse gjenstandene er det ingen grunn til å ha i plast. Derfor vil vi forby det, og prøve å få et forbud på det før neste sommer.

Det sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NRK under strandryddingsaksjonen sist lørdag. Men, nå forteller de store dagligvarekjedene at de for lengst er i gang med å fase ut plastproduktene som Elvestuen nevner:

PLAST I HAVET: Bildet er tatt under en aksjon i april hvor surfere i Wales plukket søppel fra havet. Foto: Scanpix/Pa Photos
PLAST I HAVET: Bildet er tatt under en aksjon i april hvor surfere i Wales plukket søppel fra havet. Foto: Scanpix/Pa Photos Vis mer
  • Plastbestikk
  • Tallerkener i plast
  • Plastsugerør
  • Spisepinner i plast
  • Q-tips i plast
  • Rørepinner i plast

Umiddelbart etter miljøministerens utspill kom en samlet bransje på banen. De kunne fortelle at de for lengst hadde tatt grep om plasten:

- Vi ønsker ikke å bidra til at plast flyter rundt på stranda og i parken. Vi tar vår del av ansvaret og fjerner engangsartikler i plast på typiske piknik-produkter, og erstatter med bedre alternativer, sier Erik Halstensen, miljøansvarlig i Meny. Resten av dagligvarebransjen gjør samme grep (se lenger ned i saken).

VIL BIDRA: Erik Halstensen i Meny forteller at kjeden er langt foran ministerens lover. Foto: Meny
VIL BIDRA: Erik Halstensen i Meny forteller at kjeden er langt foran ministerens lover. Foto: Meny Vis mer

Når Miljødirektoratet nå får i oppdrag å utarbeide plastforskriften, ser det ut til at dagligvarebransjen er foran de politiske virkemidlene. Forskriften forventes ferdig i 2020 med innføring i 2021.

- Det er et paradoks at næringslivet har handlet, mens regjeringen har somlet. Nå håper jeg ikke Elvestuen somler like mye med å innføre plastforbudet, sier Oslos miljøbyråd og nasjonal talsperson for De Grønne, Arild Hermstad.

PARADOKS: Aril Hermstad (MDG) mener regjeringen har somlet med plastforbudet. Foto: MDG
PARADOKS: Aril Hermstad (MDG) mener regjeringen har somlet med plastforbudet. Foto: MDG Vis mer

- Hvert eneste minutt havner om lag 15 tonn plast opp i havet. Verden drukner i plast. Om vi ikke gjør noe vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

- Han bør også øke ambisjonsnivået: hvorfor ikke gjøre Norge til verdens første land som kutter helt ut unødig engangsplast?, spør han retorisk.

- Å forby noen typer unødvendig engangsplast innen to år er jo for rakketfart å regne fra en regjering hvor den generelle holdningen er å vente på EU-byråkratene, framfor å vise handlekraft selv, sier Hermstad til Dagbladet.

- Regler tar tid

Elvestuen mener reglene likevel er viktige:

- Jeg er veldig glad for at de store kjedene frivillig faser ut engangsplasten allerede nå. Noe av det første jeg gjorde som statsråd var å invitere næringslivet og kjedene til dialog, nettopp for å utfordre dem på hva de kunne gjøre selv, for å bli kvitt unødvendig engangsplast raskest mulig. Den utfordringen har de tatt på strak arm, sier han til Dagbladet.

TAR TID: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen understreker at det tar tid å utforme nye regler. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
TAR TID: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen understreker at det tar tid å utforme nye regler. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

- Det tar alltid tid å utforme nye lover og regler, så den frivillige innsatsen fra kjedene har vært viktig for å komme raskt i gang. Regelverket vil likevel ha stor betydning, fordi det omfatter alle, også de som ikke har gått foran.

Meny fjerner verstinger

Meny forteller at pakninger med sugerør og bestikk i plast er erstattet med henholdsvis papp og nedbrytbart tre, noe som betyr en årlig plastreduksjon på elleve tonn. Plastfilmen på papptallerkener er erstattet med vannbasert lakk. I ferskvaredisken og salatbaren er det nå trebestikk og pappbegre som gjelder, med noen få unntak som fortsatt krever plastboks.

- Samtidig som vi fjerner plastforsøplings-verstinger, må vi fortsette å oppmuntre kundene til å ta med seg søpla si, samt gi dem informasjon om hvordan de skal kaste avfallet slik at vi oppnår høyest mulig grad av gjenvinning, sier Halstensen.

