Live-published photos and videos via Shootitlive

Robinson & Fredag-anmeldelse av Mangelsgården

Nytt spisested midt i Oslo: Innfrir!

Fiffig på fattighuset. Mangelsgården treffer fint med sin folkelige vri på det nordiske kjøkkenet, men lar litt vel mye være opp til gjestene.

Flere spennende steder har poppet opp i det som lenge var en nedslitt og forglemmelig del av Storgata i Oslo. Det siste, Mangelsgården, ligger inne i borggården som allerede huser barene Gåsa og Misfornøyelsesbaren.

Nytt spisested midt i Oslo: Innfrir!

Da Robinson og Fredag trådte inn i de hjemmekoselige lokalene, ble de møtt av Pet Shop Boys på stereoanlegget, og en stram lukt.

En kikk på menyen ga svaret: Odøren fra «Ukens smelte-ost» i racletten fylte hele lokalet.

Det kan spores en viss ydmykhet i råvareutvalget – her er sik, kål og høne, bratwurst og svinelabber – en slags folkelig grunnmur rundt måltidet. Muligens et slags nikk til lokalenes forhistorie som dårehus og fattighus. I tillegg er det meningen at man skal dele rettene.

Robinson og Fredag var sultne og gikk for en stor meny som skulle ta dem innom brorparten av spisekartet.

MANGELVARE: Maten som serveres på Mangelgården har solide røtter til en svunnen tid, men godt er det.
MANGELVARE: Maten som serveres på Mangelgården har solide røtter til en svunnen tid, men godt er det. Vis mer

Det begynte med raket sikrogn med hellekaker og rømme, med finhakket rødløk og reven pepperrot. Ingrediensene kommer i hvert sitt glass, og det er opp til gjestene å balansere de kraftige smakene opp på de små og delikate hellekakene.

- Ulempen med å la gjestene komponere rettene selv, er at det ikke nødvendigvis blir velkomponert, sukket Robinson.

- Godt er dette likevel, sa Fredag.

En svinelabbpostei som ble servert samtidig var god, men forglemmelig. Deretter kom biff tartar på bordet – nærmest en pensumrett i det nye restaurantoslo.

Og Mangelsgårdens tartar, med skjørost og grillet svartkål besto testen.

- Men jeg synes ikke skjørosten tilfører all verden her, sa Fredag.

MANGLER INGENTING: På Mangelgården var det ikke mye å sette fingeren på når Robinson og Fredag hadde spist seg gjennom nesten hele menyen.
MANGLER INGENTING: På Mangelgården var det ikke mye å sette fingeren på når Robinson og Fredag hadde spist seg gjennom nesten hele menyen. Vis mer

Så langt hadde den hyggelige vinkelneren insistert på champagne i glassene, noe som hadde fungert flott hele veien. Til de neste rettene fikk de en hvit Priorat, som etter litt tid i glasset kom fint til sin rett.

Kål og høne, med sprøstekt høneskinn, kom med en lun hønsebuljong i en kopp ved siden av. En original og sjarmerende rett.

Piroger med blomkål og traktkantareller var nok et høydepunkt, der en tykk saus på Västerbottensost og soppkraft ga retten dybde.

Så kom et lite hvileskjær. Torsk med kokte poteter og kapers var presist, perfekt varmebehandlet, men litt uinspirert.

Siste rett, lammeribbe med saus av vinterepler, var en kjøttfest av en finale, der de store kjøttstykkene ikke fikk følge av annet enn en eplechutney. Sprøtt fett og mørt kjøtt klarte hovedrollen alene.

En litt for anonym dessert – ei skål med is, eplesorbé og havrecrumble – fikk heldigvis hjelp av et drops av en Riesling i glasset.

Med unntak av et farlig vaklevorent bord, hadde Robinson og Fredag kost seg stort.

- Når gulvene er 400 år gamle, må man akseptere at bordet står litt ustøtt, sa Robinson.

- I alle fall så lenge de leverer såpass støtt på kjøkkenet.