UT MED PLAST: Såkalt engangsplast er på vei ut og vil erstattes med nedbrytbare produkter.
UT MED PLAST: Såkalt engangsplast er på vei ut og vil erstattes med nedbrytbare produkter. Vis mer

Også Kiwi går bort fra plast:

- Engangsbestikk av plast og plastsugerør er snart historie i alle våre 671 butikker. Fra nå av er det mer bærekraftige materialer som gjelder, heter det i en pressemelding fra Kiwi.

Butikk-kjeden forteller at plastbestikket er byttet ut med skjeer, kniver og gafler i tre og at plastsugerørene har blitt erstattet av papirsugerør.

Kiwis målsetting er å kutte 200 tonn unødvendig plast fra frukt- og grøntavdelingen innen 2020 - og melder at de er foran skjema og vil nå dette i sommer.

Coop: Glad man løser problemer sammen

- Forslaget fra regjeringen er helt i tråd med det arbeidet vi allerede er godt i gang med i Extra og Coop, og et forslag vi heier på, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge.

HEIER: Harald Kristiansen i Coop heier på regjeringens plastforslag. Foto: Coop
HEIER: Harald Kristiansen i Coop heier på regjeringens plastforslag. Foto: Coop Vis mer

Coop forteller at de er glade for at hele dagligvarebransjen og andre aktører nå går sammen for å fase ut engangsplastproduktene.

- Plastforsøplingsproblemet er gigantisk, og alle må jobbe sammen om dette, fortsetter Kristiansen.

Ministeren: Setter ned en arbeidsgruppe

- Bør ikke politikken være førende og ligge foran bransjen?

- Forbud tar vi i bruk der andre virkemidler ikke er effektive. Det er bare en fordel at de store kjedene ligger i forkant av regelverket, det vil gjøre tilpasningen til forbudet smidigere for alle parter. Samtidig ser vi at for å bli helt kvitt den unødvendige engangsplasten, så må vi ha et forbud som omfatter flere enn de store kjedene, sier Elvestuen.

- Kan vi vente tøffere krav til bransjen om bruk av plast i emballering enn det vi hittil har sett? Vil vi for eksempel se en bevegelse mot bruk av mer fiber og tekstil?

- Det er grunn til å forvente strengere regler for engangsgplast, generelt. Samtidig er det viktig å sørge for at engangsplast ikke erstattes av materialer med andre negative miljøkonsekvenser.

- Hvordan jobber dere med dette?

- Jeg setter i disse dager ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra næringslivet, arbeidstakerorganisasjonene og miljøorganisasjoner som skal vurdere hvilke tiltak som kan settes i gang, utover de forbudene jeg allerede har signalisert kommer. Gruppen skal også se på hvilke produkter plast som kan erstattes av andre, mer miljøvennlige materialer.

MGD mener man bør ha høye forventninger til plastreglene - når de endelig skal tre i kraft.

- Lovforslaget må ta plastproblemet ved roten. De Grønne mener regjeringen bør sette som mål å fase ut, ikke bare engangsplast, men all miljøskadelig plast innen 2024. Dette bør inkludere utfasing av mikroplast fra for eksempel kunstgressbaner. Her er Elvestuen langt på etterskudd, mener Hermstad.

Norsk forskningsprosjekt vil redusere plastbruk

Samtidig som bransjen og det politiske systemet er i bevegelse kommer det nyheter om et nytt norsk forskningsprosjekt som skal redusere plastbruk. Det har fått navnet ReducePack og skal ledes av seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

VIL FINNE LØSNINGER: Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen leder arbeidet med å forske fram alternativer til plast. Foto: Nofima
VIL FINNE LØSNINGER: Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen leder arbeidet med å forske fram alternativer til plast. Foto: Nofima Vis mer

- Vi ønsker å finne løsninger som gjør det mulig å redusere plastbruken, sørge for mer gjenvinnbare materialer i matemballasje, og samtidig sikre at maten beholder både kvaliteten og holdbarheten, sier Pettersen i en pressemelding.

- Mange frukt- og grøntprodukter kan godt pakkes i fiberemballasje istedenfor i plast, samtidig er det viktig der produktene må pakkes i plast at det benyttes en plast som er materialgjenvinnbar og at det ikke brukes med emballasjemateriale enn nødvendig, sier Thomas Eie. Han jobber i BAMA som også står som eier av forskningsprosjektet.